Irriterende at folk uten utdannelse kan kjøpe hus mens jeg som studerer sivilingeniør ved NTNU må leie

[AnonymBruker]

Studerte medisin i 4 år før jeg byttet til sivilingeniørstudiet og jeg trenger et år lengre grunnet et år med lav motivasjon. Jeg vil da være 29 når jeg er ferdig og har mye studielån. Det irriterer meg at jeg aldri vil ta igjen folk som kom inn på boligmarkedet for 8-10 år siden, dvs folk som droppet studier og bare begynte med en jobb som f.eks telefonselger eller andre ting. Boligprisene er doblet på den tiden og de har kanskje spart i aksjer eller andre ting mens jeg har tatt opp lån. 

Merker at dette sliter på motivasjonen til å begynne med masteroppgaven etter jul, det føles som jeg like gjerne kan la være iom at jeg alltid ligger bak de fleste uansett. Noen med råd til hva jeg bør gjøre eller hvordan finne motivasjon? Det virker som livet bare er kjipt når man ikke har kommet inn på boligmarkedet og arbeidsmarkedet for lenge siden. 

Anonymkode: a1d95...81e

[Cata]

Du får ikke igjen årene du ligger bak "de andre" så du kan like gjerne skrive den masteren og satse på bedre betalt jobb etterhvert. Gjort er gjort og fortiden kan du ikke gjøre noe med. 

[AnonymBruker]

Når skal master studenter skjønne at det er andre veier til penger enn kun utdannelse? Jeg har flere venner med fagbrev som har jobbet og spart masse og kom inn på boligmarkedet tidligere enn meg som valgte å ta en master? Hvorfor være bitter pga det? Det er jo ett valg du har tatt!

Anonymkode: 7555c...02f

[AnonymBruker]

Jeppjepp, litt dumt av oss å studere så lenge når vi kunne tatt et fagbrev og begynt på "livet" mye tidligere. 

Anonymkode: 84fd2...bd2

[AnonymBruker]

Ironisk sett er det meg du snakker om, droppet både ut av vgs og begynte som telefonselger og kom meg inn på boligmarkedet for 6 år siden med de verdistigningene det innebærer og har null studielån 😅

 

Når det er sagt, jeg føler meg veldig fanget i jobben min. Jeg trives og har helt ok lønn men ikke mange valgalternativer når det kommer til jobb. Rett og slett fordi jeg ikke har utdanning. Kunne jo tenkt meg en karriere på et vis med mulighet for store lønnsstigninger osv, men skal jeg utdanne meg mer så må jeg gjøre dette på siden av jobb og barn og hele pakka og det fungerer foreløpig ikke så godt nå når barna er små. Kanskje en dag 😊 Der igjen, jobben passer perfekt opp mot småbarnslivet, så akkurat nå er det veldig greit.

 

Har svært mye respekt for de som velger gode utdannelser og føler litt på misunnelse opp mot dere selv om jeg vet jeg i en god posisjon i livet. Alle vil vel ha noe de ikke kan få.

Anonymkode: 9141d...a08

[AnonymBruker]

Sånn er det. Ingen grunn til å være misunnelig. Det er valg du selv har tatt. Man kan også bli rengjører etter endr grunnskole og starte livet tidligere. Livet var opp til deg. 

Anonymkode: 6416b...d34

[Vimsepims]

Forhåpentligvis vil jo utdanningen din betale for seg når du har levert master?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeppjepp, litt dumt av oss å studere så lenge når vi kunne tatt et fagbrev og begynt på "livet" mye tidligere. 

Anonymkode: 84fd2...bd2

Ja, om det var viktig for deg å komme tidlig inn på boligmarkedet, så var det ett dumt valg ja. Mine fagbrev venner er svært ambisiøse og flere driver egne firmaer og tjener 700 + men jeg har en lønn i staten på 650.

Anonymkode: 7555c...02f

[AnonymBruker]

Du tenker jo helt bakvendt.

Slutter du nå og begynner i en lavt lønnet jobb, kan du i hvertfall aldri ta dem igjen. Med kjempehøyt studielån må du kanskje leie hele livet?

Fullfører du og får en jobb med lønn som er representativ for siv.ing., vil du garantert ta dem igjen. Du har til og med mulighet til å "fly" forbi dem 🙂

I tillegg vil da hen jobb som gir deg så mye mer enn en random annen jobb.

Anonymkode: 09d7e...f0c

[AnonymBruker]

Du har jo også kastet bort 4 år på et studie  du ille fullførte, for så å begynne på et nytt langt studie. De fleste gjør jo ikke det. 
jeg fullførte ikke høyskole, det var ikke så vanlig før i tiden, og angrer hele tiden. Kommer aldri opp i over 500.000 i lønn og har en jobb med ansvar. Er snart 50 år. Så om du ligger noen år etter i investering av bolig, så kommer det til å betale seg til slutt. Ingen vits å være bitter! Det er mange i don situasjon! 

Anonymkode: b28e4...131

[AnonymBruker]

Det virker litt overlegent av deg å ikke unne de som har jobba fra dag én å kunne kjøpe seg bolig. Det er jo den ene fordelen med å starte å jobbe tidlig. Men mens de kanskje vil få utbetalt 22 000 hele livet, så vil du starte ti år senere, men da få utbetalt 40 000 hele livet.

Men nå litt mer trøstende: De aller fleste jeg kjenner rota bare masse i 20-årene. Så de ente hverken opp med utdannelse eller egenkapital. De studerte alt mulig som de ikke fikk jobb på, og så fikk de butikkjobb, lærerjobb osv. Så mange har fått hverken eller. 

Det virker som du er på et dårlig sted. Kanskje du kan ta deg en velfortjent ferie, og så ta skikkelig i etter jul? Du er snart i mål!

Anonymkode: 53bcd...7d1

[AnonymBruker]

De som tjener best i min omgangskrets og som er etablert med hus og hytte er alle folk som gikk rett fra VGS og ut i jobb, det er typiske yrker som anleggsarbeid og på Nordsjøen. Noen fulførte ikke engang VGS og noen har tatt videreutdanning mens de jobbet.

Merker at de som sliter mest etter at de har blitt godt voksne er typiske "evige studenter", de har brukt veldig mange år på å studere og når de endelig er ferdige med studiene og studentlivet så ligger de langt etter de andre i livet.  

Anonymkode: dfb88...bce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du har jo også kastet bort 4 år på et studie  du ille fullførte, for så å begynne på et nytt langt studie. De fleste gjør jo ikke det. 
jeg fullførte ikke høyskole, det var ikke så vanlig før i tiden, og angrer hele tiden. Kommer aldri opp i over 500.000 i lønn og har en jobb med ansvar. Er snart 50 år. Så om du ligger noen år etter i investering av bolig, så kommer det til å betale seg til slutt. Ingen vits å være bitter! Det er mange i don situasjon! 

Anonymkode: b28e4...131

Er 30 og har 550k i året uten utdanning og null ansvar.. Så tenker bare at du har valgt ganske feil linje om du ikke kommer deg over 500k selv med ansvar. Du kan søke andre jobber vet du 😊

Anonymkode: 9141d...a08

[AnonymBruker]

Jeg syns overhodet ikke synd på deg. Ingen menneskerett å eie egen bolig som student. 

Anonymkode: 71d94...c61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er 30 og har 550k i året uten utdanning og null ansvar.. Så tenker bare at du har valgt ganske feil linje om du ikke kommer deg over 500k selv med ansvar. Du kan søke andre jobber vet du 😊

Anonymkode: 9141d...a08

Prøver, men innenfor kontorfaget er det ikke mye her jeg bor dessverre 😕

Anonymkode: b28e4...131

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Prøver, men innenfor kontorfaget er det ikke mye her jeg bor dessverre 😕

Anonymkode: b28e4...131

Vet ikke hvor du bor, men jeg jobber på kundesenter innen finans så med kontorerfaring kunne det kanskje vært noe 😊 uansett, du vet sikkert om dine egne muligheter der du bor bedre enn hva jeg gjør 😊 synes bare det var leit å høre at du ikke kommet deg videre,  jeg tipper nok 600k om få år så det er ikke helt lavtlønnet og uten muligheter uten vgs heller 😊 

Anonymkode: 9141d...a08

[AnonymBruker]

Alt har sine fordeler og ulemper. 

Jeg fikk rett ut i jobb i lader av 17 år. Kjøpte bolig da jeg var 21. Nå er jeg 30, og møkk lei av jobben jeg føler aldri går noe sted. 

Så de siste årene har jeg spart og spart for å klare meg gjennom 5 år med studier, og kun 30% stilling. Målet er å fullføre en master med så lite studielån som mulig. 

Jeg vil jo da være mye eldre enn de som fullførte før meg. Samtidig har jeg da allerede kjøpt boligen jeg vil ha, og når jeg er ferdig utdannet er målet å betale hardt ned på lånet. 

Er det urettferdig at jeg har jobbet hardt for å få lån? Nei, absolutt ikke, jeg har jo jobbet for det her. Har jeg alltid følt litt på sjalusi for de som har utdanning? Ja, absolutt. Men er det deres feil? Nei, selvsagt ikke. 

Anonymkode: c8260...b69

[AnonymBruker]

Slutt å sammenligne deg med alle andre, problemet løst. Det er ingenting som heter å være bak på når det kommer til livet. Livet går ikke rett frem for de aller fleste. Det å basere din motivasjon for studie og jobb, på hva andre folk gjør er bare barnslig og teit. Du har tatt de valgene du har tatt, og det får sine fordeler og ulemper. Sånn er det, for alle. Det å være 30 gift med 3 barn, hus og hytte er ikke nødvendigvis drømmesituasjon for andre. Mye utgifter med dårlig utdanning og dårlig muligheter for godt betalt jobb. De fleste jeg kjenner, valgte å omskolere seg etter å ha fått barn. Nettopp fordi de gikk for fort frem og hoppet uti arbeid og livet før utdannelse. Nå sitter de der med to biler, hus, hytte og alt for mange barn til å forsørge på én dårlig lønn. Det å miste barnas barndom på grunn av jobb OG skole for å få det til å gå rundt, er ikke en optimal situasjon det heller. Det å bli gammel mamma og mister år av voksenlivet til barna, er ikke optimalt det heller. Gresset er ikke grønnere på den andre siden. Du har tatt ditt valg, så da må du stå for det og ikke skylde på at andre gjør ting annerledes enn deg. Så derfor mister du motivasjon, lyst og vilje til å ta konsekvensene av dine valg. Det å droppe ut gjør en dårlig situasjon enda dårligere. Du vil sitte der uten utdanning og en gjeld uten grunn og vil slite enda mer med å komme deg inn på boligmarkedet. Slutt å sammenlign deg selv med andre og stå får de valgene du har tatt. Ja og slutt å syt, for du har valgt det helt selv. 

Anonymkode: 165e3...9b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Studerte medisin i 4 år før jeg byttet til sivilingeniørstudiet og jeg trenger et år lengre grunnet et år med lav motivasjon. Jeg vil da være 29 når jeg er ferdig og har mye studielån. Det irriterer meg at jeg aldri vil ta igjen folk som kom inn på boligmarkedet for 8-10 år siden, dvs folk som droppet studier og bare begynte med en jobb som f.eks telefonselger eller andre ting. Boligprisene er doblet på den tiden og de har kanskje spart i aksjer eller andre ting mens jeg har tatt opp lån. 

Merker at dette sliter på motivasjonen til å begynne med masteroppgaven etter jul, det føles som jeg like gjerne kan la være iom at jeg alltid ligger bak de fleste uansett. Noen med råd til hva jeg bør gjøre eller hvordan finne motivasjon? Det virker som livet bare er kjipt når man ikke har kommet inn på boligmarkedet og arbeidsmarkedet for lenge siden. 

Anonymkode: a1d95...81e

Det må da være oppløftende å se slutten på studiet. 5-6 måneder til er ingenting. Få fart på motivasjonen og bestem deg for å skrive en knallgod masteroppgave. Deretter venter jobb, god lønn og bolig. Solid utdannelse gir valgmuligheter og innflytelse. 

Anonymkode: cf360...f1d

[AnonymBruker]

Hvordan klarer du å irritere deg over at noen med inntekt kan kjøpe hus, og at du uten inntekt ikke kan kjøpe hus? Har jo ikke noe å si HVA du studerer heller. Du kan kjøpe hus du også når du har inntekt. Eller tenker du at du skal forskjellsbehandles fordi du har meldt deg opp til et studie og betalt semesteravgift? Det kan alle gjøre.

Anonymkode: 3a2d9...934