AnonymBruker Skrevet 3. november 2021 #1 Skrevet 3. november 2021 Er rimelig lei av at en person bryter av til stadighet. Sier ja til en kopp kaffe, men det kommer alltid noe i veien samme dag. Jeg har brutt avt en gang. Hun gjør det gang etter gang. Det skal sies at hun er psykisk utviklingshemmet, lett. Veldig hyggelig og grei, men hun kan for eksempel si at hun er blitt syk, så ser jeg henne gå tur eller lignende ute. Møter på henne ute. Jeg har mistet alt av venner og har egentlig hatt et sosialt liv, masse venner før, jobb. Er uføre nå. Tidligere venninner har jobb og alt. Er ikke psykisk utviklingshemmet selv, men sliter med angst og psykisk helse. Jeg hadde et lite håp om å få til et bekjentskap med henne, for hun er hyggelig å alt det her. Men begynner å se meg lei nå. Synes det er respektløst.. Sa til henne og tidligere at hvis hun ikke er interessert så må hun jo bare si det. Men påstår at hun er det. Jeg får ikke dette inntrykket. Spørsmålet er. Hvordan svare til noe sånt? Hva hadde dere gjort.? Anonymkode: 668db...853
AnonymBruker Skrevet 3. november 2021 #2 Skrevet 3. november 2021 Mener du at hun avbryter, eller at hun avlyser avtaler/bryter avtaler? Hvis hun avbryter deg så si "oj, nå avbrøt du meg, jeg var ikke ferdig med å snakke". Hvis hun bryter avtaler ofte, hadde jeg sluttet å lage avtaler. Finn venner som ønsker å være sammen med deg og som prioriterer deg. Anonymkode: 47ae6...5bd 2
AnonymBruker Skrevet 3. november 2021 #3 Skrevet 3. november 2021 Dette kjenner jeg meg igjen i. Ikke et vondt ord om psykisk utviklingshemmede, men jeg fikk det for meg at jeg måtte ned på det "nivået" om jeg skulle få meg venner. For det var så utrolig vanskelig å passe inn andre steder. Følte ikke jeg fortjente venner som var "normale", jeg fikset hvertfall ikke å snakke med de eller få til noe form for vennskap eller relasjon. Jeg ble dermed kjent med en psykisk utviklingshemmet mann. Og enn så snill og grei han var så ga det meg lite. Samtalene osv var jo veldig barneskolenivå, følte jeg døde helt inni meg. Fælt å si det men jeg følte meg mer som en støttekontakt enn en venn. Han også kunne finne på å si at han var syk og ikke kunne møtes, bortreist osv, og så ser jeg han gå på gata rett utenfor blokka mi. De tenker annerledes, jeg syns ikke du skal ta så på vei for dette. Selv måtte jeg bare avslutte vennskapet med den mannen, av litt andre årsaker enn det jeg har skrevet her, men vi er hvertfall ikke venner mer. Men kan jeg spørre deg hvor hen i landet du bor ? Hvis du bor i nærheten av meg så blir jeg gjerne kjent med deg:) *flink til å holde avtaler* Anonymkode: 422d6...d21
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå