Hvor ille er det egentlig å føde?

[AnonymBruker]

Jeg er snart halvveis i svangerskapet og gruer meg som aldri til fødsel.

alle sier det er verdt osv. men jeg klarer ikke å begripe hvordan jeg skal klare det. Det føles så fjernt ut for meg og jeg føler meg ikke klar for dette.

har hørt at mange syns sette inn/ta ut spiral er grusomt vondt og at de nesten besvimer av smerte og det virker jo ihvertfall som ingenting i forhold til fødsel. Jeg er sånn som aldri kunne tenkt meg spiral, syns til og med sex av og til kan være vondt fordi jeg er trang. Så hvordan i alle dager skal jeg klare å få ut et barn?

noen som kan beskrive hva det er som gjør vondt under fødsel? Beste metoder å håndtere det på? Jeg sliter så med tanker rundt dette, det går masse utover gleden av å være gravid selvom jordmor mener dette skal gå bra pga. mange forhold som taler til min fordel: alder, sunn livsstil osv. 

Vær så snill støtt en felles gravid her! 🙈

Anonymkode: a1878...f2b

[AnonymBruker]

Det finnes ikke noe fasitsvar på det, man får fort like mange svar som antall kvinner man spør.

Men man hører gjerne mye om hvor vondt og fælt det er, derfor svarer jeg som ikke erfarte det slik. Jeg hadde gjerne byttet svangerskapskvalmen jeg hadde mot 10 fødsler. 
 

Mye av fødselssmertene jeg hadde minnet om menssmertene mine, bare sterkere. Det var til tider fryktelig vondt for meg også, men aldri helt uutholdelig. For meg var smerten annerledes og lettere å takle enn annen smerte psykisk, fordi jeg visste den skulle være der. Ellers betyr jo smerte sykdom og skade, men akkurat fødselssmerte er «bra» og betyr fremgang i fødselen, at barnet er på vei. Det er absolutt ikke mulig for alle fødende kvinner å kjenne eller tenke på det. Men det kan absolutt bli slik. Jeg hadde raske, lette fødsler og kom til sykehuset for sent i forløpet til å få epidural. Andre jeg kjenner sier at smertelindring hjalp mye for dem.

 

Anonymkode: 1286b...3a6

[Besant]

Jeg syns innsetting av spiral er vanskelig å sammenlikne med fødsel. Smerten fra spiralen er så ulik og vanskeligere å plassere.

 

Jeg hadde nesten et døgn på avdeling uten epidural før jeg ble flyttet til ordinær avdeling. Mange av disse timene var med stormrier. Når det _ikke_ var stormrier syns jeg det var ganske håndterlig. Fordelen med riene er tross alt at man har pause imellom. Når jeg omsider fikk epidural var resten av fødsel null problem. Altså, virkelig slik at jeg kunne gjort det igjen og igjen.

[AnonymBruker]

Mensensmerter ganger med 20. Riene var så vonde at jeg gråt, men kjente ingenting etter epidural.gikk veldig fint å presse også.

Anonymkode: e1e7a...7c4

[Lorieen]

Jeg synes ikke fødsel er spesielt vondt. Det er for meg som moderate menssmerter, og man får pause mellom. Det bygger seg dessuten som regel gradvis opp, så du «venner deg til» styrken på riene. Dersom du blir veldig plaget med smerter, kan du få smertelindring. Både epidural og f.eks. pudentalblokade. Jeg vil råde deg til å snakke med jordmor om dette allerede nå, og skrive dette i fødebrevet du skal ha med deg når du drar på sykehuset. Om du kjenner at dette blir tøft, så be om samtaler på sykehuset i forkant av fødsel. Da kan du legge en god plan for fødselen din sammen med jordmødrene på ditt sykehus. De er der for å hjelpe deg å komme gjennom dette på en god måte!

[AnonymBruker]

Anbefaler deg sterkt å sjekke ut "Positiv fødsel" på instagram. Masse fin info om å  forberede seg til fødsel og mange fine, positive fødselshistorier. Metode basert på forskning og metoden er standard fødselsomsorgen i England. Hun ga akkurat ut en bok med samme navn som kan være fin, og har et kurs også. Men instagramkontoen koster det jo ingenting å sjekke ut uansett! 

Anonymkode: 435ec...3d6

[Gjest bienvilleparish]

Riene var grusom vonde. Følte smerte i deler av kroppen jeg aldri har følt smerte før. Spesielt i ryggen. Det er så stor overveldende, hele magen og nedre del av ryggen. Hadde lyst til å slippe unna smertene, hadde lyst til å brekke beina mine mens jeg lå der. 

Nå er jeg gravid igjen og håper jeg kan få tigget meg til keisersnitt denne gangen. 

[AnonymBruker]

Synes den beste måten å beskrive det på er sterke mensensmerter som på en måte går i bølger i hele kroppen 😅 du kjenner når de kommer og når de avtar, så får du puste litt mellom hver ri. Jeg kastet opp sikkert ti ganger i løpet av fødselen, men det tror jeg var mer på grunn av at jeg var så nervøs for selve pressingen som ventet, og hele sykehusopplegget generelt (jeg har sprøyteskrekk og er redd for å dra til legen). Var ikke det at smertene var sååå sterke😅 klarer jeg det så gjør iallefall du det! Og jeg ønsker meg fortsatt fire barn (one down, three to go😅). Og det med at alt er glemt når du får baby på magen stemmer!! Selv om postpartum er et annet kapittel lol 😅

Anonymkode: 51cd2...d51

[GammelKaktus]

Jeg fikk det og voldsomt i ryggen men for meg var det som menssmerter, da jeg skjønte hva slags smerter jeg har når jeg har mensen, er rett og slett rier. Men altså det var jo overkommelig, men det spørsmålet er vel heller hvor lang tid det tar. For meg så tok det 8 timer fra vannet gikk og han var på plass, helt perfekt. Mens en venninne av meg holdt på i 3 døgn, det høres ut som et mareritt og hun var jo helt kaputt etterpå.

[Gjest Elder Millennial]

Vanskelig å si nøyaktig, husker det var så vondt at jeg hadde mest lyst til å stikke av😅 hadde vel ikke hjulpet så mye🙈 

Det var vondt, ufattelig vondt, men ikke verre enn at man takler det på ett vis. Har hatt nyre bekken betennelse flere ganger og synes det har vert bortimot like ille🙈 

[Malursk]

Jeg tenkte egentlig ikke noe særlig på fødselen, gruet meg 😛 MEN, jeg tenkte på de TEITESTE og mest pysete, latterlige damer jeg hadde møtt i livet mitt, og tenkte "Klarte HUN å føde, ja da klarer i alle fall jeg det!"  Ikke veldig snilt, men jeg sa det jo ikke høyt 😉 . Og, ja. Det var vondt, men helt overkommelig. Epidural er en veldig god venn ❤️ . Har to unger, hadde det vært helt grusomt å føde hadde jeg garantert ikke hatt mer enn en 😂.

[AnonymBruker]

Alle opplever graviditet og fødsel forskjellig, og noen ganger opplever samme person to(eller flere) helt forskjellige svangerskap og fødsler også. Det er nok ingen av oss som kan svare for deg hvor ille det egentlig er å føde, fordi folk håndterer det forskjellig psykisk. 
 

Når jeg skulle føde i fjor gikk jeg hele svangerskapet med en innstilling om at jeg ikke skulle grue meg - fordi jeg visste ikke hva jeg møtte. Jeg gledet meg, derimot. Jeg var ÅPEN for at det ville gjøre vondt, at det kom til å ta tid, at det kunne skje komplikasjoner osv - men gikk jo ikke INN FOR at dette var en selvfølge. Min fødselsopplevelse var veldig heftig, men veldig fin. Ble satt i gang, og for meg gikk det veldig fort. Tok 7-8 timer fra jeg fikk ballong til baby var ute, men fra aktiv fase til baby var ute tok det under 1,5 time. Så det sier seg selv at dette var veldig heftig.. når det gikk så veldig fort der, så sleit hodet mitt på et punkt med å følge med på hva kroppen gjorde. For kroppen min visste hva den jobbet med, men hodet mitt skjønte ikke det når det gikk så fort i svingene - så jeg skrek rett ut at jeg begynte med litt panikk, og så fikk jeg hjelp av samboer og jordmor til å komme meg på riktig spor igjen. (Jeg rakk heller ingen epidural, og klarte ikke lystgass. Så jeg fødte uten noe smertelindring)
Jeg ble også veldig overrasket over at det faktisk ER(for meg) som de sier. Så fort ungen er ute, så er all smerten vekk. Så jeg husker at noe av det første jeg sa etter fødsel, var at det ikke skal bli lenge til neste. Jeg elsket fødselen min, og håper jeg opplever det slik nå også. 
 

når det er sagt, så har jeg hatt spiral før. Og for meg var spiralinnsett mye vondere enn fødsel. Men det var nok noe med at jeg ikke egentlig visste at det skulle gjøre vondt. Så jeg var ikke psykisk forberedt på det. Men når man går i 9 mnd, mens kroppen din forbereder seg til fødsel - så skjer det jo naturligvis noe i psyken din… Så jeg tror at det vil gå helt fint med deg under fødsel. Det ER vondt, du skal jo klemme ut en unge - men det finnes hjelpemidler!:) lykke til! Og vær så snill. Ikke grue deg. Vær åpen for at ting kan skje, men for all del kan det også hende du får drømmefødsel. 

Anonymkode: a0b21...60e

[AnonymBruker]

Har veldig lik oppplevelse som første som svarte her. Opplevde det som intense menssmerter med pause, frem til det var full åpning og pressriene kom. Det var helt klart veldig smertefullt, men det gikk fint og man fikk hele tiden høre at det var fremgang og at det nærmet seg. 
 

ville absolutt sjekket ut positiv fødsel sin Instagram! 

Anonymkode: 1b500...d5c

[AnonymBruker]

Første fødsel fra fleste rie til babyen var ute gikk det 4 timer. Lite pause mellom riene. Det som gjorde mest vondt var når jordmor tok alle fingrene sine rundt hodet for å kjenne. Alt det andre gikk bra i motsetning til det. Ingen fungerende smertestillende. Rakk ikke epidural. Andre fødsel 3.5 time fra første rie. Vondere rier enn ved  første fødsel og det meste gikk i ett. Akupunktur hjalp litt, men rakk ikke andre midler. Fødsler gjør vondt, men det er en overkommelig  smerte i de aller fleste tilfeller. Kroppen din blir fylt av endorfiner og du glemmer de verste smertene etterpå. Jeg hadde selv fødselsangst før første fødsel, men den ble raskt kurert.

Anonymkode: ab256...ce0

[AnonymBruker]

Lykke til med fødsel!

Anonymkode: ab256...ce0

[Gjest Chicchi]

Jeg syntes at å sette inn spiral var verre. Det var så innvaderende; fødselssmertene føltes derimot mye mer hensiktsfulle. For meg hjalp der veldig å akseptere at smertene hadde et mål og en hensikt. Selve pressingen var som forstoppelse ganger tusen, men det føltes godt å være aktiv og kunne gjøre noe.

Riene... vel... lystgass på høyt nivå skal man ikke kimse av  Jeg opplevde at hjernen håndterte smerten mye bedre da.

Mange synes badekar hjelper, prøv det også. Du er sikkert sterkere enn du tror!

[AnonymBruker]

Vi er nok noen som synes det var helt forjævlig, både mens det stod på men også å leve med skadene i ettertid. Og vi er nok også en del som angrer og ikke alltid synes det var verdt det. Det er sannheten, mange har ikke en god fødsels- og barselopplevelse. Sånn, nå skal jeg ikke skrive mer om det😊 Mange har jo også helt fine fødsler, takler smertene fint og slipper langvarige plager i ettertid.

For din del håper jeg det triller inn med solskinnshistorier🌞 Og håper du får en fin fødselsopplevelse

Anonymkode: 37d5c...8eb

[AnonymBruker]

Vet ikke, men de fleste tåler det godt. Jeg har måttet ta keisersnitt, men skulle ønske jeg kunne føde vaginalt. Føler jeg er snytt for den opplevelsen.

Anonymkode: f2a02...b62

[AnonymBruker]

Jeg var overveldet over hvor greit jeg synes fødselen gikk. Ja, det var selvfølgelig vondt, men ikke så vondt som jeg trodde det skulle bli. Og det var styrtfødsel i seteleie.

Husk at du kan få smertelindring. Jeg fikk spinalbedøvelse fordi jeg ikke rakk annet, og den fjernet virkelig all smerte. Jeg kjente ingen ting til riene, så jordmor måtte fortelle meg når jeg hadde rier og skulle presse.

Anonymkode: 1a9ca...f65

[AnonymBruker]

Jeg har født tre ganger og skulle gjerne gjort det igjen men skal jo ikke ha flere barn 😅 For meg har smertene bare sittet i magen, akkurat som menssmerter. Helt overkommelig, men selvfølgelig heftig da det stod på. Særlig den gangen jeg hadde styrtfødsel. De to fødslene som ikke var styrtfødsel hadde jeg pauser mellom riene og var i disse pausene helt smertefri. Var også helt smertefri med en gang ungen var ute. Som sagt skulle jeg gjerne gjort det igjen.
(Jeg har født helt uten smertelindring en gang, med lystgass en gang og med epidural som ikke virket og lystgass som ikke var skrudd skikkelig på en gang. Altså så å si uten smertelindring alle tre gangene)

Anonymkode: 8c612...ca3