Har du blitt gravid uten at partneren visste du prøvde å bli gravid?

[AnonymBruker]

Lurer på om dette er vanlig, eller om jeg bare er litt kynisk selv? Innrømte du det senere i så fall, om du ble gravid uten at partneren visste om det, og hvordan ble det mottatt?

Eller holdt du det hemmelig, og holder det fremdeles hemmelig? Hvordan klarer du det?

Anonymkode: ed14a...057

[AnonymBruker]

Vurderer du å gjøre det? Det er ikke så smart... Det er tøft nok å bli foreldre om begge to er med på avgjørelsen.

Anonymkode: cd03e...c3d

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hvis det ikke er noe dere som par kan diskutere og bli enige om, så er det nok ikke dere. Og da er det fryktelig dumt å sette et liv til verden som på sikt antagelig blir å vokse opp i to hjem.

Anonymkode: 0ae9f...049

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Vurderer du å gjøre det? Det er ikke så smart... Det er tøft nok å bli foreldre om begge to er med på avgjørelsen.

Anonymkode: cd03e...c3d

Vurderer det ja

Anonymkode: ed14a...057

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vurderer det ja

Anonymkode: ed14a...057

🤢 Håper typen din dumper deg på flekken. 

Anonymkode: ca362...881

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Vurderer det ja

Anonymkode: ed14a...057

Ja du er kynisk. Skikkelig dårlig gjort er det!!

Anonymkode: a7c84...757

[Ellinl]

Skjønner ikke at noen har samvittighet til å gjøre noe sånt. 

Har ikke ord over hvor ufordragelig det er....

[Queen of the North]

Har sagt det før, og sier det igjen. Hadde jeg gjort det så hadde min mann forlatt meg på flekken. Tror faktisk ikke han hadde tatt seg bryet med å dumpe meg, han hadde kjørt rett ut for å kjøpe flytteesker. Og det neste og siste jeg hadde hørt fra han hadde vært via en megler som han hadde gitt i oppdrag å selge sin del av huset. 

[AnonymBruker]

Nei, hvis jeg og partner er uenige om barn, må jeg få aleine eller med en partner. Det er ikke riktig å tuske til seg et barn.

Eksmannen dumpa meg midt i prøveprosess, og teoretisk sett kunne jeg da ha lurt ham til å bli far (fordi vi brukte klinikk). Men jeg har litt integritet. Og vett nok til å skjønne at å få unge midt i et brudd ville være vanskelig. Jeg er litt bitter på ham for det (håper jeg får til å få barn snart), men det gjør jo ikke saka bedre å være kjip tilbake. 

Anonymkode: e1bd1...301

[Hr. Aktiv]

Ellinl skrev (50 minutter siden):

Skjønner ikke at noen har samvittighet til å gjøre noe sånt. 

Har ikke ord over hvor ufordragelig det er....

Dette er de samme som også saboterer ovenfor den andre forelderen og barna. De ser bare seg selv desverre.

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det men dette er en hemmelighet jeg tar med meg til graven. Og for dere skyter meg, det var han som ønsket seg flere barn men jeg var så usikker at jeg ikke turte si ifra at jeg sluttet med prevensjon. Jeg ville i grunn beholde muligheten å ta abort uten at han visste om graviditeten. Så jeg er nok dobbelt råtten - bli gravid uten si ifra og vurdere abort uten si ifra. Samma det, jeg bestemte meg for barnet 3 sekunder etter testen viste positiv og mannen gråt av glede da han fikk vite samme kveld.

Anonymkode: 4f19b...0af

[AnonymBruker]

Om min partner forsøker å bli gravid med meg, uten å informere meg om det, så er det stor fare for at det forholdet er dødt og begravet. Har ikke min partner tillit til meg, så har vi ikke en dritt å gjøre sammen i et forhold. I alle fall ikke som foreldre til et lite barn. Hvordan skal man lære barnet moral og verdier, når man oppfører seg sånn?

Anonymkode: 88643...d7c

[Majott]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Lurer på om dette er vanlig, eller om jeg bare er litt kynisk selv? Innrømte du det senere i så fall, om du ble gravid uten at partneren visste om det, og hvordan ble det mottatt?

Eller holdt du det hemmelig, og holder det fremdeles hemmelig? Hvordan klarer du det?

Anonymkode: ed14a...057

Jeg ble gravid med en jeg var sammen med som helt ung.

Dette var IKKE planlagt. Vi hadde begynt å være sammen igjen etter et opphold på flere år, men jeg ble gravid etter kort tid til tross for prevensjon. Jeg ønsket meg ikke barn da. Jeg fikk en spontanabort med det barnet, men da hadde vi allerede tenkt så mye på framtida sammen, at vi prøvde å bli med barn igjen. Det lyktes etter noen uker. 

Jeg ble gravid, vi bestemte oss for å gifte oss, og hadde mange gode år sammen. Vi var begge enige om det, og han var like med på det som jeg var. 

Vi fikk også et barn til, som var planlagt og veldig ønsket.

 Vi hadde mange gode år sammen, og vi hadde også mye kjærlighet til hverandre. Det ble slutt fordi vi etterhvert ikke passet sammen på vesentlige områder, men noen ganger skulle jeg ønske at vi kunne holdt sammen. 

Særlig det å kunne ha barnebarn sammen, og dele gleden med det med en partner som har samme historie som meg, og samme barn som meg. Det å ha barnebarn sammen kunne vært så mye bedre om man hadde hatt de felles, og med felles barn.

 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg er 100% sikker på at samboer til broren min ble gravid med vilje.

Han var egentlig på vei ut av forholdet, men så ble hun gravid. Hun sa ifra når hun var 3-4 mnd på vei, fant ut da mente hun. (Da var muligheten for abort over, selv om han aldri hadde bedt henne om det) 

Han er ulykkelig, og hun har kjøpt seg tid.. hvis et forhold er dårlig blir det aldri bedre med et barn, hvorfor tror mange kvinner?! 

Anonymkode: 33d26...b7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er 100% sikker på at samboer til broren min ble gravid med vilje.

Han var egentlig på vei ut av forholdet, men så ble hun gravid. Hun sa ifra når hun var 3-4 mnd på vei, fant ut da mente hun. (Da var muligheten for abort over, selv om han aldri hadde bedt henne om det) 

Han er ulykkelig, og hun har kjøpt seg tid.. hvis et forhold er dårlig blir det aldri bedre med et barn, hvorfor tror mange kvinner?! 

Anonymkode: 33d26...b7f

Det er jævlig dumt å tro at et barn skal redde et forhold. Få ting som er så belastende for forholdet som det. Det ryker mellom folk som får barn som var svært etterlengta av begge to liksom🤷‍♀️

Anonymkode: cd03e...c3d

[AnonymBruker]

I mine øyne er det nærmest et overgrep.

Anonymkode: 39b03...f56

[Gjest Chroma]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

I mine øyne er det nærmest et overgrep.

Anonymkode: 39b03...f56

Det er det. 

[AnonymBruker]

Kunne jeg aldri gjort. Det er det ultimate svik mot sin partner, verre en utroskap vil jeg si, da dette påvirker personen i MINST 18 år fremover. Jeg har sluttet på pillen fordi jeg er lei av den, jeg har gått på den siden tenårene, så nå er det på tide å bli kjent med syklus og sjekke at alt er greit. Å SELVFØLGELIG har jeg sagt dette til min samboer, som da kan velge om han ønsker å bruke kondom, eller risikere å bli far. Kvinnfolk som gjør slik bak sin partners rygg fortjener å bli dumpet. 

Anonymkode: 82e3b...fcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er 100% sikker på at samboer til broren min ble gravid med vilje.

Han var egentlig på vei ut av forholdet, men så ble hun gravid. Hun sa ifra når hun var 3-4 mnd på vei, fant ut da mente hun. (Da var muligheten for abort over, selv om han aldri hadde bedt henne om det) 

Han er ulykkelig, og hun har kjøpt seg tid.. hvis et forhold er dårlig blir det aldri bedre med et barn, hvorfor tror mange kvinner?! 

Anonymkode: 33d26...b7f

Kjenner til litt av det samme. Hun sa til meg mange ganger at hun ikke var klar for å få barn og gikk på pilla. Vet at hun gikk på det for hun tok den i blant da jeg var der. 

Så har han ønsket barn lenge, men hun har nektet. En sommer var han på vei ut av forholdet pga dette og da ble hun brått gravid. 

Etterpå forteller de at de har prøvd lenge. Så jeg lurer på om hun har latt som om hun har vært med på prøvingen, men egentlig gått på pilla helt frem til han truet med å gå. 

Det var noe ekstra med at mnd før fikk de høre at yngre søsken hadde begynt å prøve med sin partner. Fyren var nervøs for å bli pappa sist av lillesøsken. De kranglet ekstra mye rundt den tiden der og 1.5 måned senere var hun gravid. 

Anonymkode: d4b95...515

[AnonymBruker]

Nei, det kunne jeg aldri gjort. Jeg har vært i den fortvilede situasjonen at jeg hadde vært i et langvarig forhold der vi hadde vært enige om barn hele veien, men han syns aldri det passet og utsatte og utsatte. Da vi til slutt hadde absolutt alt på stell om jeg hadde bikket 30, (han var 35) så valgte jeg å stille et ultimatum. Jeg hadde heller gått enn å lure noen til å bli far. Heldigvis tok han til fornuft i mitt tilfelle, men det hadde aldri vært et alternativ å lure han. Da hadde jeg heller prøvd å finne en ny mann eller eventuelt dratt til Danmark. 

Anonymkode: 2c9ec...2b0