Kjæresten min sier aldri hva som er bra med meg

[AnonymBruker]

Vi har dessverre kjørt oss fast kranglemønster. Når vi krangler, etterlyser alltid jeg positiv feedback av han. Han er en sånn type som sjelden eller aldri sier noe positivt om meg,  det er aldri ros eller noe positivt om noe jeg har gjort, fått til eller på meg som person. Og når vi krangler klarer altså ikke jeg å la det ligge, jeg MÅ liksom kommentere at det hadde vært hyggelig om han kom med noe positivt for en gangs skyld, ikke bare kritikk og ondsinnede stikk. Han mener jeg har et bekreftelsesbehov. Mulig, men det kommet ALDRI noe positivt. Han kan jo ikke engang svare på hva han synes er bra med meg og hva han egentlig falt for. Jeg begynner å bli lei av at jeg er den eneste som støtter og bygger opp den andre.

 

Hva kan vi gjøre?

Anonymkode: 7bf1b...b05

[AnonymBruker]

Legge merke til andre ting som viser at han setter pris på deg. Gjør han deg tjenester? Kjøper han gaver? Vil han tilbringe tid med deg? Det er også måter å vise kjærlighet på.

Anonymkode: 0581d...7eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har dessverre kjørt oss fast kranglemønster. Når vi krangler, etterlyser alltid jeg positiv feedback av han. Han er en sånn type som sjelden eller aldri sier noe positivt om meg,  det er aldri ros eller noe positivt om noe jeg har gjort, fått til eller på meg som person. Og når vi krangler klarer altså ikke jeg å la det ligge, jeg MÅ liksom kommentere at det hadde vært hyggelig om han kom med noe positivt for en gangs skyld, ikke bare kritikk og ondsinnede stikk. Han mener jeg har et bekreftelsesbehov. Mulig, men det kommet ALDRI noe positivt. Han kan jo ikke engang svare på hva han synes er bra med meg og hva han egentlig falt for. Jeg begynner å bli lei av at jeg er den eneste som støtter og bygger opp den andre.

 

Hva kan vi gjøre?

Anonymkode: 7bf1b...b05

Det ER ingenting å gjøre.

Min sier aldri hva han liker med meg som person. Kun ting jeg er flink til. Er jeg ekstra flink, så blir han glad, men thats it. Så må jeg spørre han om han synes jeg er pen når jeg har pynta meg..

Det er blitt sånn at de få gangene han gir meg et kompliment, så lurer jeg på om han er helt i vater.. eller om han har hatt en ekstraordinær dag på jobb feks. Tror han tar seg nær av det da, når jeg mistenker at det ligger noe annet bak..

Mistenker også at personligheten min ikke er helt hans smak, men likevel ikke så ille at han vil gjøre det slutt og at omstendigheter rundt ikke gjør det verdt å gå.

Han er nemlig helt ekstremt konfliktsky og tåler heller ikke at jeg snakker til han i en litt kvass tone, han vil helst ha alt pent innpakket med masse tålmodighet. Jeg er ikke en sånn person.

Anonymkode: 62e0a...e4b

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har dessverre kjørt oss fast kranglemønster. Når vi krangler, etterlyser alltid jeg positiv feedback av han. Han er en sånn type som sjelden eller aldri sier noe positivt om meg,  det er aldri ros eller noe positivt om noe jeg har gjort, fått til eller på meg som person. Og når vi krangler klarer altså ikke jeg å la det ligge, jeg MÅ liksom kommentere at det hadde vært hyggelig om han kom med noe positivt for en gangs skyld, ikke bare kritikk og ondsinnede stikk. Han mener jeg har et bekreftelsesbehov. Mulig, men det kommet ALDRI noe positivt. Han kan jo ikke engang svare på hva han synes er bra med meg og hva han egentlig falt for. Jeg begynner å bli lei av at jeg er den eneste som støtter og bygger opp den andre.

 

Hva kan vi gjøre?

Anonymkode: 7bf1b...b05

Dere passer ikke sammen. Han bygger deg ikke opp fordi han ikke responderer slik du trenger. Du passer nok bedre sammen med en annen type mann.

[AnonymBruker]

Er du sikker på at han aldri sier noe positivt eller er det bare det negative mønsteret du har havnet inn i som gjør at du kun hører, ser og opplever de tingene han gjør som du ikke liker? Det er dessverre ganske vanlig. Du har nå låst deg selv inn i en realitet hvor mannen din aldri sier noe fint til deg, så når han gjør det, så hører du det ikke. Fordi det ville rokket ved virkelighetsoppfatningen din. 
 

Dette er den mest sannsynlige forklaringen. Men om han nå faktisk aldri sier noe positivt om deg så kan det jo hende han ikke synes det er så mye positivt å si. Det er jo ikke akkurat urealistisk det heller.

Anonymkode: 8e51d...a1f

[AnonymBruker]

Det finnes forskjellige måter og vise kjærlighet på, for deg er det tydeligvis å si fine ting til hverandre, for han er det ikke det.

Jeg anbefaler deg å lese om de forskjellige kjærlighetsspråkene. Han viser sikkert kjærlighet på en annen måte.

 

Anonymkode: dbfe1...41f

[Carrot]

Du har jo et behov for godord da, så får du eie det og si "ja vet du, jeg trenger faktisk at du er positiv innimellom også" det hjelper ikke gå i forsvar og sutre liksom heller om du skjønner, stå for det du trenger i et forhold og si det. Virker ikke det får du nesten vurdere hva du ønsker videre i livet ditt i forhold til denne personen. Du kan ikke forandre noen, du kan be om en endring men til syvende og sist er folk folk og seg selv nærmest - ingen endrer seg om de ikke selv ønsker det. 

[Gjest CamillaCollett]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Vi har dessverre kjørt oss fast kranglemønster. Når vi krangler, etterlyser alltid jeg positiv feedback av han. Han er en sånn type som sjelden eller aldri sier noe positivt om meg,  det er aldri ros eller noe positivt om noe jeg har gjort, fått til eller på meg som person. Og når vi krangler klarer altså ikke jeg å la det ligge, jeg MÅ liksom kommentere at det hadde vært hyggelig om han kom med noe positivt for en gangs skyld, ikke bare kritikk og ondsinnede stikk. Han mener jeg har et bekreftelsesbehov. Mulig, men det kommet ALDRI noe positivt. Han kan jo ikke engang svare på hva han synes er bra med meg og hva han egentlig falt for. Jeg begynner å bli lei av at jeg er den eneste som støtter og bygger opp den andre.

 

Hva kan vi gjøre?

Anonymkode: 7bf1b...b05

Jeg tenker det er veldig dumt at du tar opp dette når dere krangler. Hvis du ser det fra din kjærestes ståsted: Dere er midt i en krangel. Du får slengt mot deg at du ikke er noe flink til å si noe hyggelig. Du har ikke lyst til å si noe hyggelig akkurat da, for dere er sinte på hverandre. Og senere vil du forbinde det å si noe hyggelig til kjæresten min med at du selv ikke er bra nok. Du vil kanskje skjerpe deg og komme med komplimenter, men de vil ikke komme fra et overskudd, men av plikt. 

Og tilbake til deg: Hvor tilfredsstillende vil det bli for deg å få komplimenter du vet du selv har presset fram?

Dette er dere nødt til å ha en samtale om i fredstid, og det må være en samtale som er på et langt dypere og mer empatisk nivå enn dette. En samtale som begge kan komme ut av med verdigheten i behold og med ønske om å støtte den andre.