Kjæresten ikke over eksen i starten av forholdet

[AnonymBruker]

Jeg har vært med eksen i to år nå. 
Da vi ble sammen hadde han vært skilt i fem år, eksen gikk fra han da hun fant en annen, men forholdet hadde vært dårlig i flere år før skilsmissen. De hadde vært sammen i over 15 år og har barn. 

Kjæresten har hele tiden sagt at han har vært over eksen, at han var ferdig med henne allerede da de ble skilt. Og jeg tror at han følelsesmessig var over henne. Men «rutinemessig» og historiemessig så var han ikke det. Så han hang liksom igjen i «sånn gjorde alltid vi dette», huset (deres felles) var ikke ryddet og tømt for eksens ting, han fortalte masse historier om eksen og hvor forelsket de hadde vært osv og han og eksen sendte fortsatt felles julekort (for å nevne noen eksempler).

 

Jeg synte det var sårt at han fortsatt «hang igjen i forholdet med henne» og har bedt han lage plass til meg. Han har ikke gjort noe emosjonelt og stort poeng ut av det, men historiene har stilnet, ting har gradvis blitt ryddet bort og jeg har fått mer og mer plass hos ham. Det er ikke så mye igjen av eksen nå, nå er det sånt som er naturlig bare, siden de har felles barn. 

Så om jeg skal se på NÅ, så er egentlig ting bra. Men jeg klarer ikke helt å glemme starten av forholdet. Jeg synes det er sårt og trist at han ikke hadde «plass» (emosjonelt og fysisk) til meg når jeg kom. Jeg klarer ikke å slå meg til ro med at hun hadde så stor plass og jeg føler at jeg ikke blir like god som henne. 
 

Jeg må innrømme at jeg er mer sjalu nå, enda ting er mye bedre nå, enn det var i starten da ting var mer «uavklart». 
 

Noen med tips og råd til meg? 

Anonymkode: 79b50...905

[AnonymBruker]

Skrivefeil - og siden jeg er anonym får jeg ikke rettet. 
Jeg har vært sammen med kjæresten i robåt nå, mente jeg å skrive. 
 

TS

Anonymkode: 79b50...905

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skrivefeil - og siden jeg er anonym får jeg ikke rettet. 
Jeg har vært sammen med kjæresten i robåt nå, mente jeg å skrive. 
 

TS

Anonymkode: 79b50...905

Robåt?

Og kvifor kallar du han eksen? Er han eksen din? 

Anonymkode: 9a1a6...3e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Skrivefeil - og siden jeg er anonym får jeg ikke rettet. 
Jeg har vært sammen med kjæresten i robåt nå, mente jeg å skrive. 
 

TS

Anonymkode: 79b50...905

Så koselig😂

Anonymkode: 318c8...df1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Skrivefeil - og siden jeg er anonym får jeg ikke rettet. 
Jeg har vært sammen med kjæresten i robåt nå, mente jeg å skrive. 
 

TS

Anonymkode: 79b50...905

Har dere vært på tur i robåt?

Anonymkode: 86b73...ce2

[AnonymBruker]

Jeg er i akkueat samme (ro)båt som deg TS, bare at det var kortere tid mellom deres brudd inntil han traff meg, og uten barn.

jeg sliter også med å føle meg bra nok, og han sliter med å forstå og dermed har han ikke særlig fokus på å gi meg bekreftelsene jeg trenger i forbindelse med det. Så blir det en evig runddans virker det som.. 

Dessverre har jeg ingen tips, men håper inderlig at noen andre har noen jeg kan følge! 

lykke til ts ❤️

Anonymkode: 02f40...3f9

[AnonymBruker]

Uff.... Jeg snuste borti en lignende mann/situasjon for noen år tilbake. Jeg fikk på bremseklossene, bare ved å se dette utenifra. De var sammen i 16 år, men stadig var det tagging på fb og møtte jeg eks-dama ute, var det åpenbart at hun ikke var ferdig med han. 

Jeg tenkte at et slikt liv orket jeg ikke. Det å være dømt til et liv som andrevalget, kunne jeg a.l.d.r.i tillat meg. 

 

Anonymkode: b7a97...962

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg har vært med eksen i to år nå.

La han gå. Dropp dette med robåt, det er upraktisk.

Anonymkode: b8113...2a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

La han gå. Dropp dette med robåt, det er upraktisk.

Anonymkode: b8113...2a8

Haha! 
Det ble skrivefeil på skrivefeil. 
Altså, jeg har vært med kjæresten i to år! 😂

Anonymkode: 79b50...905

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Uff.... Jeg snuste borti en lignende mann/situasjon for noen år tilbake. Jeg fikk på bremseklossene, bare ved å se dette utenifra. De var sammen i 16 år, men stadig var det tagging på fb og møtte jeg eks-dama ute, var det åpenbart at hun ikke var ferdig med han. 

Jeg tenkte at et slikt liv orket jeg ikke. Det å være dømt til et liv som andrevalget, kunne jeg a.l.d.r.i tillat meg. 

 

Anonymkode: b7a97...962

Eksen til kjæresten er nok veldig over han. Hun gikk fordi hun fant en ny og hun har vært gift på nytt i to år. De samarbeider godt pga barna. Hun og jeg prater godt sammen og vi blir sikkert venner når vi blir nedre kjent. Det er ikke henne jeg er utrygg på. 
 

Jeg føler vel at kjæresten er helt over eksen også nå, jeg tror han egentlig var det da jeg traff han også. Men han hadde liksom ikke jobbet seg helt ut av det allikevel, så han brukte starten av forholdet på å jobbe aeg ut av det. (Og hadde kanskje ikke så god sosial antenne så han skjønte at det kanskje ikke var alt han behøvde å si til meg). 
 

Jeg er helt trygg på at han ikke vil tilbake til eksen, men jeg sliter allikevel med tanken på at hun var så bra og flott og all historien de har delt. Og at han liksom ikke laget skikkelig plass til meg i starten. 
 

Kan sånt bli bra? Som sagt, jeg har vel den plassen nå, men det er historikken fra starten av forholdet jeg sliter med. 
 

TS

Anonymkode: 79b50...905

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg er i akkueat samme (ro)båt som deg TS, bare at det var kortere tid mellom deres brudd inntil han traff meg, og uten barn.

jeg sliter også med å føle meg bra nok, og han sliter med å forstå og dermed har han ikke særlig fokus på å gi meg bekreftelsene jeg trenger i forbindelse med det. Så blir det en evig runddans virker det som.. 

Dessverre har jeg ingen tips, men håper inderlig at noen andre har noen jeg kan følge! 

lykke til ts ❤️

Anonymkode: 02f40...3f9

Det hørtes også gjenkjennelig ut. 
Det gamle henger i, men han skjønner ikke det. Han følte seg jo ferdig, så han skjønte ikke at jeg reagerte på at hennes dyne og dynetrekk lå på senga fortsatt liksom, mens han tenkte ikke over det engang. (Og ja, jeg tror han på det, for så «distré» er han). 

Kjæresten min er heller ikke god på bekreftelser. Jeg klarer å «tvinge» noen ut av ham, jeg tror på ham når han forteller, men det er ikke gode nok bekreftelser når jeg må tvinge dem frem. 

 

TS

Anonymkode: 79b50...905

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Det hørtes også gjenkjennelig ut. 
Det gamle henger i, men han skjønner ikke det. Han følte seg jo ferdig, så han skjønte ikke at jeg reagerte på at hennes dyne og dynetrekk lå på senga fortsatt liksom, mens han tenkte ikke over det engang. (Og ja, jeg tror han på det, for så «distré» er han). 

Kjæresten min er heller ikke god på bekreftelser. Jeg klarer å «tvinge» noen ut av ham, jeg tror på ham når han forteller, men det er ikke gode nok bekreftelser når jeg må tvinge dem frem. 

 

TS

Anonymkode: 79b50...905

Vi har helt samme opplevelse uten tvil. Alt du sier er helt prikk likt. Her hadde han en tørket rose som hun hadde satt opp i bilruta hans, den så han jo hver bidige dag, men det falt han aldri inn at kanskje det ville vært fint for meg om den ble fjernet. Jeg tror ikke han så på den og mimret - jeg tror han er altfor distré, som du også nevner. 

Mannen har nettopp startet å lese en bok som heter "it didn't start with you", som skal nøste opp i mye av dette med å ikke gi bekreftelse osv, dersom det stammer fra barndommen. Blir spennende å se om det har noen virkning.

Anonymkode: 02f40...3f9

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Kan sånt bli bra? Som sagt, jeg har vel den plassen nå, men det er historikken fra starten av forholdet jeg sliter med. 
 

TS

Anonymkode: 79b50...905

Ja, det kan bli bra hvis du slutter å henge deg opp i det!? Helt enkelt. 

Anonymkode: 1b404...6d6

[Nelja]

Det er litt rart å henge seg opp i at han ikke håndterte ting veldig bra i starten når ting er bra og du er trygg nå. Det er litt bakvendt. Skjønner det er dritt å tenke på, men gjort er gjort og spist er spist. Du valgte han likevel. 

[AnonymBruker]

Nelja skrev (2 timer siden):

Det er litt rart å henge seg opp i at han ikke håndterte ting veldig bra i starten når ting er bra og du er trygg nå. Det er litt bakvendt. Skjønner det er dritt å tenke på, men gjort er gjort og spist er spist. Du valgte han likevel. 

Nja, bra og bra. 
Feks så er ting etter eksen ryddet bort, fordi jeg gjorde det. Og jeg har fått lov til å hilse på venner, fordi jeg har krevd/tatt initiativ til det, ikke fordi han har tatt initiativ og han har sluttet å snakke om hvor fantastisk forelsket han var i henne, fordi han til slutt har skjønt at det er litt ugreit. Jeg tror på han, at han egentlig er over henne, men at han bare ikke har tenkt på hvordan det har vært for meg, men det er innrømmelse jeg har «tvunget» ut av han. Så ting er «bra» nå, men den gamle historikken henger ved og jeg kjenner meg ikke trygg. 
Jeg savner at han skal gi meg noe bekreftelser og trygge meg på at det er meg nå og at jeg er bra nok. 

Anonymkode: 79b50...905

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, det kan bli bra hvis du slutter å henge deg opp i det!? Helt enkelt. 

Anonymkode: 1b404...6d6

Hvordan? 
 

Anonymkode: 79b50...905

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi har helt samme opplevelse uten tvil. Alt du sier er helt prikk likt. Her hadde han en tørket rose som hun hadde satt opp i bilruta hans, den så han jo hver bidige dag, men det falt han aldri inn at kanskje det ville vært fint for meg om den ble fjernet. Jeg tror ikke han så på den og mimret - jeg tror han er altfor distré, som du også nevner. 

Mannen har nettopp startet å lese en bok som heter "it didn't start with you", som skal nøste opp i mye av dette med å ikke gi bekreftelse osv, dersom det stammer fra barndommen. Blir spennende å se om det har noen virkning.

Anonymkode: 02f40...3f9

Takk for tips. 
Jeg vet ikke om jeg klarer å få han til å lese noe som helst, vet ikke om det vil hjelpe at jeg leser den. 
 

Her henger bildet fra bryllupsreisen midt i stua fortsatt (ikke personer, men utsikt), resten av familien sitter på sine plasser, så jeg må sitte på samme stol ved kjøkkenbordet og glassene må plasseres på samme måte i skapet som hun alltid gjorde. Det er som at eksen bare er løftet ut av rommet og jeg er plassert inn og har tatt hennes plass. Og historier fra gamle dager blir jo ofte fremhevet som voldsomt positive, så det er trist å høre alle historiene han forteller med stjerner i øynene over hvor bra det bra før. (Selv om, når jeg påpeker at det er trist, at han sier det er stedene han prater om og ikke henne…) 

Han sier at jeg er god nok, når jeg «tvinger» han til det. Men det er som sagt veldig lite innsats for å lage plass til meg eller for å trygge meg. 

Anonymkode: 79b50...905

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hva du mener. Alle vil ha "den gode starten". Selv om forelskelse ikke varer evig, så vil man ha minnet av det. Og i deres tilfelle er det forkludret av hennes (indirekte) tilstedeværelse i hans liv.

Mannen var separert da jeg traff ham, så det var også en litt glidende overgang. Dvs. - hun hadde for lengst flyttet ut, alle tingene hennes var borte osv., så det var helt greit. Men jeg var faktisk ikke klar over hvor nylig bruddet var da vi traff hverandre. Han datet noen få jenter før meg, men tidsmessig var det fortsatt veldig nylig. Jeg slet litt med det en periode.

Når du står direkte oppi det, ser man annerledes på det. Da er du "den nye", i mitt tilfelle er jeg også noen år yngre. Så går tiden, og forholdet blir litt mer dagligdags, og du ser mer kritisk på ting.

Det virker som du trenger litt mer bekreftelse fra mannen din. Ingen vil være en erstatning eller et substitutt - du vil jo være en kvinne han ble forelsket i, som han ikke ville byttet mot noen, og som han er sjeleglad for å ha i sitt liv. En som får han til å tenke at skilsmissen ikke var så ille, for det ledet ham tross alt til deg. 

Så jeg foreslår at du snakker med ham, og legger disse følelsene litt på bordet. De er veldig vanlige, og han vil nok forstå at du trenger litt trygghet på at det faktisk er "dere to", ikke du som flyttet inn i hans liv da det var ledig plass.

Anonymkode: c61e3...59e

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Hvordan? 
 

Anonymkode: 79b50...905

Frost-metoden: Let it go. Ta en aktiv beslutning om at dette vil du ikke spille mer tid eller mental energi på. Allermest for din egen skyld. Starten av forholdet var ikke 100% perfekt? Ok, buhu. Men vil du virkelig forbitre deg selv (og forholdet ditt) ved å bli ved med å henge deg opp i dette? 

Anonymkode: 1b404...6d6

[AnonymBruker]

Jeg har lik erfaring. Min kjæreste traff meg noen mnd etter bruddet med samboeren over mange år. Han hadde datet ei annen også etter dette. Stadig forteller han om eksen, og noe om hun han traff en kort stund. På godt og vondt. Det er vondt å høre om og jeg lurer også på om jeg er god nok. Han vil så gjerne si ting helt åpent. Ærlig. Men alle detaljene jeg får gjør at jeg har lyst til å trekke meg vekk. Selv om han gir meg bekreftelser og komplimenter. Men alle minnene om eksen er så tilstede hos han. Så hva gjør man. Er jo glad i han og forelsket også. 

 

Anonymkode: 00933...acf