Gå til innhold

Føler jeg får veldigs mange imot meg, uten at jeg gjør noe som helst.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Skjønner bare ikke hvorfor det skjer. Har slitt hele livet med at mennesker jeg møter (ikke alle men mange) får noe imot meg helt uten grunn. Jeg ser egentlig helt alminnelig ut. Får høre jeg er veldig snill, grei og inkluderende. Morsom og gøyal å være med. Har mange venner som liker meg så er ikke helt mislikt heller. Men svært ofte opplever jeg at når vi møter nye folk i gjengen eller noen kommer i konflikt, så får jeg den værste stormen.. Husker i russetiden da venninnegjengen min ble invitert på russetreff med noen gutter og den eneste som ikke fikk være med var meg.. Da venninnene mine fikk overtalt guttene å ta meg med, begynte han ene å slenge drit om utseendet mitt, sa jeg var den minst pene av alle der. Jeg har sett meg selv i speilet og ser jo at jeg ikke er den peneste. Fått høre fra de fleste at jeg ser helt vanlig ut, så vet jeg ikke er direkte stygg.. men heller ikke den peneste. Sånne hendelser som dette skjedde mye på ungdomsskolen. Guttene (og noen av jentene) hadde stygge kallenavn på meg. Jeg har blirt utestengt store deler av livet fra både jenter og gutter. Det som er så rart er at INGEN av venninnene mine opplever det samme. En gang traff vi en gjeng jenter ute som ville henge med oss og det virket som de likte meg en stund, men så helt ut av det blå begynte hun ene å slenge drit bak ryggen min og jeg ble tilslutt utestengt fra fester osv, hele gjengen min var invitert bortsett fra meg og jeg hadde ikke sagt eller gjort noe som skulle tilsi at de hadde en grunn til å behandle meg slik. Heldigvis dumpet venninnene mine den gjengen og støttet meg.

Sånn har det egentlig vært hele livet mitt. Uten at jeg har gjort eller sagt noe for at de skal behandle meg slik, så skjer det likevell🤷🏻‍♀️ Flere som føler/har det slik? Utrolig frustrerende når man vet man er snill og grei og er den eneste som blir behandlet dårlig av folk.. venninnene mine ser også helt vanlig ut så kan jo ikkje ha noe med utseendet å gjøre. De har også spurt seg selv hvorfor jeg til stadig opplever slike hendelser for de ser ikke grunnen til hvorfor det er slik.. ikke jeg heller.

Er i midten av 20 årene.

Anonymkode: 3f19d...627

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Føler du at du er litt mer sårbar enn vennene din er? Har du snakket om dette med noen som kjenner deg feks fra russetiden?

Anonymkode: bb94e...93f

  • Liker 3
Skrevet

Har det helt likt. Den sjenerte, stille som alle virker til å tro er dum, men var A-student og gjør ingen noen vondt, men alle virker til å unngå meg bortsett fra et par venner. Takler det svært dårlig. 

Anonymkode: d3f23...bd8

  • Liker 3
Skrevet

Hvor gammel er du nå? Ting blir bedre når du (og vennene dine) blir voksen. 

Anonymkode: fc46f...f0b

Skrevet

Har du lest om engstelig unnvikende pf?

Anonymkode: bb94e...93f

Skrevet

Hadde litt samme problem som deg før, men det forsvant da jeg ble eldre. Tror jeg utstrålte en usikkerhet som gjorde at folk hakket på meg. 

Anonymkode: ede04...c2b

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har du lest om engstelig unnvikende pf?

Anonymkode: bb94e...93f

Slutt å sykeliggjøre normale folk, herregud så lei jeg er av folk som gjør sånt.

Anonymkode: d7dcf...a21

  • Liker 15
Skrevet

Er du helt sikker på at du ikke gjør/sier noe som blir dårlig mottatt av andre?

Det er veldig merkelig at så mange skal bestemme seg for å mislike deg helt uten grunn. Har du spurt vennindene dine hvordan de opplevde deg helt i starten før de ble ordentlig kjent med deg? 

Hvis man er en person som ofte kommer i konflikter med andre, så ligger som regel svaret i noe denne personen sier eller gjør.

Ps, denne posten er ikke for å hakke på deg, men heller prøve å få deg til å se ting fra andre sitt perspektiv.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 313c8...195

  • Liker 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde litt samme problem som deg før, men det forsvant da jeg ble eldre. Tror jeg utstrålte en usikkerhet som gjorde at folk hakket på meg. 

Anonymkode: ede04...c2b

Jeg lurer også på om dette er noe av grunnen. Noen er fryktelig raske til å peke ut det svakeste leddet, og å gyve løs. De personene som holder på sånn skal du holde deg langt unna, TS. Det du i hvert fall ikke skal gjøre er å anstrenge deg for å gjøre dem til lags. Da får de bare vann på mølla hvis mistanken min stemmer.

  • Liker 6
Skrevet

Nei jeg er som oftest veldig sosial. Er stort sett i godt humør og liker å være sammen med andre. Er ikke noe sjenert, eller jeg var det når jeg var liten, men har på en måte vokst det av meg. Skjønner liksom ikke hva som kan være grunnen.. Jeg kommer ihvertfall til å holde meg unna slike mennesker fra nå av! Snakk om å virkelig kaste bort sin egen tid når man får tydligvis så mye glede av å hakke på andre. Da må det jo være noe galt med de i utgangspunktet.

Ts

Anonymkode: 3f19d...627

  • Liker 2
Skrevet

Jeg har hatt det som deg, og jeg fikk vite at jeg kunne fremstå som arrogant og nedlatende for mennesker som ikke kjente meg, og at det var derfor jeg fikk folk som ikke kjente meg i mot meg.

Jeg måtte gå litt i meg selv, og fant ut at de hadde rett.  Jeg var sjenert mot fremmede, eller i fremmede situasjoner, og min usikkerhet og tilbakeholdenhet fikk meg til å virke arrogant, og de som ikke kjente meg fikk behov for å "jekke meg ned".

 

 

Anonymkode: e3207...d8a

  • Liker 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har det helt likt. Den sjenerte, stille som alle virker til å tro er dum, men var A-student og gjør ingen noen vondt, men alle virker til å unngå meg bortsett fra et par venner. Takler det svært dårlig. 

Anonymkode: d3f23...bd8

Hvis du er en A-student, kan det fort være derfor. Jeg kan love deg at hvis det er en ting folk hater, så er det folk som de intuitivt merker er smartere enn dem.

Anonymkode: c6198...a22

  • Liker 2
Gjest brødskalle
Skrevet

Tenker det er 2 muligheter. Enten omgås du mennesker som er sære på sine måter og aksepterer bare de menneskene de tenker har status eller som de vet vil lage bråk om de vil bli yppet med. Type som kunne bitt med på ex on the beach. 

Andre alternativet er at du er frekk og merker det ikke selv. At du ikke er fintfølende når det gjelder sosial dynamikk. At du tenker du bare snakker normal, ærlig og åpent, men egentlig skinner dårlige holdninger gjennom. Egentlig kritiserer du indirekte menneskene du møter. 

Skrevet

Har det akkurat som deg, og har hatt det slik hele livet... Du er heldig som har venninner som backer deg, jeg har ingen, så da blir man veldig alene. Ser at flere mener det blir bedre med årene, jeg skulle virkelig ønske det... Er nå over 40 år og har det slik fortsatt. Skulle så gjerne visst hva jeg gjør feil. 

Anonymkode: 62d0b...6ca

  • Liker 3
Skrevet

Jeg føler det samme som deg TS. Dette gjelder f.eks. når jeg gikk på ungdomsskolen og på arbeidsplass. Følte jeg ble hakkekylling og på jobben fikk jeg stadig skylda for ting som ikke var min skyld. Da er det fort gjort å usikker, noe som kanskje gjør det verre.

 Å bli behandlet dårlig har gjort at jeg er svært forsiktig når jeg treffer nye folk, særlig hvis det er mange der eller når folk henger sammen i grupper. Holder meg stort sett for meg selv og er blitt veldig skeptisk til andre mennesker.

Anonymkode: 79fda...917

  • Liker 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hvis du er en A-student, kan det fort være derfor. Jeg kan love deg at hvis det er en ting folk hater, så er det folk som de intuitivt merker er smartere enn dem.

Anonymkode: c6198...a22

Det er ikke sant. DU hater A studenter.

Anonymkode: bb94e...93f

  • Liker 1
Skrevet

Det kan hende de ser deg som alt for perfekt. Har opplevd flere ganger feks å komme inn på ny jobb, og er veldig plikt oppfyllende i jobb, fordi jeg liker det sånn. Og går greit sammen med nye kolleger helt til jeg får offentlig ros av sjefen feks. Da stater helvete samme dag. 

Det som hjalp litt var å bli litt mer uskikkelig og få noen riper i lakken rett og slett. 

Jeg tror noen ser på meg som en trussel bare fordi jeg ikke er hu som driter meg ut stadig vekk og står veldig i hvem jeg er. Føler ikke meg selv som hverken perfekt og pertentlig på noen måte. Men tror mange oppfatter meg sånn. Og opplever å bli syndebukk og damer begynner å konkurrere med meg. Noe jeg ikke gidder å være med på. Bare sjukt slitsomt å forholde meg til. 

Fikk alltid høre fra liten av at jeg var både stygg og dum. Sjukt mange av de som gikk for å være de peneste lokalt, klikka jo i vinkel, fordi miss Norge hentet kandidater hos oss og ingen av de ble plukket ut. Men jeg og 2 andre. Det er over 20 år siden. Men noen av de oppfører seg fortsatt fornermet. 

Så problemet er vel at andre ser deg som alt for perfekt og en trussel for jobb og kjærlighetsliv eller noe i den duren.... 

Anonymkode: 80ced...82e

Skrevet

Du er enda ung og du må stå opp for deg selv, vær selektiv med mennesker  du vil ha i livet ditt og fokuser på dem som vil deg godt. Ikke vær en people-pleaser. Sett foten ned der du vil si ifra og ikke se deg tilbake hvis mennesker behandler deg urettferdig. 

Noen kan føle seg truet av deg

Noen liker deg rett og slett ikke 

Noen mennesker er bare drittsekker uansett.

Men du er verdt så mye mere! Ikke tvihold på de negative opplevelsene, fokuser på det positive❤️ Alle kan ikke like deg og du kan heller ikke like alle.

Husker en gang noen sa til meg at når du passerer 30 så endrer mye seg. De hadde rett! 

Jeg har også vært den som har blitt likt og ikke likt... Men med årene som har gått så er ikke det noe som er viktig i livet mitt lengere. Jeg trenger ikke at alle liker meg og jeg tar meg ikke nær av det. Selvsagt var det vondt før, ingen tvil om det! Så derfor skriver jeg det jeg skriver, du er verdt mere! Fokuser på det positive ❤️

 

Anonymkode: 530d9...52e

  • Liker 2
Skrevet

Jeg er veldig godt likt av de fleste, de fleste oppfatter meg som omgjengelig, ydmyk og omsorgsfull MEN så er det kanskje 10% av del jeg møter som får meg helt i vrangstrupen og opplever meg som arrogant og blir krass i kontakten med meg. 

Jeg syntes det er veldig rart at opplevelsen av meg kan være så ekstremt ulik. Men jeg er mer stille av meg, orker ikke prate så mye så stillheten min oppleves nok som arrogant (særlig siden jeg ikke er så sjenert, da leses nok særlig stillheten min som arroganse). 

En dag skal jeg tørre å spørre en av disse hva det er de reagerer på, for jeg skulle likt å forstå det enda bedre. 

Anonymkode: cca7e...b4c

  • Liker 2
Skrevet

Story of my life! Har blitt skjelt ut av barnehageansatte som egentlig var sint på andre foreldre - så det var ikke meg, men det var meg det gitt utover. Har uttallige sånne eksempler. Har også blitt veldig såret av folk som er «god mot alle» - men ikke mot meg…! 

Har alltid sett på meg selv som helt middels utseende, sjenert, usikker og hatt stort behov for nære venner og bekreftelser. Har skjønt at folk ser på neg som smellvakker og overlegen og en som vet at jeg er pen og smart og derfor tåler en støyt. Egentlig er jeg bare snill mot alle, men blir så usikker når jeg blir møtt med så mange sårende kommenterer.

Anonymkode: 5692a...912

  • Liker 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...