Når fortelle nærmeste om graviditet?

[AnonymBruker]

Vi har etter 1,5 års prøving endelig fått vår første positive graviditetstest 😊 Ingen i familien vet om at vi har vært prøvere. Vi er i slutten av 20-årene og har de siste to årene konstant fått spørsmål (spesielt fra svigerfamilien) om når vi skal få barn. Det siste halvåret har det vært tungt å skru på et falskt smil og late som at vi enda ikke er helt klare for det.. 

Jeg hadde første dag i siste mens den 11.09. Syklus på ca 31 dager. I følge babyverden skal jeg være 7+2 dager på vei. Var på tidlig ultralyd i går, og basert på størrelsen til fosteret (ca 1 cm), så var jeg 6+5. så nå er jeg veldig usikker på hvor langt jeg faktisk er på vei. Uansett er det tidlig enda. 
 

Har alltid hørt at man venter til uke 12 med å fortelle. Jeg er litt engstelig med å fortelle allerede siden det fremdeles er så tidlig. Alt kan jo skje.. gynekologen sa forresten at siden vi nå har sett at hjertet slår, så er det stor sannsynlighet for at dette går bra. 
 

Når fortalte dere det til de nærmeste?😊 eller  når har dere tenkt å fortelle?

Anonymkode: 04d2f...4d9

[AnonymBruker]

Den dagen jeg blir gravid kommer jeg til å vente til uke 12, men mindre det er synlig at jeg er gravid før den tid, men det er vel heller usannsynlig selv om noen viser mage veldig tidlig!

Gratulerer! 

Anonymkode: 8c41e...bd4

[AnonymBruker]

Jeg var veldig opptatt av å vente til uke 12 med førstemann, fordi det liksom er det man skal gjøre, og ikke fordi jeg egentlig syns det var så viktig selv. Neste gang blåser jeg en lang marsj i det, og forteller det så fort vi har vært på tidlig ultralyd og fått bekreftet hjerteslag.  

Anonymkode: 191b9...7b0

[AnonymBruker]

Vi har venta til uke 12 og veldig fornøyd med det☺️

Anonymkode: bea32...68f

[AnonymBruker]

Vi ventet med å fortelle til etter en ultralyd i uke 13. Vi hadde bestemt oss for at hemmeligheten var ute dersom alt var fint ved denne undersøkelsen, og det var det heldigvis😊 

Fortalte det til noen veldig nære enkeltpersoner før dette, men da som en hemmelighet kun for dem. 

Anonymkode: e3145...7af

[AnonymBruker]

Med første vente vi til ca uke 10, mistet 1 uke etterpå. Neste gang fortalte vi det med en gang til de aller nærmeste  var veldig godt å h den støtten når man mistet. nå med nr 2 så fortalte vi det ganske tidlig nå også. Syns det var så deilig å slippe å holde det skjult og de ukene frem til 12 uker syns jeg virket eeeviglange første gang, så var lettere når jeg hadde noen å snakke med  

noen er jo mer private enn andre, men hvorfor ikke ha noen nærme man kan dele gleder og bekymringer med? 

Anonymkode: 23465...72a

[Amatariel]

Dette er såå individuelt. Her må man rett og slett kjenne på selv hva som føles riktig. Vi har fortalt til forskjellige folk til forskjellige tidspunkter hver gang, fordi behovet har endret seg pr. svangerskap.

Nr.1: fortalte mamma rundt uke 8, jeg var veldig ung og trengte å få støtte
Nr.2: fortalte uke 12 fordi jeg trodde det var "den magiske grensen"
Nr.3: fortalte i uke 19 fordi vi hadde opplevd flere aborter bak oss, bl.a i uke 14 og da hadde vi rukket å fortelle alle nyheten, og måtte derfor reversere den. Noe av det vondeste jeg har gjort i mitt liv.
Nr.4: fortalte igjen først i uke 19 (etter OUL) fordi det føltes så riktig og godt og vente til vi visste at alt var bra, slik vi gjorde med forrige barn.

[Gjest 123 eller noe]

Fortalte til mamma og svigers i uke 4, og på jobben i uke 5 da det er mye tunge løft og jeg måtte ha ting tilrettelagt tidlig. Samma det, om de hadde fått vite det før eller etter evt misting, tenkte jeg. Greit å få støtte uansett hvordan det går

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne fortelle nesten med en gang til foreldrene våre og nære venner. Samboer vil vente litt lengre, men tror det er mest fordi han har hørt at 12 uker er den magiske grensa. Jeg tenker at hvis vi skulle miste, så vil jeg fortelle det til nærmeste familie, så da går det fint at de vet at jeg er gravid også. 

Anonymkode: a9722...68d

[AnonymBruker]

Vi ville også vente til uke 12, men bestemte oss etterhvert for å fortelle det til svigers og til mine foreldre i uke 8, men vente til uke 12 med å fortelle det til venner og slikt. En uke senere visste hele bygda om "overraskelsen" og vi fikk ikke gleden av å fortelle det til noen andre selv, fordi alle hadde allerede fått høre det via rykter. Neste gang venter vi til uke 12, hvertfall med å fortelle det til svigers 🙊 

Men når det er sagt, dersom du ikke bryr deg noe særlig om å fortelle det til andre selv, eller dersom du stoler 100% på at de du forteller det til klarer å holde det hemmelig så ville jeg absolutt fortalt det til nærmeste familie før uke 12. Dersom noe skulle skjedd så er det uansett godt å ha støtte og forståelse fra de nærmeste rundt deg! 

Anonymkode: 66775...a96

[AnonymBruker]

Det var ikke mulig for meg å skjule i 12 uker så vi fortalte det tidlig til både venner og nær familie. Sa ifra at det var tidlig da og med "forbehold". Syntes det var helt greit selv om jeg før alltid har tenkt at man må vente til uke 12. Folk flest driter jo uannsett i at jeg er gravid, er jo bare noen nære venner + foreldrene våre som virkelig bryr seg liksom. 

Vi tok UL i uke 7 da var det jo litt mer sikkert at det var noe. Men da hadde vi allerede sagt det til mange 😄 Feks sa jeg det til 2 venninner samme dag jeg testet positivt, rett og slett fordi vi skulle ut på byen den dagen og jeg orket ikke lyve om hvorfor jeg ikke drakk helt plutselig (de ville nok heller ikke trodd på meg). 

Ventet til etter uke 12 og ultralyd igjen med å si det til jobben, annen familie og venner vi ikke hadde møtt de første ukene. Nevnte det bare da litt når det var naturlig (når vi møttes).

Anonymkode: f1230...a8c

[AnonymBruker]

Jeg syntes forøvrig ikke det var så veldig kult å fortelle til andre enn nær familie og de vennene som visste at vi prøvde, så jeg satset på jungeltelegraf/at folk fikk vite det naturlig sånn etterhvert. Ikke så glad i å "annonsere" ting og syntes egentlig det var litt flaut å bare "hei jeg er gravid", tenkte liksom at herregud hvorfor skal jeg tro noen bryr seg  Så det er jo en faktor om det er viktig for en eller ikke, for meg var det veldig uviktig ut over at vi ville si det personlig til foreldrene våre. 

Anonymkode: f1230...a8c

[AnonymBruker]

Med eldste fortalte vi det i uke 8 til nærmeste familie og venner, rett og slett fordi jeg var jo så himla SYK, spydde jo døgnet rundt... Men minste fikk ingen vite noe før jeg var 20 uker på vei. (Vi hadde mistet mange i mellomtiden ❤️ )

Anonymkode: 48e3c...6b5

[AnonymBruker]

Første graviditet fortalte vi om til foreldre/søsken fra uke 6-8 tror jeg. Like etterpå viste det seg å være en graviditet utenfor livmoren, så det var egentlig veldig godt å ha den støtten da det gikk galt.

Ble gravide igjen like etterpå, og da fortalte jeg det til søsteren min med en gang. Godt å lufte tanker og bekymringer med noen. Ikke at jeg ikke kunne det med samboeren min altså😅 Vi fortalte det til andre søsken og foreldre etter ultralyd i uke 6. Det samme med de nærmeste venninnene mine som visste om den forrige graviditeten. Nå er vi en familie som snakker åpent om veldig mye alle sammen, så det har ikke vært noe "skummelt" å ha sagt det selv om det fortsatt kunne gå galt. Alle har jo veldig forståelse for at ingenting er skrevet i stein så tidlig.

Til resten delte jeg det bare når vi møttes, fra uke 12-20, og det føltes naturlig å nevne det.

 

Anonymkode: 515ca...276

[AnonymBruker]

Med første fortalte vi det i uke 10-12, føltes naturlig. 

Med andre ventet vi til uke 25, da jeg slet med mye fødselsangst og svangerskapsdepresjon, var generelt veldig langt nede og maktet ikke bare det enorme fokuset et svangerskap får. Orket ikke alle gratulasjoner og forventninger. Ventet helt til det var fysisk umulig å skjule det lenger 🤪 Mamma og svigermor ble ganske snurte, men det gikk over.

Anonymkode: 8d8ae...cda