Taktikken å fremstå som perfekt famileliv

[AnonymBruker]

Alle familier fremstår som perfekte. 

Hvordan samarbeider dere til å utgi det beste til omgivelsene?

 

Anonymkode: 4aa21...dd7

[AnonymBruker]

Vel, eksen min var flink til å lyve for seg selv og andre. 

Anonymkode: 428e0...95b

[AnonymBruker]

Vi gjør ikke det. Hvorfor skulle vi det? Jeg hater perfekt! Jeg elsker ekte 😊 Vennene våre liker jeg også godt fordi de er folkelige og ekte. Jeg føler meg ukomfortable rundt "perfekte" fasadefolk. Føler at jeg ikke kommer innpå dem. "Hvordan har du det?" "Jo, takk, bare bra". Og så aner man ikke om de egentlig har det helt forferdelig før de plutselig knekker sammen.

Anonymkode: ed4a3...542

[AnonymBruker]

Alle fremstår da ikke som perfekte, synes tvert imot de fleste er åpne om problemer i hverdagen.

Ikke at de forteller hele omverdenen om hver minst ting de sliter med eller krangler om, jeg synes du krever mye om alle skal løfte på dyna og fortelle alle som vil høre at de har forbruksgjeld, alkoholproblemer og at mannen ikke har fått en ereksjon med kona siden 2007 men runker masse til porno. Det har ikke bare med fasade å gjøre, men at noe er privat. 

Men opplever lite rosenrøde historier og mer hverdagslige.

Noen forteller kun om det rosenrøde da, da går jo kanskje ironisk nok noen alarmer av, så de oppnår motsatt av det jeg antar var hensikten. Jeg har vel dårlig erfaring med et par jeg jobbet med, hvor alle visste mannen var utro med alle han kunne (prøvde seg på meg også), imens kona ikke kunne slutte å skryte av hvor fantastisk ektemann hun hadde (og hun måtte ha visst).

Anonymkode: d124f...dc5

[AnonymBruker]

Jeg har heller ikke inntrykk av at perfekt fasade er så viktig,  men så har jeg en ganske god evne til å stille de rette spørsmålene, og invitere folk inn i samtale. Å poste positive ting på sosiale medier kan kanskje være en nødvendig overlevelsesstrategi, for å minne seg selv på det som er bra. 

Anonymkode: 50cff...0a6

[AnonymBruker]

Når folk fremstår som veldig perfekte og skrytete, så blir jeg litt sånn selv, man smalltalker jo ikke slik:

Person a) "Vi var i Miami i høstferien, SÅÅ DEILIG!, drar alltid dit, men ønsker å være litt mer i California også, men får så dårlig samvittighet for det nyoppussede landstedet på Sørlandet som vi ikke får brukt".
Person B (meg): "Vi har ikke råd til hytte eller å reise noe sted i overskuelig fremtid, var to dager hos svigers i høstferien og det var bare kjipt og gruer meg til jul. Nå gjorde du meg deppa og misunnelig"  

Nei, person B sier: "Høres deilig ut! Kunne ønske vi hadde fått til en Florida-tur snart. Var bare hos familie i høstferien, men det var fint å kunne møtes igjen."  

Hvis A) derimot sier: " var i USA i høstferien, det var langt, dyrt og stress, vi er uenige om det er verdt det, jeg skulle ønske vi hadde valgt å være på hytta og jobbet der med noe oppussing vi holder på med i stedet", sier kanskje B): "Å, men fint at dere har mulighet til å reise da, det har ikke vi. Hytte har vi heller ikke, men vi kan heldigvis besøke familie og slikt i feriene, selvom akkurat svigersbesøket i høstferien var litt så-som-så. men sånn er det, fint å kunne møtes i hvertfall".

  

Anonymkode: 91db5...c80

[Embla82]

Som flere nevner over her så er det ikke alle som er opptatt av fasade. Jeg liker å omgås ekte folk så er det selv. Om fasadefolk ser ned på det så er det ikke farlig i det hele tatt, for det er ikke dem jeg ønsker å bruke tiden min på. 

Andres idyll trenger ikke være min lykke. Mange elsker å være på hytta og jeg kan glede meg på deres vegne, men for vår del så hadde hytte vært mest stress. Vi er ikke så glad i å bruke tid på vedlikehold av bolig, så en er nok. Og vi liker å være med på ting som skjer, null behov for å dra et sted hvor det ikke skjer noe. Og så får vi fint hyttestemning hjemme når vi vil, dempet belysning og puslespill for hele familien. 

Det samme med reising. Jeg er egentlig glad i det, og vi gjorde det mye før vi fikk barn. Men nå i småbarnstiden og med hund på slep synes vi det er herlig med korte bilturer og å besøke familie. Jeg kan både glede meg over at andre koser seg med sydentur og samtidig være glad det ikke er oss i år. 

Når vi inviterer folk på besøk tenker jeg at det er fint at det ser ut som det bor folk her, så trenger ikke de som er på besøk å stresse med at alt skal være perfekt når de inviterer heller. 

Vi har tre barn som alle stort sett oppfører seg temmelig eksemplarisk når de er på bortebane. Får en del kommentarer på det, og da passer jeg på å nevne at det ikke alltid er sånn hjemme, at vi har våre kamper selv om det ikke ser sånn ut her og nå. 

Men jeg tror at for å være trygg nok til å være ekte på utsiden så må man være trygg på det man har. Jeg er veldig fornøyd med både familien min og hvor vi bor, selv om ingenting av det er perfekt på noen måte. Det føles riktig for meg. Da er det lett å stå for hele greia. Jeg tror perfekt fasade er viktigst for dem som egentlig er litt usikker på seg selv og valgene man har tatt. 

Endret 5. november 2021 av Embla82

[AnonymBruker]

Ingen faste her, bare deler ikke våre utfordringer overalt. 

Anonymkode: 5e3f2...0bf