Når sjalusien konstant ligger i bunn....

[AnonymBruker]

Partneren min... 

Partneren min har alltid vært veldig sjalu og det ligger alltid i bunnen av alt. Små kommentaren av stikkende karakterer som f.eks bekledning, undertøy, hvem man snakker med... Og det verste, antagelser om utroskap på venninneturer eller hvis jeg sitter på mobilen(type eksempel kan være at mobilen plinger fordi den er tom for strøm) 

Aldri har jeg vært utro, aldri gått over streken og heller aldri ytret noe som kan tolkes feil. Etter mange år nå så er jeg lei av å bli mistenkt for noe jeg aldri har eller ville gjort!

Jeg har slengt i frustrasjon at jeg likegodt kunne vært utro for jeg må leve med beskyldningene uansett 🤦‍♀️ Ja, det var i frustrasjonens hete..

Jeg vet ikke om jeg orker mere nå! Nå føler jeg meg fanget og kneblet og konstant redd for at noe kan tolkes feil. Merker jeg mistet frihetsfølelsen min som menneske fordi jeg hele tiden må vokte meg. Jeg har innsett at jeg aldri kan gjøre noe for meg selv fordi det vil alltid ligge en mørk sky over valgene mine. En reise alene en plass kan jeg bare glemme! For blir jeg ikke anklaget for noe i forkant eller der og da så kommer det i full retur ved en seinere anledning. 

Jeg er ikke av den sjalue typen selv og jeg stoler på partneren min inntil det motsatte er bevist.

Hvorfor er noen slik mot andre? 

Hvordan kan man bli frisk av en slik tilstand? 

Forstår ikke den som er slik at det ødelegger så enormt mye for den andre parten? 

Hjelp meg å forstå! 

Anonymkode: e3354...cf9

[AnonymBruker]

Dump ham.  

Anonymkode: 4f21e...9e3

[Ost]

Mulig han har tidligere erfaringer og opplevelser som gjør at han er såpass usikker på seg selv. Du skal ikke trenge å finne deg i å bli behandlet slik, så jeg hadde sterkt vurdert å avslutte forholdet, om jeg var deg.

[AnonymBruker]

Ost skrev (3 minutter siden):

Mulig han har tidligere erfaringer og opplevelser som gjør at han er såpass usikker på seg selv. Du skal ikke trenge å finne deg i å bli behandlet slik, så jeg hadde sterkt vurdert å avslutte forholdet, om jeg var deg.

Stemmer det, for over 20 år siden på ungdomskolen!! Og det har jeg måtte svi for i 16 år nå. Det går i perioder, men jeg vet aldri når ting slår tilbake på meg og det lager en konstant indre uro hos meg. Så derfor ligger det alltid i bunn. Dersom dette forholdet hadde etablert seg nå som voksen så hadde jeg gått på flekken hvis jeg hadde oppdaget det. Nå er ikke valget like enkelt for livet vårt består av ikke bare oss.... 

 

Ts 

Anonymkode: e3354...cf9

[AnonymBruker]

Hvis dere har barn er det ikke noe godt for dem å oppleve at du stadig blir spurt ut og anklaget heller. De trenger foreldre som stoler på hverandre og dermed kan vise dem gode relasjoner. Å bli for barnas skyld fordi du tenker det er best, er jo også å utslette deg selv, og til slutt blir du livredd for å gjøre noe som helst i tilfelle det kan bli tolket feil.

Anonymkode: 336ca...b2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvis dere har barn er det ikke noe godt for dem å oppleve at du stadig blir spurt ut og anklaget heller. De trenger foreldre som stoler på hverandre og dermed kan vise dem gode relasjoner. Å bli for barnas skyld fordi du tenker det er best, er jo også å utslette deg selv, og til slutt blir du livredd for å gjøre noe som helst i tilfelle det kan bli tolket feil.

Anonymkode: 336ca...b2f

Du har veldig rett i det du skriver, takk! 

Dessverre så føler jeg at jeg har falt mellom to stoler og jeg vet ikke hva jeg burde gjøre eller hvordan jeg skal håndtere dette på best mulig måte. Trenger derfor slike tilbakemelding slik at det åpner opp for refleksjoner. 

Ts

Anonymkode: e3354...cf9

[Mann39nord]

Tenker alt trenger ikke å løses ved å gå ifra hverandre. Om man oppriktig er glad og elsker hverandre bør det kunne fikses.  Første pri er kommunikasjon. Han må også innse innrømme for seg selv at han har 1 problem. Er jo utrolig viktig at den andre partner er også med på å ordne opp. Ikke blir aleina med problemet sitt. Som du sier du har ikke gjordt noe. Men for en ekstremt sjalu mann eller kvinne så kan det være de små tingene som trigger. Jeg bruker å si om partner er sjalu er det ikke for å være ekkel eller ikke elsker deg. Han hun ser hva andre tenker ønsker  seg 😉 det kan jo hende dere bare trenger å være litt ifra hverdagen så man ser at det bare går godt. 

[AnonymBruker]

Sånt er en form for psykisk mishandling faktisk. Fordi det gir deg stress responser som du også kan bli syk av. 

Min var også sånn sjalu. Men jeg tok det ganske tidlig i forholdet. Fordi for meg var det vinn eller forsvinn i forholdet iht hvordan det gikk. 

Det jeg ga beskjed om, var at i et forhold er man to separate mennesker, som ønsker å leve sammen og skape et liv sammen. Men at man ikke skal måtte gi avkall på å leve. Jeg har feks hatt hankjønns venner mest siden jeg var liten. Og var tydelig på at hvis jeg ikke kunne snakke med mine venner pga kjønn og hans sjalusi så var ikke forholdet verdt det fot min del. Da jeg også forventer at en partner man skal skape et liv sammen med også må inneholde gjensidig tilitt og respekt. 

Så det hår bra. Han sier av og til at det noe han ikke liker, men at han må jobbe med følsen sine rundt det 

Anonymkode: d48dd...ca3

[Pingvinen]

Var i ett sånt forhold. Var forferdelig. Han kom med kommentarer hver gang mobilen plinget. Og satt jeg den på lydløs var det galt og.Jeg får daglig oppdatert værmelding på mobilen. Og meldinger og oppdateringer på en jobbgruppe på Facebook. Og en sjef som sender sms ol.Da plinger det og han klikka ofte. Han er nå en eks og jeg kan puste ut. Aldri mer 

[Antiviruset]

Litt sjalusi i et forhold er helt greit. Det viser at partner er glad i deg og redd for å miste deg. Ofte er partnere som har vært utsatt for utroskap tidligere livredde for å atter en gang bli sveket. Det bør alle forstå faktisk. Da er det greit å ha noen retningslinjer som gjelder begge to.

1. Ikke åpenlyst flørte med andre! Det er respektløst ovenfor en partner og skaper usikkerhet. Det kan gjelde dansing med andre der man danser tett sammen og beføler hverandre. Det er helt på trynet, og noe jeg aldri kunne gjort mot en partner.

2. Hel tiden søke bekreftelse hos andre med motsatt kjønn, ofte på meldinger på kanten med sterk flørte faktor.

3. Overnatte hos "venner" med annet kjønn og tro at dette ikke skaper usikkerhet hos partner.

Det er så mange som vi ha denne friheten samtidig som de skal ha et godt forhold. Om det er kvinne eller mann. Det vil aldri fungere slik. Som partnere har dere sagt at dere er eksklusive med hverandre, og man må ikke tøye disse grensene. Verre er det ikke.

All annen sjalusi tipper fort over til å bli sykelig, og tar fra en partner sin frihet som må være innenfor et forhold. Da må vedkommende jobbe med seg selv, søke hjelp, ellers vil forholdet ryke.

Litt sjalusi fra damen sin side synes jeg bare er sjarmerende og godt, det viser at hun er redd for å miste meg. Men jeg ville aldri prøvd å gjøre en partner sjalu. Det er ondskapsfullt og egoistisk. Så tenke over som partner at "gjør mot din partner det du vil at han skal gjøre mot deg". Da vil de fleste normale mennesker holde seg til trygge gode retningslinjer i forholdet.

[AnonymBruker]

Slik du beskriver det, så hadde jeg ikke oppfattet dette som sjalusi, men mangel på tillit. 

Og i mine øyne så er tillit noe du må ha for å få forholdet til å fungere. Mistet tillit er nesten umulig å få tilbake, og den som ikke er trygg, vil aldri kunne bli trygg, uansett hvor mange grep partneren tar. 

Her må det enten en stor endring til hos den som er sjalu, eller så vil dette forholdet fortsette å bryte ned den som hele tiden får beskyldninger mot seg. 

Anonymkode: dc15d...b83

[AnonymBruker]

Hvis dere virkelig elsker hverandre og han er villig til å gå hjelp, kan dette fint la seg fikses. Og dere behøver ikke gå i fra hverandre. Men det krever en del jobb fra begge sin side og hjelp fra en tredjepart. 

Jeg er selv sykelig sjalu pga tidligere partnere som har vært utro, men også en vond oppvekst som har gitt meg veldig dårlig selvbildet. 

Jeg ønsker virkelig ikke å være ond, og jeg hater at jeg et slik. Jeg har gått til terapeut siden starten av forholdet for å finne måter å takle det på. 

Det fungerer veldig godt og det har vært viktig med en støttende mann og god kommunikasjon. Feks hvis jeg kjenner sjalusien komme, kan jeg ta det opp på en fin måte, og vi snakker oss gjennom det. 

Eller hvis det er små ting jeg merker selv er overdrevene tanker, så venter jeg til jeg får roet meg og tenker etter hva det egentlig jeg trenger. Ofte er det et behov under der. Feks at jeg føler meg lite trygg for samboer har vært mye borte i det siste, og trenger da ekstra bekreftelse. Så forteller jeg han det og han gir meg da støtte og tilstedeværelse. Også føler jeg meg meg bedre. 

Slik har vi jobbet mye og det har blitt så mye bedre. 

Men det er viktig at begge er villig til å gjøre en innsats, og særlig han for at det skal bli bedre. Og at dere ønsker at dette skal bli bedre, samt at dere ikke har andre grunnleggende problemer. 

 

Anonymkode: c89ee...37e

[AnonymBruker]

Det du beskriver høres ut som psykisk vold og kontrollering. Han må først og fremst innse at problemet ligger hos ham og ikke hos deg. Deretter må han oppsøke psykologhjelp. Eventuelt at dere går i familieterapi sammen. 

Du må bare sette hardt mot hardt og si at du ikke kan ha det sånn lenger. Det går på helsen løs og noe må gjøres nå! Han trenger sannsynligvis hjelp til å håndtere sin egen usikkerhet. Og det har neppe noe å gjøre med at han tidligere har opplevd utroskap. Det har vi  nemlig opplevd nesten alle som én, uten å bli kontrollerende og sykelig sjalu av den grunn. 

Han må lære seg å leve med usikkerhet. For fullstendig sikre på noen kan vi aldri bli. Den sjalusien og utryggheten han føler har nok mer med et dårlig selvbilde å gjøre, eventuelt i kombinasjon med et dårlig kvinnesyn. Så her har han en massiv jobb å gjøre med å innse sine egne problemer. Og så må dere sammen finne ut hvor mye dere begge kan kompromisse, for helt trygg og fri for sjalusi vil han kanskje aldri bli. 

Anonymkode: 652c7...464