Straffet moren deg som barn? Er det vanlig?

[AnonymBruker]

Klyping og lugging og dytting og bli dratt etter gulvet. Hun trakk også ut løse tenner i et selskap og tok flaue intime bilder av meg og viste de til andre. Alt dette gjorde fysisk vondt for meg. Det er også mange andre ting. Jeg har en egen journal jeg skriver om dette i.

Det står at det mild vold ikke er like vanlig lenger. Det er jo bra. Ingen vet at jeg har opplevd dette. Jeg har ingen venner å si dette til. Jeg har tilgitt moren min for lenge siden og er ubetinget glad i henne.

Vet dere om hvem man kan snakke med dette om i voksen alder om man ikke har behandling? Moren min er min eneste ukentlige eller daglige kontakt. 

Anonymkode: 9cfac...56d

[AnonymBruker]

Det du beskriver er jo ikke mild vold, det er jo rett ut overgrep. 😕

Jeg ville ringt en hjelpetelefon/chat i første omgang. Det er lav terskel og gratis og kanskje de kan hjelpe deg på veien videre. https://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder

Anonymkode: 608c4...90f

[kvinne35+]

Slik jeg forstå det så er dette da du var barn og du er nå voksen?

Bestill psykolog og prat ut om det så du får lagt det på hylla og slipper ta det med deg videre til egne barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det du beskriver er jo ikke mild vold, det er jo rett ut overgrep. 😕

Jeg ville ringt en hjelpetelefon/chat i første omgang. Det er lav terskel og gratis og kanskje de kan hjelpe deg på veien videre. https://psykiskhelse.no/hjelpetelefoner-og-nettsteder

Anonymkode: 608c4...90f

Jeg burde ordlagt meg bedre akkurat der. Bildene var ikke overgrepsmateriale. Vi var på ferie/tur en plass. Det var flaut og intimt fordi jeg satt på et offentlig toalett med døren ulåst fordi jeg var redd for å låse. Mamma sa hun skulle passe på at ingen kom inn og hun sto utenfor der det er vask, men istedet tok hun døra opp og tok bilder av meg på toalettet. Dette var noe av det første hun viste frem til mine søskenbarn da vi dro på besøk til besteforeldrene mine. Det var utrolig ydmykende for meg. Det gjorde skikkelig vondt. Jeg var syv eller åtte år. 

Anonymkode: 9cfac...56d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg burde ordlagt meg bedre akkurat der. Bildene var ikke overgrepsmateriale. Vi var på ferie/tur en plass. Det var flaut og intimt fordi jeg satt på et offentlig toalett med døren ulåst fordi jeg var redd for å låse. Mamma sa hun skulle passe på at ingen kom inn og hun sto utenfor der det er vask, men istedet tok hun døra opp og tok bilder av meg på toalettet. Dette var noe av det første hun viste frem til mine søskenbarn da vi dro på besøk til besteforeldrene mine. Det var utrolig ydmykende for meg. Det gjorde skikkelig vondt. Jeg var syv eller åtte år. 

Anonymkode: 9cfac...56d

Det er ikke et seksuelt overgrep, men like fullt et overgrep. 

Anonymkode: f8abe...e7e

[AnonymBruker]

Det du beskriver er ikke straff, det er overgrep. Jeg svarte «ja», mamma straffet med ris på rumpa og klapset til meg en gang eller to. Noe jeg i dag synes er drøyt. Men det du beskriver er en helt annen sjanger...

Anonymkode: 1caca...eea

[AnonymBruker]

Det du beskriver er også vold og ikke straff, forøvrig. 

Anonymkode: 1caca...eea

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig vil du, som jeg, oppleve problemer med dette på områder i livet. Relasjon til andre kanskje, i hovedsak. Familie, jobb og vennskap. 
 

Jeg har opplevd de samme tingene som deg, og har også nærmest daglig kontakt med min mor. 
 

Selv har jeg opplevd store problemer etter oppveksten, og har gått til psykolog i mange år. Det er fint mulig, uten at hun blandes inn ❤️

Anonymkode: bff6b...f95

[Minitroll]

Ble truet og slått. Ble kalt for et misfoster. Er glad i mamma nå, men har aldri ønsket barn da temperamentet hennes dessverre har gått i arv til meg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det du beskriver er ikke straff, det er overgrep. Jeg svarte «ja», mamma straffet med ris på rumpa og klapset til meg en gang eller to. Noe jeg i dag synes er drøyt. Men det du beskriver er en helt annen sjanger...

Anonymkode: 1caca...eea

Det er leit uansett synes jeg. Om man ikke forstår hvorfor det skjer eller får advarsel før så er det skummelt. Og det er ydmykende og vondt i tillegg. 

Anonymkode: 9cfac...56d

[AnonymBruker]

Jeg vil si jeg ikke vet. Jeg fikk ris, og ble klappet til mange ganger. Synes ikke det var særlig alvorlig, men nok til at jeg ikke tør å krangle med mamma idag, fordi mange ganger har hun flydd på meg. 

Anonymkode: 109b1...62e

[AnonymBruker]

Jeg er 50 og vokste opp med at det å få ris var normalt, ikke akseptert men heller ikke slått hardt ned på som i dag. Samtidig var det en del emosjonell svikt i min oppvekst som nok har preget meg mer enn jeg kanskje har innsett, og som voksen og forelder selv har det derfor vært viktig for meg å bearbeide, legge bak meg og ikke videreføre greiene og bagasjen til egne barn. 

Anonymkode: 15172...994

[AnonymBruker]

Minitroll skrev (9 minutter siden):

Ble truet og slått. Ble kalt for et misfoster. Er glad i mamma nå, men har aldri ønsket barn da temperamentet hennes dessverre har gått i arv til meg. 

Temperament kan man jobbe med selv. At du har fått aggresjonsproblemer kan jeg forstå, men de kan du også jobbe bort. 

Anonymkode: 1caca...eea

[AnonymBruker]

Da jeg var syv var de to øvre fortennene løse samtidig. Den ene litt mer enn den andre. Mitt søskenbarn ble konformert og vi var i selskapet hans. Jeg drev å vrikket på tennene for å få de litt løsere. Moren og stefaren min ble utålmodig og ville få de ut.

Jeg hadde ikke lyst å miste begge fortennene samtidig. Det var fordi jeg hadde sett andre barn på min alder få den ene tannen ut før den andre så de hadde litt av en tann før den andre ble klar. Så jeg hadde ikke lyst å gå rundt med to manglende fortenner.

Vi satt ved et langbord i selskapet med andre folk ved siden av oss. Jeg kan huske at bordet var halvtomt så det var nok etter maten. Moren min tok en serviett og tok fingrene sine på tannen min. Hun ba meg tenke på et minne om da vi var i Oslo. Så dro hun så hardt hun kunne.

Det gikk ikke første gang. Jeg ville ikke miste tennene mine før de var klare og helt løse. Jeg sa ifra, men ble ikke hysterisk. Hun greide å dra ut begge fortennene til slutt. Jeg blødde en del. Det gjorde vondt og var ydmykende. Muligens jeg gråt da det hele var over. Den ene tannen var vanskeligere enn den andre for den var bare litt løs.

På skolen måtte jeg gå uten noe fortenner og jeg følte meg så ekkel og enda styggere. Dette var i første klasse på våren. Jeg var syv. Ingen var venn med meg i første på den skolen og de hadde flere ganger tidligere sprunget ifra meg og stengt meg ute av lek. Min kontaktlærer måtte kontakte moren min om det. Jeg husker en hendelse som skjedde rundt samedagen, så februar, 2004. De sprang ifra meg på lekeplassen, både jentene og guttene. De likte meg ikke utenfor klasserommet. 

Anonymkode: 9cfac...56d

[Minitroll]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Temperament kan man jobbe med selv. At du har fått aggresjonsproblemer kan jeg forstå, men de kan du også jobbe bort. 

Anonymkode: 1caca...eea

Ja, og det gjør jeg. Men å få barn synes jeg ikke passer seg når man sliter med sinnemestring i utgangspunktet. 

[Nymerïa]

Hvordan er forholdet deres i dag? Er hun grei mot deg? Er du komfortabel med å dele såre hendelser i livet ditt med henne?

Du beskriver en meget spesiell person, og selv om hun ikke har den samme makta over deg lenger når du er blitt voksen så har vel hun de samme personlighetstrekkene.

[Gjest Warrior]

Fikk ris på rumpa, og en sjelden gang låst inne på et rom i kjelleren en liten stund. Satt ikke så lenge. Så ikke noe hard straff. Dette var på 90 tallet, kanskje tidlig 2000 tallet også. Synes det var helt grei straff når jeg tenker på hvor ulydig jeg var noen ganger. Alltid vært glad i mamma og kommer alltid til å være det. Ja pappa også.

Det du beskriver er ikke straff, men vold.

Endret 3. november 2021 av Warrior

[Daryl Dixon]

Fikk noen ørefiker av min mor, men ikke av faren.

[Gjest AthenaRavenLuna]

Nei aldri av min mor, kun av min far. 

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (1 minutt siden):

Hvordan er forholdet deres i dag? Er hun grei mot deg? Er du komfortabel med å dele såre hendelser i livet ditt med henne?

Du beskriver en meget spesiell person, og selv om hun ikke har den samme makta over deg lenger når du er blitt voksen så har vel hun de samme personlighetstrekkene.

Hun har sagt unnskyld mange ganger. Første gangen hun unnskyldte seg husker jeg godt. Jeg var ni og hun hadde vært på kurs om vold mot barn, med jobben sin. Så kom hun hjem og følte seg så skyldig. Hun er psykiatrisk sykepleier og gikk på mange slike kurs da.

Det er over to år siden hun gjorde noe fysisk. Hun slo meg i armen da jeg satt i bilen med henne. 

Vi har et fint forhold. Hun vet jeg elsker henne ubetinget. Det som er vondt for meg er at jeg har skuffet henne og faren min ved å ikke fullføre grunnskole eller ha jobb. Jeg ser skuffelsen i ansiktet deres hver gang de ser på meg. 

Jeg har en skade i ansiktet fra et uhell som skjedde da jeg var spedbarn. Det har gjort at høyre ansikt er mindre og jeg er asymmetrisk. Det har influert mye av mitt liv og hvordan folk oppfatter og behandler meg. Jeg har lest at mindre pene barn blir ikke like godt beskyttet som pene barn. 

For å svare på resten, nei, jeg deler ikke mine følelser med noen. Bare anonymt på nett til tider. Jeg bearbeider ting selv. Jeg velger å ikke konfrontere min mor. Hun har hatt et enda vanskeligere liv enn meg. Hun har nakke og hodeskader fra trafikkulykker. 

Anonymkode: 9cfac...56d