Gravid med nr to i første trimester, og nå er jeg så sliten at jeg lurer på om vi har tatt oss vann over hodet. Hjelp

[AnonymBruker]

Hei! Har en datter på snart to år, og nå er jeg 8 uker på vei med nr 2. Jeg er kvalm, trøtt og sliten - og nå begynner jeg å bli redd for at dette ikke var en så veldig god idé. Vi hadde fått hodet over vannet med barn nr 1 og følte oss klar før jeg ble gravid. Men nå vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Har noen kjent det likt og følt at de fikk hodet over vannet igjen etter det tunge første trimester? Eller er dette et tegn på at vi egentlig ikke er klar? Hvordan håndtere første trimester med en liten en, og egentlig hvordan håndtere graviditet og nyfødttiden generelt - men det blir kanskje en helt annen tråd…. 

Anonymkode: f7afb...dd5

[AnonymBruker]

Akkurat samme her.

Barn på 2,5 og jeg er gravid i uke 10.

Jeg er så ufattelig kvalm og utmattet..

Anonymkode: 4f4e9...a85

[Maskulino]

Tror du rekker å få deg au pair før de stenger ordningen, om det kan være en løsning.

[AnonymBruker]

Hadde sett på muligheten å få sykemelding. Kan mannen bidra mer for å avlaste deg? Be familie om hjelp hvis du har et godt forhold til de. Kanskje de kan sitte litt barnevakt innimellom? 

Anonymkode: c5f38...d85

[AnonymBruker]

Helt samme her, bare at det var med nr 3. Men den gode nyheten er at jeg ikke føler det sånn lenger nå i uke 25. Følte meg nesten deprimert av slitenhet i første trimester og godt ut i andre. 

Nå skjønner jeg hvorfor vi tenkte det var en god ide igjen og gleder meg til baby kommer. 😊

Anonymkode: 26ca4...9d1

[AnonymBruker]

Her måtte far ta absolutt alt husarbeid og aktivitet for eldste barnet fra uke 6-14 og fra uke 34-fødsel.

Det første trimesteret jobbet jeg fullt, men la meg kl 18-19 hver kveld og sov til 06. Eneste jeg orket med eldste var en time på sofaen sammen før vi la oss, samtidig. Utmattelsen gikk over, og jeg var i kjempeform frem til ca uke 34 når magen begynte å bli gigantisk. 
 

Så var det fire utmattende måneder med kolikkbaby, og så kom korona, men nå føler vi at vi har landet litt dette her.
 

Ville gjort det igjen, men det har vært slitsomt. 
Det blir bedre☺️

Anonymkode: 7d2a7...c85

[AnonymBruker]

Jeg ble så dårlig i andre svangerskap og angret så sykt på at vi bestemte oss for å få to. Var dårlig absolutt hele svangerskapet med alt mulig og ble skikkelig deprimert. Tenkte bare at dette var det dummeste vi kunne ha gjort og så deilig det hadde vært å bare ha en! Heldigvis er baby nummer 2 verdens herligste og mest kosete lille gutt, og vi har en så flink storesøster. Og formen min ble heldigvis bedre etter fødselen, selv om både jeg og mannen har ekstrem søvnmangel og minst to i familien har vært konstant syke siden i sommer. 

Det er en eviglang helvetesuke, men det blir bedre ❤️

Anonymkode: bc18c...76c

[AnonymBruker]

Samme her. Nå er jeg i uke 14 og er egentlig bedre mtp energi, men får forkjølelse etter forkjølelse fra toåringen. Ikke går de over heller, og er ute sv spill i flere uker for hver gang. Helt ekstremt. Håper det går seg til, og priser meg lykkelig for besteforeldre!

Anonymkode: c4d0a...7b1

[AnonymBruker]

Det var litt godt å høre at jeg ikke var alene. Tror fremdeles at det er første trimester som snakker og at dette skal gå fint når jeg kommer meg over kneiken…. Selv om det selvfølgelig kommer til å bli tøft med to små så håper jeg at jeg får til å nyte de siste mnd med bare ett barn uten at gravidplagene tar helt overhånd…🤞🏼🤞🏼

Anonymkode: f7afb...dd5

[AnonymBruker]

Åhh, vedder på at jeg kommer til å være akkurat der du er nå om sånn 1,5 år😬 Mannen min har så lyst på flere og jeg kommer sikkert til å la meg overtale selv om jeg akkurat nå synes det er mer enn tøft nok med én.

Anonymkode: b1bde...951

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Åhh, vedder på at jeg kommer til å være akkurat der du er nå om sånn 1,5 år😬 Mannen min har så lyst på flere og jeg kommer sikkert til å la meg overtale selv om jeg akkurat nå synes det er mer enn tøft nok med én.

Anonymkode: b1bde...951

Hehe høres ut som oss. Jeg er selv vant med stor aldersforskjell mellom mime søsken og har trivdes helt fint med det, men samboer med tette søsken har vært hypp på tilsvarende selv… og sånn ble det!😅 

Anonymkode: f7afb...dd5

[AnonymBruker]

Hadde det likt (og tenkte det samme..) Er lærer, og etter å ha pressa meg litt for hardt i starten ble jeg delvis sykemeldt (først 100% for å komme meg på beina) resten av svangerskapet, slik at jeg ikke hadde mer jobb enn at jeg fikk gjort meg ferdig på jobben på dagtid, kunne være mamma fram til legging og bruke kveldene på å slappe av og hente meg inn. Justerte sykemeldinga opp og ned etter hvordan formen var. På slutten var jeg litt mer sykemeldt slik at jeg kunne bruke litt tid på dagen til å slappe av før henting i barnehagen. 
Vi kom oss gjennom, uten å gå helt i kjelleren 😊 tida etter fødsel har vært tung, men ikke uoverkommelig! Nå er nr 2 mye «enklere» enn eldste og generelt er vi mye mer avslappa, så selv om det er slitsomt, så går det bra 😊

Anonymkode: a6bef...003

[AnonymBruker]

Ikke stol så mye på 1.-trimester-følelsene. De er kjent for å være all over the place. Det går jo veldig ut over psyken å være dårlig i så lang tid også. 

Jeg tror det er veldig vanlig å "angre" litt i den perioden. 

Anonymkode: c30d6...014

[Fjaselina]

Det er vel ganske normalt å vere ekstra trøtt i starten, det gjekk over for meg. 

[AnonymBruker]

Jeg tenkte også at jeg umulig kunne ta vare på to barn mens jeg var gravid med nr. to, og det ble egentlig bare verre etter første trimester. Men jeg husket heldigvis vagt at jeg ble meg selv igjen, med normal energi, normal bevegelighet og ikke kvalm mer, etter første fødsel, og at jeg hadde glemt hvordan det var å ikke være gravid da. Og det ble slik gang nr. to. Ikke-gravide meg har veldig mye mer kapasitet enn gravide meg. 

Anonymkode: a957d...d3b

[AnonymBruker]

Hørtes veldig kjent ut.

i første trimester var jeg så sliten at jeg ved flere tidspunkt sovnet stående. Skal sies at jeg har mest daglig omsorg for 2-åringen vår selv da mannen reiser mye i jobben. Dersom mannen din kan avlaste må han det! 
Etter uke 14 lettet det og jeg ble veldig positiv til det hele igjen. Nå er jeg gått inn i 3 trimester og begynner å kjenne litt på det negative igjen, ikke nødvendigvis bare søvnmangelen som herjer og vil herje det kommende året, men en slags «sorg?» over å ikke ha samme kapasitet til å ivareta 2-åringen med samme oppmerksomhet og mynt da vi foreldre naturligvis blir å måtte deles på. Tenker ting faller på plass etter hvert, snakk med jordmor! 
ser selv allerede frem til baby i magen er året gammel, da vet jeg mye løsner på mange fronter.

Anonymkode: f817e...f54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hei! Har en datter på snart to år, og nå er jeg 8 uker på vei med nr 2. Jeg er kvalm, trøtt og sliten - og nå begynner jeg å bli redd for at dette ikke var en så veldig god idé. Vi hadde fått hodet over vannet med barn nr 1 og følte oss klar før jeg ble gravid. Men nå vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Har noen kjent det likt og følt at de fikk hodet over vannet igjen etter det tunge første trimester? Eller er dette et tegn på at vi egentlig ikke er klar? Hvordan håndtere første trimester med en liten en, og egentlig hvordan håndtere graviditet og nyfødttiden generelt - men det blir kanskje en helt annen tråd…. 

Anonymkode: f7afb...dd5

Det er vanlig å være sliten når man er gravid og småbarnsmamma samtidig, slapp av det blir bedre du er bare i en travel fase akkurat nå. Nå blir barna relativt tette (3år) og det vil dere høste godt av i ettertid når minsten runder 1-1,5år så vil de avlaste dere med å leke sammen ❤️  

Anonymkode: 7c5d0...535