Skolevei, utilgjengelige foreldre og konflikt

[AnonymBruker]

Hei! Har en veldig vanskelig situasjon å har googlet meg ihjel uten å finne noe svar. 

 

Har en situasjon med naboene og barnet deres. Dette er noe som har på gått over tid å gradvis blitt forverret. Alle tanker, råd og tips tas godt i mot. Her kommer det. 

 

Vi har 3 barn i alder 7- 8 år (2-3 klasse)som går på samme skole og bor i umiddelbar nærhet til hverandre å leker med hverandre nesten daglig. Men opplever at en av barna har alarmerende og avvikende adferd sammelignet med andre barn. 

 

Barnet er uhøflig og har mangel på normal folkeskikk og oppdragelse. truer andre barn med bank, truer med utestenging om de «sladrer» til voksne, tar ledelsen i lek og prøver å bestemme og kontrolle over de andre barna, klarer ikke ta i mot beskjeder, er veldig oppmerksomhet søkende for voksne og finner på uvanlig mye ugang og rampestreker. 

 

Jeg har i flere år prøvd å informere foreldrene på en vennlig måte om hendelsene og situasjonene som oppstår fortløpende, da jeg som mor ville vist om dette om det gjaldt mitt barn. Så man kan snakke om det, jobbe med det og korrigere det. 

 

Jeg blir møtt med forsvar, at det blir tatt meget personlig, at de kommer med unnskyldinger og at det blir dårlig stemning. Å ikke det blir tatt på alvor. 

 

Noe som har resultert til at jeg heller har begynt å prøve å nå fram til barnet, med å snakke med barnet  Isteden for å gå til foreldrene. Jeg har også informert skolen om utfordringene så de er obs og kan jobbe med det i skoletiden også. Men det er ingen endring. 

 

 

De samme foreldrene etterlater barnet sitt hos meg til mitt ansvar, å kjører avsted uten at jeg er informert om det. Svarer nesten aldri på tlf og ringer ikke opp igjen før flere timer senere. De svarer heller ikke på smser før det har gått opptil en dag. Noe som får meg til å synes at det er vanskelig å holde en dialog og samarbeide siden de er så utilgjengelig og fiendtlig innstilt. Vi bor heldigvis veldig nært hverandre så jeg har muligheten til å gå til de om det skulle være noe, men det burde ikke være nødvendig hver gang… 

 

Nå har 2 av barna som «rolige» og godt oppdradde barn. (Selvfølgelig ikke perfekt). Men ja, de har nå fått lov til å begynne å gå til skolen alene. Jeg har hatt en ukes innkjørings periode for å øve, å etter det fulgt med de når de ikke vet at voksne følger med de, å de oppfører seg bra til å fra skolen alene. 

 

Det tredje barnet vil jo selvfølgelig også være med å gå med de andre barna. Så foreldrene har sendt flere meldinger tidlig på morgenen rett før vi skal gå ut døren å spør om barnet kan være med. Å forventet at jeg skal ta ansvar for deres barn. Jeg har valgt å svare etter jeg har levert de på skolen med at «kort versjonen» at barna våre er utrygg på deres barn og at jeg er opptatt av at skoleveien skal være så trygg som overhode mulig. Å at jeg er ukomfortabel med å sende de på skolen uten tilsyn av voksne om deres barn skal være med. Så jeg sa at deres barn er velkommen til å bli med dersom de går med barna selv, for det hadde vært tryggende. Da de 2 andre barna egentlig ikke har behov for å gå med en voksen. 

 

De ble veldig sinte, å mente at vi rotter oss sammen og utestenger barnet. Å mer eller mindre krever at deres barn også må få gå alene til og fra skolen uten tilsyn.

 

Etter min mening har de ikke prøvd å avtale noe på skikkelig vis, å jeg mener de må selv ta ansvar for å øve på å gå til å fra skolen. Noe som de pålegger meg. 

 

Jeg må si at jeg føler jeg ikke har kompetanse eller kapasitet til å ta ansvar for deres barn. Å personlig mener jeg at det er uforsvarlig å la det barnet gå alene til å fra skolen uten tilsyn av voksene. 

 

Det er også felles følgegruppe i tilsyn av voksne i umiddelbar nærhet og mange andre barn og foreldre de kan prøve å få en ordning til med. Men mistenker skoen trykker på at de ikke orker innkjørings periode. 

 

Det hele sluttet med at de motvillig godtok at barnet ikke kan gå med de andre barn  uten tilsyn av voksne. Fordi de «ikke har mulighet til det».

 

Men som jeg tidligere nevnte så har jeg fulgt med barna uten at de vet det, å en dag ser jeg dette barnet går med de andre barna til tross for at vi hadde vært klar med bekymringen og hvordan vi stiller oss til dette. De gikk uten voksene og dette barnet har heller ikke øvd på å gå til å fra skolen. Så første gangen med 2 andre barn uten en voksen tilstede. Vi andre foreldre opplever dette som veldig respektløst, vi ble irritert og bekymret.

 

For det hele handler om trygghet på skoleveien. 

 

Jeg lot de gå sammen, å fulgte med de uten at de så det. Å som jeg mistenkte, så det samme barnet klarer ikke å oppfører seg. Noe som bekymrer meg.

 

Jeg har ikke sagt i fra til de hva jeg synes om dette da de har gått i mot oss, å jeg tror ikke jeg oppnår noe godt med å konfrontere de. 

 

Barna vet ingenting om saken, å de får fortsatt leke sammen så lenge de holder seg i nærhet av hjemmet. 

 

 

Synes dette er en utrolig vanskelig situasjon og jeg vet ikke hvordan jeg kan løse dette. Nå skal det sies at det er mye mer til historien men dette er kort versjon. 

 

Hva ville dere gjort i denne saken? Spør gjerne om det er noe dere lurer på.

 

Hilsen en frustrert og bekymret mamma. 

 

Anonymkode: d8cc5...a13

[AnonymBruker]

Hva vet du? Har barnet en diagnose? Du informerte skolen?? Trur du ikke de vet dette allerede? Greit at dere ikke vil ta ansvar, det er forståelig.  Men, hadde ikke ligget søvnløs over dette.

 

Anonymkode: c342c...5b3

[AnonymBruker]

Du fulgte etter barna? Du virker som en kontrollfreak. Og de har rett: du utestenger. For en hønemor du er. Herregud.

Anonymkode: 9739c...3e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva vet du? Har barnet en diagnose? Du informerte skolen?? Trur du ikke de vet dette allerede? Greit at dere ikke vil ta ansvar, det er forståelig.  Men, hadde ikke ligget søvnløs over dette.

 

Anonymkode: c342c...5b3

Hei! Takk for svar <3 Jeg vet ikke om barnet har diagnose eller er i utredning. Jeg har jo også mistenkt dette. Men jeg tror ikke det siden jeg har vært påbesøk hos de mange ganger, å det virker ikke som at de ser viktigheten i å korrigere barnet. Så tror egentlig at det er et resultat av manglede oppdragelse og lite oppfølgning. 

Anonymkode: d8cc5...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hei! Takk for svar ❤️ Jeg vet ikke om barnet har diagnose eller er i utredning. Jeg har jo også mistenkt dette. Men jeg tror ikke det siden jeg har vært påbesøk hos de mange ganger, å det virker ikke som at de ser viktigheten i å korrigere barnet. Så tror egentlig at det er et resultat av manglede oppdragelse og lite oppfølgning. 

Anonymkode: d8cc5...a13

Ja jeg har også informert skolen om barnet og foreldrenes oppførsel. men jeg har ikke fortalt de om siste hendelse.

Anonymkode: d8cc5...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hva vet du? Har barnet en diagnose? Du informerte skolen?? Trur du ikke de vet dette allerede? Greit at dere ikke vil ta ansvar, det er forståelig.  Men, hadde ikke ligget søvnløs over dette.

 

Anonymkode: c342c...5b3

Ja jeg har også informert skolen om barnet og foreldrenes oppførsel. men jeg har ikke fortalt de om siste hendelse.

Anonymkode: d8cc5...a13

[AnonymBruker]

Hvis du og flere rundt dette barnet stadig forventer at det skal oppføre seg dårlig, så vil det gjøre nettopp dette. Det blir selvoppfyllende. Jeg hadde latt barnet få prøve, vært tydelig på at dette skal han/hun klare, og vist at du liker barnet. Det sies jo at det finnes ikke vanskelige barn, men barn som har det vanskelig. Her bør dere heller “rotte dere sammen” for å hjelpe barnet. Slå ring rundt det og vis at dere vil inkludere. 
slik gjør vi foreldre det i vår klasse. Og jammen så funker det! En av guttene oppførte seg likt som barnet du beskriver. Men da alle viste at vi inkluderte uansett og hjalp han inn i flokken, så hjalp det. Vi snakker fint om alles barn, uansett! 

Anonymkode: f355b...d6c

[Bacteria]

Jeg skjønner at du er frustrert, særlig mtp at de etterlater barnet hos deg uten avtale og uten at det er mulig å kontakt deg. 
Så den biten er grei. 
 

Men altså, det med å gå alene på skolen:

De kan jo ikke pålegge deg å trene med barnet deres ift skoleveien. 
Men du kan heller ikke nekte barnet å gå sammen med dine barn. 
 

[AnonymBruker]

Du over 👏🏼👏🏼👏🏼 Det der likte jeg!!

med mindre ditt barn uttrykker at det er utrygt på skoleveien, er det ikke mye du skal eller kan gjøre, ts. 
skolen har nok god oversikt over mye, men når det gjelder skoleveien kan det være greit å si ifra hvis det skjer ting som ikke skal skje. 
hvis du er bekymret for noe ang hjemmesituasjonen til barnet, skal du melde til barnevernet. i det tilfellet kan du såklart si din bekymring til skolen, men skolen kan ikke melde inn til bv basert på din bekymring. 

Anonymkode: 6fd4b...4a2

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke barna bare slå følge sammen til skolen?? De går vel uansett hjem sammen, siden de skal samme vei hjem. 
Mine unger avtaler slikt seg imellom. Det får være grenser for hva vi foreldre skal detaljstyre og kontrollere. 

Anonymkode: 65a17...28f

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor kan ikke barna bare slå følge sammen til skolen?? De går vel uansett hjem sammen, siden de skal samme vei hjem. 
Mine unger avtaler slikt seg imellom. Det får være grenser for hva vi foreldre skal detaljstyre og kontrollere. 

Anonymkode: 65a17...28f

Dette👆👆👆

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvis du og flere rundt dette barnet stadig forventer at det skal oppføre seg dårlig, så vil det gjøre nettopp dette. Det blir selvoppfyllende. Jeg hadde latt barnet få prøve, vært tydelig på at dette skal han/hun klare, og vist at du liker barnet. Det sies jo at det finnes ikke vanskelige barn, men barn som har det vanskelig. Her bør dere heller “rotte dere sammen” for å hjelpe barnet. Slå ring rundt det og vis at dere vil inkludere. 
slik gjør vi foreldre det i vår klasse. Og jammen så funker det! En av guttene oppførte seg likt som barnet du beskriver. Men da alle viste at vi inkluderte uansett og hjalp han inn i flokken, så hjalp det. Vi snakker fint om alles barn, uansett! 

Anonymkode: f355b...d6c

Hurra for dette💕 Dette bør du tenke over, ts. Inkluder, ikke ekskluder. Men, det skal heller ikke gå utover ditt barn. Om det andre barnet for eksempel mobber eller utsetter ditt barn for vold. Så må du heller fokusere på å ha en god og trygg dialog med ditt barn, slik at ditt barn ikke blir med på pøbelskap og lignende. Og tørr å si i fra til en voksen om det andre barnet går for langt.

Det er en grunn til at barnet oppfører seg som det gjør. Om det er diagnoser eller omsorgssvikt er vanskelig for meg å si noe om. 
 

Men det er klart at du må sette en grense overnfor disse foreldrene, når de setter av barnet til deg og stikker av etterpå, og gjør seg utilgjengelig. Det er jo overhodet ikke normalt. Og sier kanskje litt om hvorfor gutten er som han er? Gjør det helt klart og tydelig at det ikke er greit. 

Og opplever du at gutten er utsatt for omsorgssvikt, kan du ta kontakt med barnevernet. Om ikke annet for veiledning på om du bør sende bekymringsmelding eller ikke.

Anonymkode: 55637...855

[fru Alving]

Her er det vel flere ting og mye som TS ikke sier også tror jeg.

Det at de dumper barnet hos deg er ikke ok i det hele tatt. Sannsynligvis har ikke gutten(?) det greit hjemme i det hele tatt. Men at han ikke kan gå til skolen med ditt barn synes jeg er å ta i. Jeg legger meg ikke bort i hvem mitt barn tar følge med til og fra skolen. Her synes jeg du kontrollerer litt for mye.

Men så vet jeg jo ikke om det er slik at barnet er slem mot de andre på skoleveien så er jo ikke det greit heller..

[AnonymBruker]

Bare trekk dere unna den familien der, det er ikke mulig for noen å gjøre opp for ubrukelige foreldre. Det barnet er ikke ditt ansvar. 

Anonymkode: 0d630...c94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hurra for dette💕 Dette bør du tenke over, ts. Inkluder, ikke ekskluder. Men, det skal heller ikke gå utover ditt barn. Om det andre barnet for eksempel mobber eller utsetter ditt barn for vold. Så må du heller fokusere på å ha en god og trygg dialog med ditt barn, slik at ditt barn ikke blir med på pøbelskap og lignende. Og tørr å si i fra til en voksen om det andre barnet går for langt.

Det er en grunn til at barnet oppfører seg som det gjør. Om det er diagnoser eller omsorgssvikt er vanskelig for meg å si noe om. 
 

Men det er klart at du må sette en grense overnfor disse foreldrene, når de setter av barnet til deg og stikker av etterpå, og gjør seg utilgjengelig. Det er jo overhodet ikke normalt. Og sier kanskje litt om hvorfor gutten er som han er? Gjør det helt klart og tydelig at det ikke er greit. 

Og opplever du at gutten er utsatt for omsorgssvikt, kan du ta kontakt med barnevernet. Om ikke annet for veiledning på om du bør sende bekymringsmelding eller ikke.

Anonymkode: 55637...855

Jeg er i utgangspunktet enig. Men når jeg prøve på å informere de om hendelser og situasjoner som oppstår. Jeg blir møtt med forsvar, at det blir tatt meget personlig, at de kommer med unnskyldninger og at det blir dårlig stemning. (jeg opplever at de blir sint) Å ikke det blir tatt på alvor. Noe som gjør det vanskelig. Det blir ingen bedring men heller forverret. Det skaper en enorm distanse, noe som ikke er målet. Det beste hadde jo vært er at man kunne holdt en åpen dialog og samarbeidet men jeg føler de gjør det vanskelig med måten de håndterer ting på. Å at det virker ikke som at de gjør så mye med den infoen vi har kommet med.

 

Det bekymrer også meg fordi at om jeg sier "ok vi prøver" å når jeg vet at ting jeg tar opp med det blir tatt i mot på den måten som det blir, så er det mye som tyder på at det ikke blir tatt tak i. Å tenker det vil bli enda vanskeligere å komme i etterkant gå tilbake til at barnet må kjøres. 

 

Å barna er velkommen til å leke sammen så lenge det er i nærhet til hjemmet så om det skulle oppstå noe så kan en voksen bistå sitasjonen. Det er kun at vi ønsker at ting skjer i kontrollerte former og at de i alle fall kan ha en prøve periode. Men de pålegger meg å skal gjøre det for de. å nå har de bare sendt barnet uten å ha prøvd et par ganger med en voksen. uten å informere oss andre foreldre. barna går på sfo så de går også fra skolen til forskjellige tider. 

Anonymkode: d8cc5...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Ja jeg har også informert skolen om barnet og foreldrenes oppførsel. men jeg har ikke fortalt de om siste hendelse.

Anonymkode: d8cc5...a13

Nå vet vi jo ikke, men om dette er ett barn under utredning så synes jeg synd I foreldrene. Har selv ett  barn som er psykisk utviklingshemmed, men av den rolige typen. Du aner ikke hva de foreldrene og barnet går igjennom. Men, som sagt vi vet jo ikke dette.

Anonymkode: c342c...5b3

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (14 minutter siden):

Her er det vel flere ting og mye som TS ikke sier også tror jeg.

Det at de dumper barnet hos deg er ikke ok i det hele tatt. Sannsynligvis har ikke gutten(?) det greit hjemme i det hele tatt. Men at han ikke kan gå til skolen med ditt barn synes jeg er å ta i. Jeg legger meg ikke bort i hvem mitt barn tar følge med til og fra skolen. Her synes jeg du kontrollerer litt for mye.

Men så vet jeg jo ikke om det er slik at barnet er slem mot de andre på skoleveien så er jo ikke det greit heller..

Jeg skjønner at det kan virke voldsomt men, å jeg skjønner deg når du sier det du sier. Men dette barnet truer andre barn med bank, truer med utestenging om de «sladrer» til voksne. 

 

Men når jeg prøve på å informere de om hendelser og situasjoner som oppstår. Jeg blir møtt med forsvar, at det blir tatt meget personlig, at de kommer med unnskyldninger og at det blir dårlig stemning. (jeg opplever at de blir sint) Å ikke det blir tatt på alvor. Noe som gjør det vanskelig. Det blir ingen bedring men heller forverret. Det skaper en enorm distanse, noe som ikke er målet. Det beste hadde jo vært er at man kunne holdt en åpen dialog og samarbeidet men jeg føler de gjør det vanskelig med måten de håndterer ting på. Å at det virker ikke som at de gjør så mye med den infoen vi har kommet med.

 

Å barna er velkommen til å leke sammen så lenge det er i nærhet til hjemmet så om det skulle oppstå noe så kan en voksen bistå sitasjonen. Det er kun at vi ønsker at ting skjer i kontrollerte former og at de i alle fall kan ha en prøve periode. Men de pålegger meg å skal gjøre det for de. å nå har de bare sendt barnet uten å ha prøvd et par ganger med en voksen. uten å informere oss andre foreldre. barna går på sfo så de går også fra skolen til forskjellige tider. 

 

Hva mener du med "Her er det vel flere ting og mye som TS ikke sier også tror jeg."?

Anonymkode: d8cc5...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå vet vi jo ikke, men om dette er ett barn under utredning så synes jeg synd I foreldrene. Har selv ett  barn som er psykisk utviklingshemmed, men av den rolige typen. Du aner ikke hva de foreldrene og barnet går igjennom. Men, som sagt vi vet jo ikke dette.

Anonymkode: c342c...5b3

Det har du helt rett i. Men jeg tror jo å være imøtekommende, åpen og kommunikasjon er nøkkelordene her. Jeg har prøvd i 4 år snart 5år. å føler ikke jeg kommer noen vei. så skjer dette. hele sitasjon er trist å det spiser meg opp innvending. 

Anonymkode: d8cc5...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg skjønner at det kan virke voldsomt men, å jeg skjønner deg når du sier det du sier. Men dette barnet truer andre barn med bank, truer med utestenging om de «sladrer» til voksne. 

 

Men når jeg prøve på å informere de om hendelser og situasjoner som oppstår. Jeg blir møtt med forsvar, at det blir tatt meget personlig, at de kommer med unnskyldninger og at det blir dårlig stemning. (jeg opplever at de blir sint) Å ikke det blir tatt på alvor. Noe som gjør det vanskelig. Det blir ingen bedring men heller forverret. Det skaper en enorm distanse, noe som ikke er målet. Det beste hadde jo vært er at man kunne holdt en åpen dialog og samarbeidet men jeg føler de gjør det vanskelig med måten de håndterer ting på. Å at det virker ikke som at de gjør så mye med den infoen vi har kommet med.

 

Å barna er velkommen til å leke sammen så lenge det er i nærhet til hjemmet så om det skulle oppstå noe så kan en voksen bistå sitasjonen. Det er kun at vi ønsker at ting skjer i kontrollerte former og at de i alle fall kan ha en prøve periode. Men de pålegger meg å skal gjøre det for de. å nå har de bare sendt barnet uten å ha prøvd et par ganger med en voksen. uten å informere oss andre foreldre. barna går på sfo så de går også fra skolen til forskjellige tider. 

 

Hva mener du med "Her er det vel flere ting og mye som TS ikke sier også tror jeg."?

Anonymkode: d8cc5...a13

Høres ut som det er en diagnose i bildet. Tror du ikke foreldrene er godt kjent med situasjonen? Hvorfor føler du at du hele tiden må informere? Min sønn som er  psykisk utviklingshemmed har sine venner som også har diagnosen.  De kan bli ganske utfordrene fra tid til annen. Aldri informert videre om det. Slår heller ring rundt disse barna og yter litt ekstra!

Anonymkode: c342c...5b3

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg skjønner at det kan virke voldsomt men, å jeg skjønner deg når du sier det du sier. Men dette barnet truer andre barn med bank, truer med utestenging om de «sladrer» til voksne. 

 

Men når jeg prøve på å informere de om hendelser og situasjoner som oppstår. Jeg blir møtt med forsvar, at det blir tatt meget personlig, at de kommer med unnskyldninger og at det blir dårlig stemning. (jeg opplever at de blir sint) Å ikke det blir tatt på alvor. Noe som gjør det vanskelig. Det blir ingen bedring men heller forverret. Det skaper en enorm distanse, noe som ikke er målet. Det beste hadde jo vært er at man kunne holdt en åpen dialog og samarbeidet men jeg føler de gjør det vanskelig med måten de håndterer ting på. Å at det virker ikke som at de gjør så mye med den infoen vi har kommet med.

 

Å barna er velkommen til å leke sammen så lenge det er i nærhet til hjemmet så om det skulle oppstå noe så kan en voksen bistå sitasjonen. Det er kun at vi ønsker at ting skjer i kontrollerte former og at de i alle fall kan ha en prøve periode. Men de pålegger meg å skal gjøre det for de. å nå har de bare sendt barnet uten å ha prøvd et par ganger med en voksen. uten å informere oss andre foreldre. barna går på sfo så de går også fra skolen til forskjellige tider. 

 

Hva mener du med "Her er det vel flere ting og mye som TS ikke sier også tror jeg."?

Anonymkode: d8cc5...a13

Da mener jeg at det er ulike problemer her. Det er flere ting som gjør at du reagerer slik på dette barnet, barnet har på en måte allerede en historie og jeg mistenker at det er mange andre eksempler og historier som du kunne fortalt om.

Jeg forstår deg men du virker også litt som en hønemamma. Du skal hjelpe, veilede og kontrollere. Men den andre familien har ikke en slik oppdragerstil.