Barn med «doskrekk» - hva kan hjelpe?

[AnonymBruker]

For et par år siden var sønnen min på do sammen med kusinen sin på en restaurant, og de klarte ikke å få opp dodøren og det endte med full panikk. Vi voksne var like ved og hjalp dem, men fra den dagen av ble sønnen min redd for å gå på do og ville alltid ha med en voksen inn.

Nå er han snart 8 år, og fremdeles like redd for å gå på do. Dette fører til at han holder seg når han er på skolen og han er livredd for at skulle måtte på do der. Derfor bruker han svært mye tid på å gå på do FØR skolen, og det har hendt at han kommer for sent fordi dette tar så tid. Antagelig blir han nervøs, får vondt magen, tror han må på do osv. Blir ofte både tårer og tilløp til panikk om morgenene, fordi han gruer seg så i tilfelle han må på do på skolen.

Veldig vondt å se hvor mye dette plager han. De andre barna tuller og tøyser i skolegården men han er livredd og helt alvorlig. Skal liksom ikke være sånn når man går i 2. klasse 😕

Han tør heller ikke besøke venner uten at vi er med av samme grunn. I det hele tatt hemmer doskrekken han mye i hverdagen.

Vi prøver å både støtte han og pushe han litt, vi «øver» på å gå på andre doer og forsøker å hjelpe han å slappe av. Nå har vi bestemt oss for å søke hjelp ettersom alt det vi har prøvd til nå ikke har hjulpet.

Men mens vi venter på hjelp: Er det noen av deres barn som har hatt en lignende fobi og som har overkommet det? Hva hjalp i såfall? 

 

Anonymkode: 6b095...b79

[AnonymBruker]

Hvorfor har du ikke tatt han med til psykolog? Merkelig at du har latt dette pågå i to år

Anonymkode: d2263...4f3

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor har du ikke tatt han med til psykolog? Merkelig at du har latt dette pågå i to år

Anonymkode: d2263...4f3

Hvorfor kan ikke du gi et vennlig råd uten å pakke det inn i en moralpreken? Føltes det godt?

---

Men tenker profesjonell help kunne vært bra ja! Start med helsesøster kanskje?

Anonymkode: f5359...e22

[AnonymBruker]

Fint at du søker profesjonell hjelp, det tror jeg er lurt  
helt enig, slik skal man ikke ha det i 2.klasse. Stakkars liten.
Også fullt forståelig at han har fått fobien faktisk, utifra det som skjedde.
Mens du venter, har du snakket med skolen da?
Kunne noen fulgt han på do på fast basis? Noen han er trygg på.
Jeg vil tro det ville løst problemet over tid. At han får tryggheten og vet at han ikke trenger å grue seg til skolen fordi han blir ivaretatt. Men nå vet ikke jeg om skolen kan gjøre slikt, har ikke skolebarn enda og har inntrykk av at på skolen seiler alle sin egen sjø og skal klare seg selv. Men jeg håper det kan finnes unntak. Ville helt klart startet med helsesøster og spurt hva skolen kan bidra med her. Trolig trenger han bare tid uten å måtte grue seg for å gå på do, helt til han plutselig en dag finner ut at det går bra alene. Men nekter man han den tryggheten fordi ingen har tid f.eks, da blir det problematisk....

Anonymkode: 90a58...6ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hvorfor kan ikke du gi et vennlig råd uten å pakke det inn i en moralpreken? Føltes det godt?

---

Men tenker profesjonell help kunne vært bra ja! Start med helsesøster kanskje?

Anonymkode: f5359...e22

Hvorfor skal alt pakkes inn når det faktisk er krise at hjelp ikke har blitt oppsøkt. 

Anonymkode: d2263...4f3

[AnonymBruker]

Du kontakter helsesøster og fastlege. Henviser til psykolog. Dette har du ikke klart å fikse på to år så ingen her inne burde hjelpe deg.

Her trenger du hjelp fra noen som har utdanning innenfor feltet.

Å ja, en moralpreken er på sin plass siden dette er både psykisk og fysisk skadelig. To år er lenge uten å faktisk skaffe hjelp!

Anonymkode: d944d...d63