Kjæresten min spør meg om jeg kan konvertere til islam

[AnonymBruker]

Bakgrunn: Han (23) og jeg (24) har vært sammen i nesten 3 år. Vi er på en måte på det punktet hvor disse diskusjonene er ganske alvorlige ved at vi enten skal gifte oss på et tidspunkt, eller ikke. Jeg er ikke religiøs - som i det hele tatt.

Foreldrene hans vet ikke at vi er sammen. Det gjør vondt bare å skrive dette. Jeg har hatt kjærester tidligere som jeg kunne besøke og spise middag med foreldrene deres eller hva som helst, men jeg kan ikke gjøre det nå .Vi gikk på samme videregående skole, så jeg har vært over et par ganger for å "gjøre lekser" eller "jobbe med et prosjekt". Foreldrene er hyggelige og ser ut til å like meg. Jeg tror ikke de ville akseptert at jeg ville gifte meg med sønnen deres, med mindre jeg konverterer til islam? Jeg sier ikke at jeg er 100% mot dette, da kjæresten min har forsikret meg om at det bare er for bryllupet og for å tilfredsstille familien hans. Jeg er bare forvirret, for selv om jeg ikke er religiøs, gjør jeg ikke narr av religion. Jeg bryr meg ikke om hva andre praktiserer og alt det der. Men for meg, hvis jeg gjør dette, konvertere til islam like før bryllupet, er det bare "synd". Det er jeg som gjør narr av islam bare for å bo hos kjæresten min og gjøre ham og familien hans glade / stolte over at sønnen deres ikke gifter seg utenfor religionen. Dette er bare frustrerende fordi dette tydeligvis ikke betyr noe. Overtenker jeg dette, og bør jeg bare gå med på å konvertere utelukkende for bildedelen av det, vel vitende om at jeg ikke vil følge eller tro på islam på noe tidspunkt? De gangene jeg har vært hjemme hos foreldrene hans, handler jeg selvfølgelig med respekt når det gjelder mat/vask osv. Men jeg vet at etter omvendelse vil jeg ikke forventes å be eller endre kostholdet mitt eller noe av det. Jeg vil bare presse det faktum at det eneste dilemmaet er å konvertere utelukkende med det formål å gifte seg.

Beklager den lange teksten uten noe reelt poeng....

Anonymkode: d4d83...425

[AnonymBruker]

Han spør om en ting, og gjerne en ting til og en ting til. Mange bekker små gjør en stor å.

Synes det er frekt å spør om jeg. Spør han heller om han kan slutte å være muslim. 
 

Har opplevd religiøst press selv. Og det er ikke gøy å stå alene mot slikt press fra familie. Men typen din sin jobb er nettopp å beskytte deg fra det. Jeg hadde feks aldri forlangt at samboeren min skulle blitt kreasjonist for å tekkes familien min. 

Anonymkode: 363b0...d67

[AnonymBruker]

Synes du svarer på ditt eget spørsmål ganske godt. Du kan selvsagt ikke konvertere til noe du ikke tror på. Om han ikke aksepterer det er han ikke noen det er verdt å dele livet med. 

Anonymkode: bfa81...3ae

[Kaisada]

the computer says NOOOOO!

[AnonymBruker]

Kan ikke du be han om å slutte å være muslim? Eller kanskje bli litt kristen?

Det er HAN du skal gifte deg med og dere skal tilfredsstille hverandre. Ikke dine foreldre og ikke hans heller. 

Det er en grunn til at du skriver her. Jeg tenker det er magefølelsen din som romsterer. Lytt til magefølelsen din

Anonymkode: 12992...1d1

[Gjest O.G.]

Hvorfor spør du ikke ham om å konvertere til kristendommen eller enda bedre bli ateist?

[- Brian]

Dere er 23 og 24 år - og mamma og pappa skal bestemme hvem han skal få lov til å gifte seg med ...?

[Nelja]

Høres ikke ut som en god idé når du ikke er troende. Det vil nok ikke være bra nok for foreldrene at du kun har konvertert på papiret uansett. 

[AnonymBruker]

Hvis det kun er for å blidgjøre foreldrene hans og det ikke er snakk om å oppdra eventuelle barn strengt innenfor religionen så hadde det ikke vært noe problem for min del. Men mange muslimske gutter som blir mye mer konservative på sine eldre dager så ville vært skeptisk.

Anonymkode: c2559...381

[umAxa]

Hvis du liker han, og  han er en god person for deg og dine antenner forteller at han vil fortsatt minst være like god i fremtiden. Så sier jeg hvorfor ikke. Gode personer kan det være lenge mellom. Jeg ville dog hatt en ekstra antenne på foreldrene hans og hvordan de har det mellom seg. Det kan være en indikator på hva du har i vente om du skal følge den leve stilen.

Når det kommer til Islam og religion, er det flere måter å forholde seg til, mer enn bare den du hører på nyhetene. Jeg tror de fleste bruker religion som en praksiologi. Det vil si det vektlegges mer på handlingene man gjør fra dag til dag, fremfor hva du skal gå rundt å tro på (i hodet). Så hvis du ser for deg å kunne bli komfortabel med måten ting skal gjøres på, og det blidgjør alle i familien, er det kanskje ikke verre enn som så.

[AnonymBruker]

Kaisada skrev (1 time siden):

the computer says NOOOOO!

Hehe 🙈🙈🙈 

Anonymkode: 2c8df...a59

[AnonymBruker]

Hadde vært helt uaktuelt for meg å melde meg inn i en religion jeg ikke tror på. Ville heller aldri meldt meg inn i et politisk parti for å tilfredstille andres krav og behov. 
Helt sinnsvakt at han ber deg om dette! 

Anonymkode: 57fcc...8b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bakgrunn: Han (23) og jeg (24) har vært sammen i nesten 3 år. Vi er på en måte på det punktet hvor disse diskusjonene er ganske alvorlige ved at vi enten skal gifte oss på et tidspunkt, eller ikke. Jeg er ikke religiøs - som i det hele tatt.

Foreldrene hans vet ikke at vi er sammen. Det gjør vondt bare å skrive dette. Jeg har hatt kjærester tidligere som jeg kunne besøke og spise middag med foreldrene deres eller hva som helst, men jeg kan ikke gjøre det nå .Vi gikk på samme videregående skole, så jeg har vært over et par ganger for å "gjøre lekser" eller "jobbe med et prosjekt". Foreldrene er hyggelige og ser ut til å like meg. Jeg tror ikke de ville akseptert at jeg ville gifte meg med sønnen deres, med mindre jeg konverterer til islam? Jeg sier ikke at jeg er 100% mot dette, da kjæresten min har forsikret meg om at det bare er for bryllupet og for å tilfredsstille familien hans. Jeg er bare forvirret, for selv om jeg ikke er religiøs, gjør jeg ikke narr av religion. Jeg bryr meg ikke om hva andre praktiserer og alt det der. Men for meg, hvis jeg gjør dette, konvertere til islam like før bryllupet, er det bare "synd". Det er jeg som gjør narr av islam bare for å bo hos kjæresten min og gjøre ham og familien hans glade / stolte over at sønnen deres ikke gifter seg utenfor religionen. Dette er bare frustrerende fordi dette tydeligvis ikke betyr noe. Overtenker jeg dette, og bør jeg bare gå med på å konvertere utelukkende for bildedelen av det, vel vitende om at jeg ikke vil følge eller tro på islam på noe tidspunkt? De gangene jeg har vært hjemme hos foreldrene hans, handler jeg selvfølgelig med respekt når det gjelder mat/vask osv. Men jeg vet at etter omvendelse vil jeg ikke forventes å be eller endre kostholdet mitt eller noe av det. Jeg vil bare presse det faktum at det eneste dilemmaet er å konvertere utelukkende med det formål å gifte seg.

Beklager den lange teksten uten noe reelt poeng....

Anonymkode: d4d83...425

Nei, du bør ikke konvertere når det ikke er det du innerst inne vil. Vil han og familien ikke akseptere deg slik du er, uten religion, nei da er de ikke verdt det. 

Jeg er sammen med en som er fra midt østen, familien har akseptert meg slik jeg er, ikke troende. Møtt mange av de som er i Norge. Flott og hyggelig familie. De er gjestfri og dømmer ikke andre etter hvordan de ønsker å leve. De håper jo at det skal bli meg og typen, bryllup og alt, og for dem så spiller det ingen trille om jeg gifter meg borgerlig, i kirka eller i moske. 

 

Anonymkode: 16d95...b77

[AnonymBruker]

umAxa skrev (9 minutter siden):

Hvis du liker han, og  han er en god person for deg og dine antenner forteller at han vil fortsatt minst være like god i fremtiden. Så sier jeg hvorfor ikke. Gode personer kan det være lenge mellom. Jeg ville dog hatt en ekstra antenne på foreldrene hans og hvordan de har det mellom seg. Det kan være en indikator på hva du har i vente om du skal følge den leve stilen.

Når det kommer til Islam og religion, er det flere måter å forholde seg til, mer enn bare den du hører på nyhetene. Jeg tror de fleste bruker religion som en praksiologi. Det vil si det vektlegges mer på handlingene man gjør fra dag til dag, fremfor hva du skal gå rundt å tro på (i hodet). Så hvis du ser for deg å kunne bli komfortabel med måten ting skal gjøres på, og det blidgjør alle i familien, er det kanskje ikke verre enn som så.

Vet du, mange sier en ting, men er ofte slik at ting ikke blir som dem sier. Når det gjelder sike ting som tro og religion så bør man trå varsomt i og med at mange som er veldig troende uansett religion setter krav ved senere anledning og da sitter du i limfella og angrer

Anonymkode: 16d95...b77

[AnonymBruker]

Hvis dere får barn, skal de oppdras strengt muslimsk? Vil de forventes å kun gifte seg med annen muslim? Vil det forventes at barna sendes til hjemlandet for å "avnorskes" iblandt? Vil han bli mer konservativ etter dere er gift, og begynne å nekte deg ting du idag tar som en selvfølge, fordi det er imot muslimsk skikk? Hvis dere skiller dere, hva skjer med barna? I muslimsk skikk er det mange som mener at barna tilhører far ved skilsmisse. 

Alle disse spørsmålene og flere er det viktig å avklare før et eventuelt ekteskap.

Anonymkode: d23e2...ebd

[umAxa]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Vet du, mange sier en ting, men er ofte slik at ting ikke blir som dem sier. Når det gjelder sike ting som tro og religion så bør man trå varsomt i og med at mange som er veldig troende uansett religion setter krav ved senere anledning og da sitter du i limfella og angrer

Anonymkode: 16d95...b77

"Fella" er ikke eksklusivt islam eller religion eller menn generelt. Alle kan gå i fella når man involverer seg med en annen person. Bare les de andre samlivs-trådene.

Jeg sa hun skal være på vakt og ha antenne hennes ute, spesielt for foreldrene hans: De er ofte den største fortelleren av hva hun har "å deale" med. Og valget faller på henne om det er noe for henne. Om noe burde hun inkludere sine foreldre i denne avgjørelsen også. Foreldre vil som regel barna sitt beste selv om det går i mot hennes vilje.

Endret 2. november 2021 av umAxa

[Honey Dew]

Kan ikke han konvertere til kristendommen da? Det skal være likt for begge. Hvis du konverterer til islam, vet du hva som venter.

[AnonymBruker]

Hvis dine foreldre krevde at han skulle konvertere til kristendommen for å godta deg ville vi kalt dem rasister og at de var fordumsfulle.

Just saying.

Anonymkode: 3d8f6...188

[AnonymBruker]

umAxa skrev (47 minutter siden):

Hvis du liker han, og  han er en god person for deg og dine antenner forteller at han vil fortsatt minst være like god i fremtiden. Så sier jeg hvorfor ikke. Gode personer kan det være lenge mellom. Jeg ville dog hatt en ekstra antenne på foreldrene hans og hvordan de har det mellom seg. Det kan være en indikator på hva du har i vente om du skal følge den leve stilen.

Når det kommer til Islam og religion, er det flere måter å forholde seg til, mer enn bare den du hører på nyhetene. Jeg tror de fleste bruker religion som en praksiologi. Det vil si det vektlegges mer på handlingene man gjør fra dag til dag, fremfor hva du skal gå rundt å tro på (i hodet). Så hvis du ser for deg å kunne bli komfortabel med måten ting skal gjøres på, og det blidgjør alle i familien, er det kanskje ikke verre enn som så.

Dette må være et av de aller mest naive og mest ignorante svarene om giftemål og religion jeg har lest på gud vet hvor lang tid. 

TS, dette er en meget uheldig situasjon du har kommet opp i. Du må ha i bakhodet at barn av konservative foreldre som oftest vil følge i foreldrenes fotspor. At kjæresten din ikke aksepterer deg som du er og informerer familien om dette betyr at han sakte men sikkert også vil følge i det samme sporet. Når han i tillegg spør om du kan konvertere så gjør de saken dobbelt så ille. 

Dette er en familie hvor kvinnen i huset mest sannsynlig ikke lever et fritt liv. Vil du følge i hennes fotspor?  

Anonymkode: a9afe...422

[Million]

Kaisada skrev (2 timer siden):

the computer says NOOOOO!