Har kjempet for å ikke bli ufør, men..

[AnonymBruker]

Har vært på arbeidsavklaringspenger noen år nå, har vært utplassert ulike steder, testa alt av behandlinger/medisin for min diagnose osv. Jobber for tiden 20% fast, og jeg greier ikke mer. Prøvde 30% i sommer, det gikk straka vegen til helve…

Så nå er planen(dessverre) og søke ufør. Jeg tenkte automatisk 80% siden jeg tross alt jobber 20%. Men har fått beskjed om at man uansett bør søke 100% fordi jeg tjener såpass lite at det ikke går over grensa for det man kan tjene ved siden av uføretrygd. Noen som har erfaring med dette?

Dette er mitt største nederlag i livet, er 32 år, har høyere utdanning, men ble dessverre syk. Jeg lurer på hvordan fremtiden skal bli, og hvordan økonomien skal gå rundt hvis vi får barn. Hadde jeg kunne hatt en jobb hvor jeg kun jobbet hjemmefra kunne jeg klart mer, men det finnes jo ikke slike stillinger som jeg er kvalifisert til. 
 

Er redd folk skal se ned på meg, tenke at jeg er lat(usynlig sykdom), redd samboer skal skjemmes.. Mye som kverner i hodet for tiden for å si det mildt.

Anonymkode: a1daa...566

[AnonymBruker]

Det som slår meg når jeg ser det du skriver er at dersom mer kompetanse kunne gjort at du kunne tatt annen jobb der du hadde hatt større arbeidsevne så lurer jeg litt på hvor mye dere har utforsket det?

Når man beregner uføregrad tar man med i betraktning hvor mye inntekt man har og hvor stort inntektstapet er, så du søker egentlig uføretrygd uten å spesifisere gradering.

Anonymkode: 8f476...e4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det som slår meg når jeg ser det du skriver er at dersom mer kompetanse kunne gjort at du kunne tatt annen jobb der du hadde hatt større arbeidsevne så lurer jeg litt på hvor mye dere har utforsket det?

Når man beregner uføregrad tar man med i betraktning hvor mye inntekt man har og hvor stort inntektstapet er, så du søker egentlig uføretrygd uten å spesifisere gradering.

Anonymkode: 8f476...e4b

Ifølge Nav har jeg for mye utdanning til å få mer utdanning med støtte fra dem. Jeg har bare 1 år igjen med støtte hos Lånekassen, og kan ikke kun leve på det når jeg har boliglån. Kjøpte bolig før jeg ble syk. Må også da starte helt på nytt da jeg er barnehagelærer med videreutdanning innenfor ledelse. En lederstilling i 100% kommer jeg nok aldri til å klare, men om jeg hadde klart 50% kunne jeg nok overlevd økonomisk.

Gjør man det ja? Jeg har ikke fått informasjon enda, men er søkt inn til såkalt avklaring. Venter på plass på «kurset» eller hva man skal kalle det. 

Anonymkode: a1daa...566

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når man beregner uføregrad tar man med i betraktning hvor mye inntekt man har og hvor stort inntektstapet er, så du søker egentlig uføretrygd uten å spesifisere gradering.

Anonymkode: 8f476...e4b

vet du hvordan dette beregnes hvis du ikke har hatt noe Inntekt før du blir ufør, men at du nå har fått en liten deltidsjobb iløpet av aap perioden. Da har du jo egentlig ikke noe  inntektstap, tjente 0,- i året før, og tjener nå ca 120.000. Så egentlig er det inntekts-økning nå! Hvordan gjør de det da?

Anonymkode: 2d8f9...95e

[AnonymBruker]

Uff, for et nederlag. Klart det er det. Du har jo blitt fratatt et arbeidsliv i så tidlig alder på grunn av sykdom og manglende muligheter for tilrettelegging på arbeidsplassen som passer for deg. Det er frustrerende og det er klart at man blir lei, sint og trist. Alle følelser dukker jo opp, og tankekjøret begynner, og hvis du er en neglebiter så begynner neglene å bli korte. Du må starte å akseptere en ny livssituasjon uten arbeid, og det er en prosess. Viktig å anerkjenne disse følelsene du sitter med og ikke legge de unna, for dette her er jo ikke uvanlige følelser å sitte med. Men likevel er det vanskelig å håndtere. 

Anonymkode: 3c368...df2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Uff, for et nederlag. Klart det er det. Du har jo blitt fratatt et arbeidsliv i så tidlig alder på grunn av sykdom og manglende muligheter for tilrettelegging på arbeidsplassen som passer for deg. Det er frustrerende og det er klart at man blir lei, sint og trist. Alle følelser dukker jo opp, og tankekjøret begynner, og hvis du er en neglebiter så begynner neglene å bli korte. Du må starte å akseptere en ny livssituasjon uten arbeid, og det er en prosess. Viktig å anerkjenne disse følelsene du sitter med og ikke legge de unna, for dette her er jo ikke uvanlige følelser å sitte med. Men likevel er det vanskelig å håndtere. 

Anonymkode: 3c368...df2

Der tok du meg på kornet ja. Jeg vil så gjerne jobbe, googler meg halvt ihjel hver dag for å prøve å finne en jobb jeg kunne stått i. Søkt på over 400 jobber på AAP, mange intervjuer, men når man kommer til biten om tilrettelegging så får jeg aldri stillingen, innstilt som nr 2. Det finnes en behandling for min sykdom som ikke er godkjent i Norge enda, men det forskes på den og jeg håper den blir godkjent så jeg forhåpentligvis kan bli frisk, problemet er at det skjer jo ikke på et par måneder. Kunne reist til utlandet og betalt selv, men de pengene finnes ikke dessverre. Jeg kan ikke fatte at noen som ikke må vil bli ufør, så virkelig et nederlag ja. Snakka mye med fastlege om dette, og hun sier jo at man ikke er permanent ufør - man kan bli frisk en dag og jobbe igjen, så klamrer meg litt til det håpet da.

Anonymkode: a1daa...566

[AnonymBruker]

Det bør være mulig å jobbe som styrer med mye hjemmekontor. Jeg kjenner flere som jobber som det og som har hatt hjemmekontor siste 1,5 årene. 

Anonymkode: 1808f...b80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det bør være mulig å jobbe som styrer med mye hjemmekontor. Jeg kjenner flere som jobber som det og som har hatt hjemmekontor siste 1,5 årene. 

Anonymkode: 1808f...b80

Har prøvd å søke på slike stillinger også. Bor i en stor by i Norge, og mange kjemper om jobbene, så får høre at jeg ikke har nok erfaring dessverre. 

Anonymkode: a1daa...566

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Har vært på arbeidsavklaringspenger noen år nå, har vært utplassert ulike steder, testa alt av behandlinger/medisin for min diagnose osv. Jobber for tiden 20% fast, og jeg greier ikke mer. Prøvde 30% i sommer, det gikk straka vegen til helve…

Så nå er planen(dessverre) og søke ufør. Jeg tenkte automatisk 80% siden jeg tross alt jobber 20%. Men har fått beskjed om at man uansett bør søke 100% fordi jeg tjener såpass lite at det ikke går over grensa for det man kan tjene ved siden av uføretrygd. Noen som har erfaring med dette?

Dette er mitt største nederlag i livet, er 32 år, har høyere utdanning, men ble dessverre syk. Jeg lurer på hvordan fremtiden skal bli, og hvordan økonomien skal gå rundt hvis vi får barn. Hadde jeg kunne hatt en jobb hvor jeg kun jobbet hjemmefra kunne jeg klart mer, men det finnes jo ikke slike stillinger som jeg er kvalifisert til. 
 

Er redd folk skal se ned på meg, tenke at jeg er lat(usynlig sykdom), redd samboer skal skjemmes.. Mye som kverner i hodet for tiden for å si det mildt.

Anonymkode: a1daa...566

Kjempa mot uføretrygd i 17/18 år. Men dessverre så lykkes jeg ikke med å unngå det. Du kan tjene intill 0,4 G før du blir trekt på trygden. Du kan sette opp forventet inntekt på begynnelsen av året eller ila året. Så hvis du tjener mer på jobb enn 0,4 G så blir du trekt på trygden. Problemet er at hvis du ikke setter opp forventet inntekt riktig, så må du betale tilbake året etter eller 2 år etter er vel mer riktig å si. Tjener du mindre og skulle hatt mer trygd, får du etterbetalt dette ved juletider. 

Det var skikkelig kjipt å måtte søke uføre. Men sett i ettertid, er forutsetninger nå bedre for å jobbe litt, når jeg kan styre hverdag og helse selv. Og slippe alt nav presset som forverret min helse. Så det er ikke like kjipt lengre sånn sett. Bortsett fra at jeg ikke klarer å jobbe det jeg ønsker. Og er vel nå bare på 5% ca men håper det blir muligheter senere. 

Anonymkode: 5145b...4ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.11.2021 den 9.11):

Kjempa mot uføretrygd i 17/18 år. Men dessverre så lykkes jeg ikke med å unngå det. Du kan tjene intill 0,4 G før du blir trekt på trygden. Du kan sette opp forventet inntekt på begynnelsen av året eller ila året. Så hvis du tjener mer på jobb enn 0,4 G så blir du trekt på trygden. Problemet er at hvis du ikke setter opp forventet inntekt riktig, så må du betale tilbake året etter eller 2 år etter er vel mer riktig å si. Tjener du mindre og skulle hatt mer trygd, får du etterbetalt dette ved juletider. 

Det var skikkelig kjipt å måtte søke uføre. Men sett i ettertid, er forutsetninger nå bedre for å jobbe litt, når jeg kan styre hverdag og helse selv. Og slippe alt nav presset som forverret min helse. Så det er ikke like kjipt lengre sånn sett. Bortsett fra at jeg ikke klarer å jobbe det jeg ønsker. Og er vel nå bare på 5% ca men håper det blir muligheter senere. 

Anonymkode: 5145b...4ff

Takk for svar. Jeg klarer å jobbe ca 20% i mnd. Men der jeg er tilrettelegger de veldig, får korte vakter, mange pauser osv. Min veileder hos Nav er av en helt annen oppfatning enn legen, så hun mener jeg kan fungere fulltid i en annen stilling enn den jeg har nå..

Anonymkode: a1daa...566

[AnonymBruker]

Artig med denne kjempingen folk mener å ha drevet med.

Anonymkode: d4812...68d

[Kaur]

Ikke skam deg. Det er ikke din skyld at du er syk, og sykdom gjør deg ikke svak eller mindre verdt enn andre 

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Artig med denne kjempingen folk mener å ha drevet med.

Anonymkode: d4812...68d

Ok. Har du prøvd selv?

Anonymkode: f1d6d...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Artig med denne kjempingen folk mener å ha drevet med.

Anonymkode: d4812...68d

Hva er det som er så artig med det?

Anonymkode: b430c...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.11.2021 den 23.13):

Der tok du meg på kornet ja. Jeg vil så gjerne jobbe, googler meg halvt ihjel hver dag for å prøve å finne en jobb jeg kunne stått i. Søkt på over 400 jobber på AAP, mange intervjuer, men når man kommer til biten om tilrettelegging så får jeg aldri stillingen, innstilt som nr 2. Det finnes en behandling for min sykdom som ikke er godkjent i Norge enda, men det forskes på den og jeg håper den blir godkjent så jeg forhåpentligvis kan bli frisk, problemet er at det skjer jo ikke på et par måneder. Kunne reist til utlandet og betalt selv, men de pengene finnes ikke dessverre. Jeg kan ikke fatte at noen som ikke må vil bli ufør, så virkelig et nederlag ja. Snakka mye med fastlege om dette, og hun sier jo at man ikke er permanent ufør - man kan bli frisk en dag og jobbe igjen, så klamrer meg litt til det håpet da.

Anonymkode: a1daa...566

Samme her.

Mastergrad, og har jobbet endel år før jeg plutselig ble syk.

Min erfaring med arbeidsgivere og spørsmål om tilrettelegging er at det er døden. Som du sier: man var nummer 1, blir tilfeldigvis plutselig 2 etter det spørsmålet. Skjønner jo arbeidsgiver og, men 🤷‍♀️

Som deg klamrer jeg meg til muligheten til å kanskje kunne jobbe. Men for meg som har barn er først og fremst håpet å klare å være helt vanlig forelder, kunne stille opp og være med på noe som helst.

Man må håpe ❤️🙏

Anonymkode: 2e8d0...8eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er det som er så artig med det?

Anonymkode: b430c...7e4

Måten det støtt brukes på. Som det blir f.eks ofte sagt om en som ligger rett ut i en seng men h*n "kjemper for livet".

Det beskrives bra her:

https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2019/11/29/195630089/vi-ma-slutte-a-si-at-noen-tapte-kampen-mot-kreften

Anonymkode: d4812...68d

[AnonymBruker]

Tross liten ararbeidsevne utelukker du ikke barn....

Anonymkode: e1fce...b01