Hvor vanlig er det å aldri oppleve den store kjærligheten?

[AnonymBruker]

Jeg har blitt singel nå etter et forhold som varte nesten fem år. Jeg tenkte mye under korona. Jeg har hatt flere forhold bak meg. De har gått mer eller mindre bra. De var fine folk. Og vi avsluttet som med en relativt god tone. Tingen er at det har alltid vært enten jeg eller tidligere partner som har stått for forelskelse og det store ønsket om forhold. Forrige gang var det han som var hodestups i meg, og jeg lunken. Jeg var tiltrukket av ham fysisk og vi var gode venner, men ikke noe fyrverkeri. Det har aldri vært den store, romantiske, sprudlende, overstrømmende forelskelsen og etterhvert dype kjærligheten fra begges kanter. 

Er dette vanligere enn vi snakker om? Eller er jeg rar? Er det noe jeg kan gjøre for å forandre mønsteret mitt? 

Anonymkode: 5921c...0a5

[Serafin]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg har blitt singel nå etter et forhold som varte nesten fem år. Jeg tenkte mye under korona. Jeg har hatt flere forhold bak meg. De har gått mer eller mindre bra. De var fine folk. Og vi avsluttet som med en relativt god tone. Tingen er at det har alltid vært enten jeg eller tidligere partner som har stått for forelskelse og det store ønsket om forhold. Forrige gang var det han som var hodestups i meg, og jeg lunken. Jeg var tiltrukket av ham fysisk og vi var gode venner, men ikke noe fyrverkeri. Det har aldri vært den store, romantiske, sprudlende, overstrømmende forelskelsen og etterhvert dype kjærligheten fra begges kanter. 

Er dette vanligere enn vi snakker om? Eller er jeg rar? Er det noe jeg kan gjøre for å forandre mønsteret mitt? 

Anonymkode: 5921c...0a5

Er det noe jeg kan gjøre for å forandre mønsteret mitt? 

 

Ja, helt klart. Slutt å gå inn forhold hvis du ikke er hundre prosent sikker på at det er ektefølt kjærlighet mellom deg og den andre parten. Ikke let etter en du har lyst til å være sammen med. Finn den personen du ikke klarer å leve uten.

[Trolltunge]

Enig med Serafin.

Man får ikke den store kjærligheten dersom man selv går for annet. Jeg har dumpet fantastiske menn, kun fordi det ikke var de riktige følelser, selv om alt fungerte. Noe annet enn virkelig kjærlighet fra begge var aldri et alternativ. 

[Entern]

Aner ikke hvor vanlig det er eller ikke,  men den har gått meg forbi i alle fall.

Endret 4. november 2021 av Entern

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke på det der at man må finne den rette etc. personen man funker med blir til den rette med tiden. Man må i grunn ha felles syn på livet, verdier og kjemi og hele den pakka der, men den man funker med blir til den rette med tiden. Vi er alle oppussingsobjekter. Ingen perfekt make ringer på døra og vipps så har man møtt den rette. Livet er en jobb og forhold kan noen ganger være det samme. Litt dært forelske gjør at det kan bli til noe fint. Det er den eneste magien i virkeligheten. 

Anonymkode: e5245...4b1

[AnonymBruker]

Jeg opplever at den store kjærligheten er utrolig vanskelig å finne. Jeg har forsåvidt med årene endret oppfatning av hva jeg tenker at den store kjærligheten er. I ungdomsårene og 20-årene var jeg nok mest opptatt av den stormende forelskelsen, «fyrverkeri», som du sier, og jeg forelsket meg virkelig sterkt og inderlig noen ganger i den perioden. Dessverre ble følelsene aldri gjengitt. Men mine følelser var enormt sterke og langvarige, altoppslukende. I senere tid har jeg tenkt at jeg aldri i verden ville passet sammen med noen av disse mennene jeg hadde så sterke følelser for. Følelsene kom ikke fordi vi hadde en sterk connection, de kom helt kastet på meg fra ingensteds.

I disse dager (nå har jeg passert 40) tenker jeg litt annerledes. Nå ville den store kjærligheten for meg vært den mannen jeg hadde følt en sterk og god kontakt med, god kjemi, den følelsen av å virkelig komme hjem, den sprudlende glade følelsen av å være sammen, en man kan legge seg inntil og føle en nærhet til på et dypere plan, det å forstå hverandre og hverandres ståsted, inspirere hverandre, en bestevenn, rett og slett. Jeg syns det er kjempevanskelig å finne denne mannen som gir meg denne følelsen hvor man bare vet at man hører sammen, samtidig som denne mannen skal føle det samme. Jeg syns det virker helt håpløst, faktisk. Så jeg lurer på det samme som deg, ts, hvor mange har funnet dette i partneren de er sammen med? Og hvor mange dårlige forhold er det der ute? Jeg undrer også hvor vanlig det er å finne denne store kjærligheten..

Anonymkode: 54b8a...0ac

[AnonymBruker]

En norsk kjent lege og filosof (Per Fugelli) sa disse kloke ordene:

»Kjærligheten er sjelden - grip den!»

Dett ligger nok my sannhet i det.

Jeg møtte først den ordentlige store kjærligheten da jeg 38 år. Og jeg har ingen tro på at jeg vil møte den igjen om denne drømmemannen noen gang skulle falle fra❤️

Det kan likevel se ut som kjærligheten kommer lettere for noen og andre ikke. Uavhengig av utseende. Her spiller personlige egenskaper inn tror jeg. Utadvendthet og ‘vinnende vesen’ som man sier er nok vinneren i kjærlighetslivet.

Anonymkode: 8ca13...4ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå ville den store kjærligheten for meg vært den mannen jeg hadde følt en sterk og god kontakt med, god kjemi, den følelsen av å virkelig komme hjem, den sprudlende glade følelsen av å være sammen, en man kan legge seg inntil og føle en nærhet til på et dypere plan, det å forstå hverandre og hverandres ståsted, inspirere hverandre, en bestevenn, rett og slett. Jeg syns det er kjempevanskelig å finne denne mannen som gir meg denne følelsen hvor man bare vet at man hører sammen, samtidig som denne mannen skal føle det samme. Jeg syns det virker helt håpløst, faktisk. Så jeg lurer på det samme som deg, ts, hvor mange har funnet dette i partneren de er sammen med? Og hvor mange dårlige forhold er det der ute? Jeg undrer også hvor vanlig det er å finne denne store kjærligheten..

Anonymkode: 54b8a...0ac

Det vanligste er nok å ha opplevd det, men at det ikke varte. Fordi når forelskelsen er over, er det ikke en dyp nok gjensidig kjærligheten til å vare i tiår etter tiår. 

Anonymkode: 7c9e6...d5c

[AnonymBruker]

Jeg opplevde en fantastisk kjærlighet med min første seriøse kjæreste. Vi endte med å gifte oss og få to barn. Dessverre var vi veldig unge da vi giftet oss, så vi endret oss mye gjennom tyveårene og trettiårene, og kjærligheten tok slutt. 
 

Mindre enn et år etter samlivsbruddet møtte jeg en ny mann. Forelskelsen kom raskt hos begge, men denne gangen i en mer moden, balansert form. Med barn fra før, ekspartnere, hver sin bolig, jobber og mye ansvar, kunne vi ikke miste hodet helt. Men for hvert treff ble følelsene sterkere og dypere. Etter et drøyt halvår, sa han «jeg elsker deg». Og da var jeg klar til å si det samme tilbake. Jeg har tro på at dette forholdet kan vare livet ut.
 

Jeg tror at det kan finnes flere kjærligheter i livet, og den ene er ikke nødvendigvis større enn den andre. 

Anonymkode: 81591...ba3

[AnonymBruker]

Menn kan aldri møte kjærligheten 

Anonymkode: d3a83...b7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg opplever at den store kjærligheten er utrolig vanskelig å finne. Jeg har forsåvidt med årene endret oppfatning av hva jeg tenker at den store kjærligheten er. I ungdomsårene og 20-årene var jeg nok mest opptatt av den stormende forelskelsen, «fyrverkeri», som du sier, og jeg forelsket meg virkelig sterkt og inderlig noen ganger i den perioden. Dessverre ble følelsene aldri gjengitt. Men mine følelser var enormt sterke og langvarige, altoppslukende. I senere tid har jeg tenkt at jeg aldri i verden ville passet sammen med noen av disse mennene jeg hadde så sterke følelser for. Følelsene kom ikke fordi vi hadde en sterk connection, de kom helt kastet på meg fra ingensteds.

I disse dager (nå har jeg passert 40) tenker jeg litt annerledes. Nå ville den store kjærligheten for meg vært den mannen jeg hadde følt en sterk og god kontakt med, god kjemi, den følelsen av å virkelig komme hjem, den sprudlende glade følelsen av å være sammen, en man kan legge seg inntil og føle en nærhet til på et dypere plan, det å forstå hverandre og hverandres ståsted, inspirere hverandre, en bestevenn, rett og slett. Jeg syns det er kjempevanskelig å finne denne mannen som gir meg denne følelsen hvor man bare vet at man hører sammen, samtidig som denne mannen skal føle det samme. Jeg syns det virker helt håpløst, faktisk. Så jeg lurer på det samme som deg, ts, hvor mange har funnet dette i partneren de er sammen med? Og hvor mange dårlige forhold er det der ute? Jeg undrer også hvor vanlig det er å finne denne store kjærligheten..

Anonymkode: 54b8a...0ac

Vanlig? Tja, tok bare 55 år før jeg fant den.

Anonymkode: 6eebd...be4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Menn kan aldri møte kjærligheten 

Anonymkode: d3a83...b7a

Hvorfor ikke?  Mann. 

Anonymkode: f50d1...3a0