Dårlig selvfølelse gjør kjærlighetslivet utfordrende

[AnonymBruker]

Når jeg blir forelsket eller oppriktig interessert i noen, slipper jeg aldri unna med enkelte negative følelser. Forstår at jeg sliter med dårlig selvbilde/selvfølelse, og at det er roten til problemet. 

Jeg sliter med å stole på, og sliter med å tro at jeg er god nok. Derfor oppstår det som regel usikkerhet og sjalusi og det er ødeleggende for begge parter. Jeg vil så klart ikke være sånn, men skjønner ærlig talt ikke hvordan jeg skal snu det negativet mønsteret.

Nå har jeg truffet en person jeg er latterlig forelska i, og nå som jeg ser at det kan bli noe seriøst ut av det, er jeg livredd for at jeg skal klare å ødelegge alt. Jeg føler det nesten er dømt til å mislykkes og det gjør meg trist. Deprimert. 

Jeg har vært i terapi tidligere men ikke spesifikt pga selvfølelsen min.

Det jeg vil oppnå med å skrive dette, er kanskje å få råd og tips til hva jeg kan gjøre. Føler meg fanget i mine egne tankemønste og jeg får enda lavere selvfølelse når jeg vet hva min sjalusi og mistenksomhet kan føre til. 

Orker ikke usaklige og spydige kommentarer. Dette er et stort problem for meg som jeg vil komme meg ut av. 

Anonymkode: fff14...dc5

[Tough cookie]

Har du blitt utsatt for utroskap?

[AnonymBruker]

Har du blitt utsatt for misbruk eller omsorgssvikt? 

Uansett, terapi er mitt viktigste råd. Der kan du lære deg verktøy som vil hjelpe over tid. Dess tidligere du starter, dess tidligere blir du fri fra de vonde tankemønstrene. 

Anonymkode: 0ec91...e02

[AnonymBruker]

Kan du prøve å på en måte... se deg selv utenifra? Og tenke at du er din egen beste venninne som du skal heie frem og støtte i tunge tider. Når du driver og snakker deg selv ned, at du er dømt til å mislykkes, osv. Så må den andre deg snakke deg opp og si, du er bra nok! At dette her får du til og du er verdt å bli glad i 

Anonymkode: 8300f...032

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan du prøve å på en måte... se deg selv utenifra? Og tenke at du er din egen beste venninne som du skal heie frem og støtte i tunge tider. Når du driver og snakker deg selv ned, at du er dømt til å mislykkes, osv. Så må den andre deg snakke deg opp og si, du er bra nok! At dette her får du til og du er verdt å bli glad i 

Anonymkode: 8300f...032

Høres kanskje litt teit ut, men jeg tror det er viktig. Jeg hadde aaaaldri i livet sagt så stygge ting til min gode venninne som det jeg får meg til å si til meg selv. Og det er jo egentlig veldig dumt og unødvendig. Hvorfor orke å være sin egen største mobber, liksom? Jeg prøver i alle fall å snu den tankegangen litt.

Anonymkode: 8300f...032

[AnonymBruker]

Eg ser dette kan vera vanskeleg. Fortsett å gå i terapi

Anonymkode: 14c3f...a49

[AnonymBruker]

Tough cookie skrev (11 minutter siden):

Har du blitt utsatt for utroskap?

Ikke fysisk utroskap som jeg er klar over i alle fall

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har du blitt utsatt for misbruk eller omsorgssvikt? 

Uansett, terapi er mitt viktigste råd. Der kan du lære deg verktøy som vil hjelpe over tid. Dess tidligere du starter, dess tidligere blir du fri fra de vonde tankemønstrene. 

Anonymkode: 0ec91...e02

Har vært misbrukt et par ganger og hatt det litt utfordrende i oppveksten

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan du prøve å på en måte... se deg selv utenifra? Og tenke at du er din egen beste venninne som du skal heie frem og støtte i tunge tider. Når du driver og snakker deg selv ned, at du er dømt til å mislykkes, osv. Så må den andre deg snakke deg opp og si, du er bra nok! At dette her får du til og du er verdt å bli glad i 

Anonymkode: 8300f...032

Jeg skjønner hva du mener og det kan være et greit råd. Greia er at jeg vet jeg kan bli en heks når jeg sliter med usikkerhet og sjalusi, og når jeg utsetter andre for det er det vanskelig å ikke "dra meg selv ned".

 

TS

Anonymkode: fff14...dc5

[AnonymBruker]

Jeg sliter også med dette og er redd for å bli avvist og at mannen ikke skal like meg. Sliter med å føle meg bra nok. Så det har skapt endel utfordringer her også.

Ikke noe gøy å ha det sånn. Så følger med her jeg også.

Anonymkode: 316c2...f36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Eg ser dette kan vera vanskeleg. Fortsett å gå i terapi

Anonymkode: 14c3f...a49

Det spørs om jeg må det. Er mange år siden sist...En quick fix finnes nok ikke

TS

Anonymkode: fff14...dc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg sliter også med dette og er redd for å bli avvist og at mannen ikke skal like meg. Sliter med å føle meg bra nok. Så det har skapt endel utfordringer her også.

Ikke noe gøy å ha det sånn. Så følger med her jeg også.

Anonymkode: 316c2...f36

Skjønner. 💗Ja, det er akkurat det. Redd for at han ikke skal like meg etterhvert fordi han da vil se disse negative sidene. Akkurat nå synes han at jeg er topp, og har også luftet litt av det jeg sliter med. Men han vet nok ikke hvor ille det kan bli, før man står midt oppi det. 

TS

Anonymkode: fff14...dc5

[AnonymBruker]

Min kjæreste var TEMMELIG ille det første året vi var sammen. Sånn at jeg nesten ikke torde si det til noen, og her på KG fikk jeg et par advarsler. Det jeg syntes var positivt, var at han delte noe av det han sleit med.

For meg framsto det som angstanfall i sjalu form. Jeg fikk skikkelig vondt av ham. Særlig når han blei skuffa over seg sjøl etter han hadde vist sjalusi over små ting. Samtidig kjente jeg på at sånn vil jeg ikke ha det for alltid. Jeg følte at vi ikke kom i gang med å bygge kjærlighet og tillit i dybden fordi mye tid gikk med til støy. Også når han ikke sa noe, kunne jeg se sjalusien herje i ham. MEN jeg slutta ikke å like ham. Jeg følte på en måte at han var "bakenfor" dette. Selv om han har vært et troll til tider. 

Han har ikke opplevd misbruk det jeg vet, men ut fra det han forteller har han alltid vært litt sårbar for avvisning, helt fra han var barn. Jeg er litt omvendt selv, selv om jeg kan være litt sær så tror/håper jeg at alle liker meg og hvis ikke gir jeg litt f, hehe. Så det er noe ved meg han finner trygt. Jeg liker det veldig godt når han kommer til meg og viser seg sårbar. Men jeg skjønner at det også kan kreve litt styrke å vise seg sårbar, og ikke alltid er lett. Jeg kan iblant føle meg avvist av ham, hvis han trekker seg unna meg for å beskytte seg selv, det er nesten verre enn de sjalu anfallene fordi da har jeg ikke inngang til å roe ham ned eller trøste ham, og MIN største frykt er nok at folk skal synes jeg er påtrengende og overkjører dem. 

Han også følte at alt var dømt til å mislykkes. Snakka om at "sånne som han" ble forlatt etc. Jeg sa, jeg er her. Og jeg har blitt. Noen dager er vanskelige. Andre er lette. Jeg vet han tenker mye på hva jeg forventer av ham. Han vil tro på at han er god nok, og at jeg har ryggen hans. Men iblant ser jeg at han føler seg lost. Jeg kan jo heller ikke være alt for ham. Det jeg kan gjøre, er å bufre hans mistenksomhet, og å la tida jobbe for oss. 

Akkurat som jeg ikke bare er mine dårlige sider, så er ikke han heller det. 

Anonymkode: 72a1f...f46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Min kjæreste var TEMMELIG ille det første året vi var sammen. Sånn at jeg nesten ikke torde si det til noen, og her på KG fikk jeg et par advarsler. Det jeg syntes var positivt, var at han delte noe av det han sleit med.

For meg framsto det som angstanfall i sjalu form. Jeg fikk skikkelig vondt av ham. Særlig når han blei skuffa over seg sjøl etter han hadde vist sjalusi over små ting. Samtidig kjente jeg på at sånn vil jeg ikke ha det for alltid. Jeg følte at vi ikke kom i gang med å bygge kjærlighet og tillit i dybden fordi mye tid gikk med til støy. Også når han ikke sa noe, kunne jeg se sjalusien herje i ham. MEN jeg slutta ikke å like ham. Jeg følte på en måte at han var "bakenfor" dette. Selv om han har vært et troll til tider. 

Han har ikke opplevd misbruk det jeg vet, men ut fra det han forteller har han alltid vært litt sårbar for avvisning, helt fra han var barn. Jeg er litt omvendt selv, selv om jeg kan være litt sær så tror/håper jeg at alle liker meg og hvis ikke gir jeg litt f, hehe. Så det er noe ved meg han finner trygt. Jeg liker det veldig godt når han kommer til meg og viser seg sårbar. Men jeg skjønner at det også kan kreve litt styrke å vise seg sårbar, og ikke alltid er lett. Jeg kan iblant føle meg avvist av ham, hvis han trekker seg unna meg for å beskytte seg selv, det er nesten verre enn de sjalu anfallene fordi da har jeg ikke inngang til å roe ham ned eller trøste ham, og MIN største frykt er nok at folk skal synes jeg er påtrengende og overkjører dem. 

Han også følte at alt var dømt til å mislykkes. Snakka om at "sånne som han" ble forlatt etc. Jeg sa, jeg er her. Og jeg har blitt. Noen dager er vanskelige. Andre er lette. Jeg vet han tenker mye på hva jeg forventer av ham. Han vil tro på at han er god nok, og at jeg har ryggen hans. Men iblant ser jeg at han føler seg lost. Jeg kan jo heller ikke være alt for ham. Det jeg kan gjøre, er å bufre hans mistenksomhet, og å la tida jobbe for oss. 

Akkurat som jeg ikke bare er mine dårlige sider, så er ikke han heller det. 

Anonymkode: 72a1f...f46

Takk for at du delte. Så fint å lese at du ikke bare gir opp, men er der og gjør det du kan for at dere to skal funke. Handler nok om å finne den rette som kan takle deg slik du er, samtidig som at man må jobbe med seg selv. Har han gått i terapi noen gang? 

TS

Anonymkode: fff14...dc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har han gått i terapi noen gang? 

TS

Anonymkode: fff14...dc5

Jeg tror ikke det, men han er opptatt av selvutvikling. Det er noe av det vi snakker en del om, hvordan vi kan utvikle oss hver for oss og sammen. 

Anonymkode: 72a1f...f46