Slå opp med samboer??

[AnonymBruker]

Meg og samboer har vært sammen i 2 år, men siste halvåret har jeg kjent veldig på at jeg ikke har kjæreste følelsene på plass for han. Føler meg ikke oversett eller ikke verdsatt og slik, alt er egentlig i skjønneste orden men likevel er det noe som mangler for meg. 
 

Vi er nok mer forskjellige enn vi begge hadde trodd og kræsjer litt på kommunikasjon og kjemi. Sexlivet er uteblitt(ikke hatt sex på 3 mnd). 
Jeg lurer vel egentlig bare på om noen har vært i samme båt der man faktisk har fått følelsene tilbake? 
Vi har ingen barn sammen og tenker det er greit å ta oppgjøret nå før vi har en haug av ansvar og ting å ta til betraktning som gjør ting mer komplisert.. Vi begge er i midten av 20 årene. Tenker man er for ung til å bare slå seg til ro også, om det ikke er helt livet laga..

Ser flere innlegg der folk nevner terapi og at folk gir for lett opp, men når har man prøvd nok og gitt det nok tid? 

Anonymkode: 38fa5...a23

[AnonymBruker]

TS her:

vi har forresten snakket litt om det sammen såklart. Han har jo enda følelser for meg på kjærestemåten, og vil det skal funke. Så det står og går på meg.. problemet er vel at man ikke helt vet hva som er riktig for en selv alltid. 

Anonymkode: 38fa5...a23

[AnonymBruker]

tenker du enda er ganske ung. dere har heller ikke vært sammen så lenge. når du opplever at kommunikasjonen ikke er god nå - tenk gjennom hvordan det vil bli med et helt liv sammen. 

bedre å gjøre det slutt nå før barn og dere sitter "dypere" i det. enda masse tid til å finne den som matcher bedre 😊 har noen venninner som har gjort det, og det var garantert det beste valget. 

slik du beskriver det fremstår det også som du egentlig har bestemt deg og mer behøver støtte/lese at noen tenker likt. så da tenker jeg at det er det riktige. 

Anonymkode: 519e0...ea3

[AnonymBruker]

Du tror ikke det kan være forelskelsen som har gått over til den litt roligere mer stabile som for noen anses som kjedelig formen. Den som de fleste ektepar og foreldre og besteforeldre har. En slags rutinert kameratskap med kjærlighet og begjær men ikke sprudlende forelskelse og sommerfugler i magen. Den som kommer når alt er kjent og trygt?

Anonymkode: d50a5...e4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du tror ikke det kan være forelskelsen som har gått over til den litt roligere mer stabile som for noen anses som kjedelig formen. Den som de fleste ektepar og foreldre og besteforeldre har. En slags rutinert kameratskap med kjærlighet og begjær men ikke sprudlende forelskelse og sommerfugler i magen. Den som kommer når alt er kjent og trygt?

Anonymkode: d50a5...e4e

Ts her: 

ja har slått meg at forelskelsen er over og at det skjer alle iløpet av en tid, men når jeg ikke orker tanken på sex(er egentlig en seksuell person) og ikke er så altfor gira på kjærestetid og date nights føler jeg kanskje det bare er kameratskap og ingen form for begjær ombord… 

Er vel helst det jeg skulle ønske kom tilbake. Dyp kjærlighet er mye mer enn forelskelse men føler vel det ikke er noen av delene for øyeblikket. 
 

Vi er bestevenner og fungerer godt sammen i en hverdag med ukeshandling og middagslagingen og husarbeidet er det aldri krangling og mas om, men som jeg nevner ingen kjemi. 

Anonymkode: 38fa5...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

tenker du enda er ganske ung. dere har heller ikke vært sammen så lenge. når du opplever at kommunikasjonen ikke er god nå - tenk gjennom hvordan det vil bli med et helt liv sammen. 

bedre å gjøre det slutt nå før barn og dere sitter "dypere" i det. enda masse tid til å finne den som matcher bedre 😊 har noen venninner som har gjort det, og det var garantert det beste valget. 

slik du beskriver det fremstår det også som du egentlig har bestemt deg og mer behøver støtte/lese at noen tenker likt. så da tenker jeg at det er det riktige. 

Anonymkode: 519e0...ea3

Ts her.

Ja det jeg og tenker litt… er redd for å våkne opp om 10 år og fortsatt føle det sånn.. men også like redd for å våkne opp en dag og innse at jeg bare hadde et kjipt år og at dette var en mann for meg(har veldig dårlig erfaring med slemme menn som har utøvd mye psykisk og fysisk, så kontrasten med en så omtenksom og kjærlig mann har jeg virkelig trengt og satt pris på) Men kan jo ikke være med noen bare fordi de tar vare på meg og er et fint menneske. Følelsene må vel være litt på plass i det minste av og til….?

Anonymkode: 38fa5...a23

[AnonymBruker]

Epostmannen skrev (1 minutt siden):

Bare ikke tro at neste forhold vil bli en dans på roser. Forhold nummer to har 72% sjanse for å ryke.

Ts her.

er det en ting jeg vet så er det at forhold somregel ikke er en dans på roser. Men både meg og han fortjener jo en gjensidig form for kjærlighet og lysten til å dyrke forholde og kjæreste bitene..

Jeg spør her for å høre om lignende har råd til det ene eller andre, da jeg ikke har noen å snakke med om dette utenom partner. Og er ikke alltid det letteste å lufte det en tenker uten konsekvenser eller dårlig stemning i ei uke.. 

Anonymkode: 38fa5...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ts her.

Ja det jeg og tenker litt… er redd for å våkne opp om 10 år og fortsatt føle det sånn.. men også like redd for å våkne opp en dag og innse at jeg bare hadde et kjipt år og at dette var en mann for meg(har veldig dårlig erfaring med slemme menn som har utøvd mye psykisk og fysisk, så kontrasten med en så omtenksom og kjærlig mann har jeg virkelig trengt og satt pris på) Men kan jo ikke være med noen bare fordi de tar vare på meg og er et fint menneske. Følelsene må vel være litt på plass i det minste av og til….?

Anonymkode: 38fa5...a23

Jeg har vært samboer I ti år. Vi er bestevenner men har også dyp kjærlighet, og veldig ofte enda forelska. det er noe helt ulikt de første to årene. 

jeg mener at det er helt vesentlig å ha kommunikasjon og kjemi. uten dette blir forholdet noe man må "jobbe seg gjennom". du er ung, i 20årene. gå for magefølelsen. 

 

Anonymkode: 519e0...ea3

[Gjest Elder Millennial]

Uten kjemi er det nytteløst i lengden, jeg tror du vet det selv også❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har vært samboer I ti år. Vi er bestevenner men har også dyp kjærlighet, og veldig ofte enda forelska. det er noe helt ulikt de første to årene. 

jeg mener at det er helt vesentlig å ha kommunikasjon og kjemi. uten dette blir forholdet noe man må "jobbe seg gjennom". du er ung, i 20årene. gå for magefølelsen. 

 

Anonymkode: 519e0...ea3

Ts her. Kan du forklare hva du mener med ulikt de første to årene? 
så fint å høre at dere har det så bra sammen! Har jo alltid hatt troen på at man kan være med noen i lang tid og fortsatt fra tid til en annen ta seg selv i å tenke at en er super heldig og aldri ville bytta det ut med noe. Men når 5 av 7 dager går i tvil så blir man så lei seg over at følelsene ikke er helt som man ønsket over tid…. 

Anonymkode: 38fa5...a23

[AnonymBruker]

Dumt spm, men hva vil det egentlig si å ha kjemi? Det er jo mange man har kjemi med 🙂

Ts, jeg er i samme situasjon som deg. Litt eldre, er 32 år. Men har nå bestemt meg for å gå. Har også erfaring med dårlige forhold bak meg, så referansegrunnlaget mitt er litt dårlig merker jeg. 

Men har nå bestemt meg for å gå. Ja, det blir tøft. Men det blir bedre. Tror ikke jeg kommer til å angre. Har en følelse av at ikke du heller lommer til å angre. Det virker som du har bestemt deg, og vet hva du ser etter. Man lærer på livets vei. 

Anonymkode: 1b4c3...0a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ts her. Kan du forklare hva du mener med ulikt de første to årene? 
så fint å høre at dere har det så bra sammen! Har jo alltid hatt troen på at man kan være med noen i lang tid og fortsatt fra tid til en annen ta seg selv i å tenke at en er super heldig og aldri ville bytta det ut med noe. Men når 5 av 7 dager går i tvil så blir man så lei seg over at følelsene ikke er helt som man ønsket over tid…. 

Anonymkode: 38fa5...a23

ja, da mener jeg at det gikk over fra nyforelsket til noe mer dypere. det ble også enda mer et veldig tett vennskap hvor vi var bestevenner. det er liksom da man faktisk ordentlig kjenner den personen,vet hvordan den andre reagerer og blir mer "vi" framfor jeg. 

jeg tenker litt at er du så i tvil nå så må du heller passe på å ikke komme der ti år senere at du angrer på at du ikke turte å gå en annen retning. tror nok det kanskje kan være enda mer vanskelig enn sorgen over det som kunne ha vært. 

det er jo ganske høy sjanse for at du finner noen andre. selvfølgelig kan man ikke vite hvordan de er, men nå har du med deg noen gode erfaringer i ryggsekken din kanskje det var dette forholdet du også trengte etter de dårlige erfaringene dine tidligere. 

Anonymkode: 519e0...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dumt spm, men hva vil det egentlig si å ha kjemi? Det er jo mange man har kjemi med 🙂

Ts, jeg er i samme situasjon som deg. Litt eldre, er 32 år. Men har nå bestemt meg for å gå. Har også erfaring med dårlige forhold bak meg, så referansegrunnlaget mitt er litt dårlig merker jeg. 

Men har nå bestemt meg for å gå. Ja, det blir tøft. Men det blir bedre. Tror ikke jeg kommer til å angre. Har en følelse av at ikke du heller lommer til å angre. Det virker som du har bestemt deg, og vet hva du ser etter. Man lærer på livets vei. 

Anonymkode: 1b4c3...0a2

Ts her.

Kjemi oppfattes nok forskjellig fra person til person men for min del er det vel det å forstå hverandre og akseptere hverandre, og ha noe å bygge på, foreks humor eller en lidenskap osv. De små tingene i hverdagen som å kunne ha en betydningsfull eller gøy samtale og ikke bare spise middag og se på tven(det gjør vi hver dag, og prater kun kort om hvordan dagen var og ellers bare om hva vi skal ha til middag). 
Kjemi ligger veldig i øyenkontakten og det fysiske også for meg. 
 

Håper ting ordner seg for deg! Må være godt å ha akseptert et valg og funnet ut av hva du ønsker å gjøre. Håper det er rett rundt hjørnet for meg og uansett hva valget faller på. Men som du sier så kan det vel se ut som om jeg har bestemt meg. Er vel bare veldig redd for å ta avgjørelser i en dårlig periode og ‘våkne til’ plutselig.. 

 

Kan jeg få lov til å spør hva som begrunner ditt valg for å gå? 

Anonymkode: 38fa5...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

ja, da mener jeg at det gikk over fra nyforelsket til noe mer dypere. det ble også enda mer et veldig tett vennskap hvor vi var bestevenner. det er liksom da man faktisk ordentlig kjenner den personen,vet hvordan den andre reagerer og blir mer "vi" framfor jeg. 

jeg tenker litt at er du så i tvil nå så må du heller passe på å ikke komme der ti år senere at du angrer på at du ikke turte å gå en annen retning. tror nok det kanskje kan være enda mer vanskelig enn sorgen over det som kunne ha vært. 

det er jo ganske høy sjanse for at du finner noen andre. selvfølgelig kan man ikke vite hvordan de er, men nå har du med deg noen gode erfaringer i ryggsekken din kanskje det var dette forholdet du også trengte etter de dårlige erfaringene dine tidligere. 

Anonymkode: 519e0...ea3

Takk for et utfyllende svar!

Føler vi har kommet til det stadiet hvor vi kjenner hverandre ut og inn, men er ikke så mye vi likevel. Jo mer tid som går jo mer føler jeg for å gå på ting alene og skape egne hobbyer for meg selv og i det sosiale…

Trodde kanskje bare ikke at forelskelsefølesen skulle gå over til så og si ingenting på relativt kort tid(1,5 år føles som lite?)
Ja, jeg har hatt mye annet vanskelig på privaten siste 2 årene som har vært godt å ha han med på som støtte og partner(blant annet rettssak mot tidligere kjæreste). Har prøvd å tenke at selvom man har ønsket å være sammen og hatt det fint sammen en stund trenger det kanskje ikke bety det skal vare forevig. Men at vi hadde noe fint sammen vi kan ta med videre hver vår vei kanskje… 

Anonymkode: 38fa5...a23

[AnonymBruker]

 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her.

Kjemi oppfattes nok forskjellig fra person til person men for min del er det vel det å forstå hverandre og akseptere hverandre, og ha noe å bygge på, foreks humor eller en lidenskap osv. De små tingene i hverdagen som å kunne ha en betydningsfull eller gøy samtale og ikke bare spise middag og se på tven(det gjør vi hver dag, og prater kun kort om hvordan dagen var og ellers bare om hva vi skal ha til middag). 
Kjemi ligger veldig i øyenkontakten og det fysiske også for meg. 
 

Håper ting ordner seg for deg! Må være godt å ha akseptert et valg og funnet ut av hva du ønsker å gjøre. Håper det er rett rundt hjørnet for meg og uansett hva valget faller på. Men som du sier så kan det vel se ut som om jeg har bestemt meg. Er vel bare veldig redd for å ta avgjørelser i en dårlig periode og ‘våkne til’ plutselig.. 

 

Kan jeg få lov til å spør hva som begrunner ditt valg for å gå? 

Anonymkode: 38fa5...a23

Det går helt fint 🙂

Ja, det var godt formulert det angående kjemi. Og det er nok der vi feiler mye. Vi kan le mye på gode dager. Men ellers har vi veldig lite å snakke om. Og det har plaget meg mye. Vi har snakket om det mange ganger, men det blir ikke bedre. Vi er alt for ulike. Han vil helst sitte mye alene, mens jeg ønsker en jeg kan ha gode samtaler med. Jeg ser nå hvor utrolig viktig det er på sikt, hvert fall for meg. 

Vi viser nok også kjærlighet veldig ulikt, som fører til mange misforståelser, såre følelser og krangler. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har lagt meg med vondt i magen. Men så kommer det en god dag, og jeg tenker at jeg ikke kan gå likevel. 

Men plutselig innså jeg at jeg ikke vil ha det slik lenger. Jeg vil ha det godt i et forhold. Men jeg har gått mange runder med meg selv. Og tenkt de samme tankene som deg. 

Jeg måtte bare bestemme meg. Og når jeg gjorde det, innså jeg virkelig at vi ikke passer sammen i det hele tatt egentlig. Da gikk lyset opp. 

Selv om han er en god person, så betyr ikke det at dere nødvendigvis er riktig for hverandre. 

Anonymkode: 1b4c3...0a2

[AnonymBruker]

Ååh jeg sliter med noe lignende. Har grubla meg ihjel altfor lenge nå! Vært sammen i tre år 😭 Har snart styrke til å gå nå, klarte det tidligere i år, men fikk panikk. Veldig tragisk av meg hele opplegget.

Savner gode samtaler, at man ler ordentlig sammen, koser leenge i senga sammen. Han har lært seg å tvangskose av meg, men han klapper meg som jeg var en hund 😑 vi kliner ikke, for det likern ikke. Nei huff.

Ikke gjør som meg og bli altfor lenge. Kom deg ut😄

Anonymkode: a9d89...131

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 

 

Det går helt fint 🙂

Ja, det var godt formulert det angående kjemi. Og det er nok der vi feiler mye. Vi kan le mye på gode dager. Men ellers har vi veldig lite å snakke om. Og det har plaget meg mye. Vi har snakket om det mange ganger, men det blir ikke bedre. Vi er alt for ulike. Han vil helst sitte mye alene, mens jeg ønsker en jeg kan ha gode samtaler med. Jeg ser nå hvor utrolig viktig det er på sikt, hvert fall for meg. 

Vi viser nok også kjærlighet veldig ulikt, som fører til mange misforståelser, såre følelser og krangler. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har lagt meg med vondt i magen. Men så kommer det en god dag, og jeg tenker at jeg ikke kan gå likevel. 

Men plutselig innså jeg at jeg ikke vil ha det slik lenger. Jeg vil ha det godt i et forhold. Men jeg har gått mange runder med meg selv. Og tenkt de samme tankene som deg. 

Jeg måtte bare bestemme meg. Og når jeg gjorde det, innså jeg virkelig at vi ikke passer sammen i det hele tatt egentlig. Da gikk lyset opp. 

Selv om han er en god person, så betyr ikke det at dere nødvendigvis er riktig for hverandre. 

Anonymkode: 1b4c3...0a2

TS her. Kjente meg så igjen i det du skrev her! Føles godt å ikke være helt alene om det, men stor klem til deg som må gjennom dette.. er forferdelig forvirrende og trist. 

Anonymkode: 38fa5...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ååh jeg sliter med noe lignende. Har grubla meg ihjel altfor lenge nå! Vært sammen i tre år 😭 Har snart styrke til å gå nå, klarte det tidligere i år, men fikk panikk. Veldig tragisk av meg hele opplegget.

Savner gode samtaler, at man ler ordentlig sammen, koser leenge i senga sammen. Han har lært seg å tvangskose av meg, men han klapper meg som jeg var en hund 😑 vi kliner ikke, for det likern ikke. Nei huff.

Ikke gjør som meg og bli altfor lenge. Kom deg ut😄

Anonymkode: a9d89...131

Ts her. Huff 😔 Det høres ut som om dette ikke er noe for deg heller! Håper du får samlet styrkene til å ta de valgene som gjør deg lykkelig, og husk at du ikke er alene! 
 

hvor lenge har du følt på det sånn? Var ting bedre i starten? 

Anonymkode: 38fa5...a23

[AnonymBruker]

Vi kan egentlig hoppe bukk over alle tantesvarene du har fått sålangt. Dette er såre enkelt. 
 

Du er ung - i midten av tjueårene. Du skriver ingenting om hvordan du ser ut eller hvordan du ville gjort det som singel, men dette forholdet blir ikke å vare. At du mangler en kjærestefølelse kommer av at du ikke er seksuelt tiltrukket av fyren, og dere ligger heller ikke sammen. Du er ung og det er nå du kan leve. Denne mannen er på tur å bli en tøffel som vil prøve å overbevise deg om å fortsette med han. Rimelig usexy, og du kommer ikke få noe mere lyst på å aktivere sexlivet med han. Snarere tvert imot. Eneste grunnen til å bli i forholdet må være om du ikke er attraktiv nok til å finne deg en ny partner, og du absolutt ikke vil være alene.
 

Pakk sakene dine, lev livet ditt i tjueårene, møt forskjellige mennesker og ha det gøy. Plages med slike relasjoner kan du gjøre npr du blir eldre 🙂

 

 

Anonymkode: b4cea...023

[Liljerød]

Gjør det slutt med han.

Du skylder han ikke å prøve å finne ut av dette. Om du ikke har følelser for han, så har du ikke følelser for han. Det er en ærlig sak.

Selv har jeg vært sammen med min mann i 6 år og jeg føler fortsatt kjærestefølelser for han. Det er ikke sant at det blir borte når alt er "trygt". Jeg kjenner fortsatt at det kiler i magen når jeg ser han komme mot meg på treningssenteret feks når vi trener sammen. Det er fortsatt han jeg vil ringe til når noe bra skjer, og jeg kjenner fortsatt at jeg vil gå på date og være kjærester.