Barn med stort nærhetsbehov

[AnonymBruker]

Har et barn på 2 år som alltid har hatt et enormt nærhetsbehov. Var klistremerkebaby og sov kun oppå meg første året. Veldig kosete, elsker å stryke på hånda, sitte på fanget, vil at jeg skal kose med foten etc - særlig når han er trøtt. Vil helst sove sammen ennå, godtar egen seng på vårt rom hvis han får holde hånd. Ekstremt mammadalt. Jeg holder på å klikke innimellom av å ikke få et minutt i fred uten at ungen er borti meg! Samtidig er det jo koselig at han er så kjærlig. Bør jeg prøve å avvenne denne «uvanen»? Vil jo det på mange måter da dette er uhorvelig slitsomt og belastende på ryggeb min med ubeleilige liggestillinger osv, samtidig er jeg redd for å avvise han hvis han virkelig trenger nærhet av meg. Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg takle dette? Vil jo ikke ha en 10-åring som bare vil sitte fanget, samtidig som jeg ikke vil ha et barn som tror jeg ikke er glad i han fordi jeg nekter han kos.. Synes dette er vanskelig! Det begynner som sagt å bli ekstremt krevende for meg med all kosingen og mammadalt-greiene, han er som en klegg på meg.. Samtidig som jeg jo vil gi han det han trenger!

Anonymkode: f38ec...c56

[AnonymBruker]

Tenker at du må bare akseptere det. Vi har en gutt som nettopp har fylt 5 år. Var klistermerke-baby. Sov kun oppå oss. Har aldri sovet i vogn. Sovner fortsatt ikke av seg selv, til tross for melatonin. Når han våkner på natta må han også ha nærhet av oss for å sovne igjen. Vil også sitte i sofaen sammen med oss å stryke oss på armen. Når vi begynte å akseptere at slik var det rundt 1 års alder ble det mye lettere å forholde seg til all den nærheten. Nå er noe annet utenkelig 🙂

Anonymkode: 64a25...023

[Gjest Chroma]

Du kommer ikke til å få en 10-åring som bare vil sitte på fanget, for dette kommer til å gå over. Jeg har selv hatt «en sånn», og nå er han myndig og selvstendig. 
Noen barn trenger bare ekstra mye nærhet og trygghet når de er så små. 

[AnonymBruker]

Min var også sånn, og jeg ga ham all den nærhet og kos han ville ha, bortsett fra at han måtte sove i egen seng (uten å holde i hånda) fra han var 1,5 år. Nå er han 10 år og vil absolutt ikke sitte på fanget. Han sitter gjerne i armkroken min om vi ser en film, men det er jo bare koselig. Også er han veldig nøye på at vi må gi hadeklem hver gang en av oss skal noe sted, men ellers er det ikke så mye kos han har tid til nå.

Men uansett så er det lov å sette grenser hvis det blir mer enn du føler du orker. Og å ville sove i fred er absolutt greit når barnet er 2 år.

Anonymkode: 38876...ecc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Har et barn på 2 år som alltid har hatt et enormt nærhetsbehov. Var klistremerkebaby og sov kun oppå meg første året. Veldig kosete, elsker å stryke på hånda, sitte på fanget, vil at jeg skal kose med foten etc - særlig når han er trøtt. Vil helst sove sammen ennå, godtar egen seng på vårt rom hvis han får holde hånd. Ekstremt mammadalt. Jeg holder på å klikke innimellom av å ikke få et minutt i fred uten at ungen er borti meg! Samtidig er det jo koselig at han er så kjærlig. Bør jeg prøve å avvenne denne «uvanen»? Vil jo det på mange måter da dette er uhorvelig slitsomt og belastende på ryggeb min med ubeleilige liggestillinger osv, samtidig er jeg redd for å avvise han hvis han virkelig trenger nærhet av meg. Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg takle dette? Vil jo ikke ha en 10-åring som bare vil sitte fanget, samtidig som jeg ikke vil ha et barn som tror jeg ikke er glad i han fordi jeg nekter han kos.. Synes dette er vanskelig! Det begynner som sagt å bli ekstremt krevende for meg med all kosingen og mammadalt-greiene, han er som en klegg på meg.. Samtidig som jeg jo vil gi han det han trenger!

Anonymkode: f38ec...c56

Barnet har stort behov for nærhet. Andre har ikke. Alle er forskjellige og behovene er forskjellige. Vi har en av hver sånn. Det blir mindre klistremerke når de blir eldre.Men litt nærhet/trygghet vil de nok ha lenge enda! BE far overta litt om det blir for mye for deg!

Anonymkode: cf7a9...3ef

[AnonymBruker]

Sønnen min har stort behov for nærhet, har vært slik fra han ble født. Sover enda sammen med oss, og trenger at vi ligger med han til han sover. Samme når han våkner om natta. 
Nå er han snart 5, trenger ikke like mye lenger, men vil gjerne sitte inntil meg i sofaen, sitte på fanget, og sove sammen😊 Jeg synes det er koselig jeg, og gruer meg til den dagen han ikke vil være så nær meg hele tiden😂

Anonymkode: 7434b...87b

[AnonymBruker]

Sønnen min var en skikkelig koseklump, vi samsov og byssa non stop. Men nå som han nærmer seg 3 år så er full stopp, han sier-  ikke kose meg mamma ,hvis jeg prøver meg på å stryke ham over håret. Syns det er kjempetrist! Heldigvis vil han sitte på fanget hvis han er veldig trøtt, og kommer opp i sengen min på morgenkvisten.  

 

Anonymkode: ad458...0d5