Råtten far. Blir så fortvilet

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på 13 og faren er totalt fraværende. 
tidligere hadde de samvær noen ganger pr år og barnet snakket ikke så mye om far ut over dette. Hen godtok tilsynelatende situasjonen som alltid har vært slik. 
Nå har imidlertid far kuttet all kontakt og vil ikke ha noe med barnet å gjøre. 
Barnet er dypt fortvilet og bare gråter. Hen kjenner på et dypt og inderlig svik fra far. 
Selv om situasjonen alltid har vært med mangelfull kontakt opplever barnet nå å bli aktivt kuttet ut. 
hvordan hjelper jeg barnet mitt? 
Har innsett at far er en taper jeg ikke får endret 🙁 

 

Anonymkode: bd038...8e4

[charlotte0]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg har et barn på 13 og faren er totalt fraværende. 
tidligere hadde de samvær noen ganger pr år og barnet snakket ikke så mye om far ut over dette. Hen godtok tilsynelatende situasjonen som alltid har vært slik. 
Nå har imidlertid far kuttet all kontakt og vil ikke ha noe med barnet å gjøre. 
Barnet er dypt fortvilet og bare gråter. Hen kjenner på et dypt og inderlig svik fra far. 
Selv om situasjonen alltid har vært med mangelfull kontakt opplever barnet nå å bli aktivt kuttet ut. 
hvordan hjelper jeg barnet mitt? 
Har innsett at far er en taper jeg ikke får endret 🙁 

 

Anonymkode: bd038...8e4

Dette høres helt grusomt ut! 😓Har dessverre ikke noe gode tips eller råd å komme med sånn egentlig…det må være en forferdelig situasjon å stå i for deg som mor! ❤️
Er faren psykisk syk/ustabil? Siden han plutselig kutter all kontakt med sitt eget barn, så tenker jeg at han ikke kan være helt i vater? Isåfall så kan du kanskje prøve å forklare for barnet at han er syk og ikke helt vet hva han gjør…?

[AnonymBruker]

Ville ikke brukt løgn og sagt at far er syk om han ikke er det. Tror kanskje at jeg ville vært ærlig og sagt at noen folk er upålitelige og slemme. At noen folk gjør andre vondt, rett og slett. Og understreket at det ikke er barnet det er noe galt med! At det er lov å være sint og lei seg på folk som svikter en.

Får barnet noe oppfølging? Går det an å snakke med noen, helsesykepleier eller sånt? Kan hende at det er noen følelser og tanker som er vanskelige å si til deg som mor.

Anonymkode: e10d5...549

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Ville ikke brukt løgn og sagt at far er syk om han ikke er det. Tror kanskje at jeg ville vært ærlig og sagt at noen folk er upålitelige og slemme. At noen folk gjør andre vondt, rett og slett. Og understreket at det ikke er barnet det er noe galt med! At det er lov å være sint og lei seg på folk som svikter en.

Får barnet noe oppfølging? Går det an å snakke med noen, helsesykepleier eller sånt? Kan hende at det er noen følelser og tanker som er vanskelige å si til deg som mor.

Anonymkode: e10d5...549

Dette tenkte jeg og, det må jo finnes noen barn også kan snakke med? Psykolog må jo også kunne det? 

Anonymkode: 5c6d0...47f

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Ville ikke brukt løgn og sagt at far er syk om han ikke er det. Tror kanskje at jeg ville vært ærlig og sagt at noen folk er upålitelige og slemme. At noen folk gjør andre vondt, rett og slett. Og understreket at det ikke er barnet det er noe galt med! At det er lov å være sint og lei seg på folk som svikter en.

Får barnet noe oppfølging? Går det an å snakke med noen, helsesykepleier eller sånt? Kan hende at det er noen følelser og tanker som er vanskelige å si til deg som mor.

Anonymkode: e10d5...549

Å si faren er upålitelig er greit. Men å si at faren er slem eller gjøre andre vondt ville jeg holdt meg for god for. Her ville jeg først og fremst svart og trøsta barnet, ikke styrkt barnets følelser for å få hen til å hate far enda mer... Tror det er utrolig skadelig.

Men god idé å snakke med noen proffe. Ville også gjort det tydelig at det ikke er barnets feil.

Anonymkode: 3c3c6...888

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Å si faren er upålitelig er greit. Men å si at faren er slem eller gjøre andre vondt ville jeg holdt meg for god for. Her ville jeg først og fremst svart og trøsta barnet, ikke styrkt barnets følelser for å få hen til å hate far enda mer... Tror det er utrolig skadelig.

Men god idé å snakke med noen proffe. Ville også gjort det tydelig at det ikke er barnets feil.

Anonymkode: 3c3c6...888

Janei, jeg er ingen ekspert. Men tenker at det er viktig å validere følelsene til barnet. Å bare bortforklare og unnskylde folk som gjør ting som er vondt for andre, tenker jeg at blir litt rart? Ikke at Ts skal svartmale faren og si at han er ond eller noe, men bare... anerkjenne at ja, noen ganger er folk skikkelig kjipe.

Anonymkode: e10d5...549

[Gjest Chroma]

Faren til mitt barn gjorde det samme. Jeg har forklart henne at noen mennesker har bare nok med seg selv og klarer ikke å ha omsorgen for et annet menneske i tillegg, men at det ikke er barnets feil og noe hun kunne gjort annerledes. 
Det er trist og vondt, og lurt at barnet får noen å snakke med. 
Unngå å si stygge ting om faren, uansett hvor mye det frister. Anerkjenn barnets følelser, si at du forstår at det er veldig vondt og forsikre barnet om at du selvsagt aldri vil forlate det. 

[AnonymBruker]

Chroma skrev (1 time siden):

Faren til mitt barn gjorde det samme. Jeg har forklart henne at noen mennesker har bare nok med seg selv og klarer ikke å ha omsorgen for et annet menneske i tillegg, men at det ikke er barnets feil og noe hun kunne gjort annerledes. 
Det er trist og vondt, og lurt at barnet får noen å snakke med. 
Unngå å si stygge ting om faren, uansett hvor mye det frister. Anerkjenn barnets følelser, si at du forstår at det er veldig vondt og forsikre barnet om at du selvsagt aldri vil forlate det. 

Hvordan gikk det med ditt barn da? 
 

far er ikke syk på noen måte som jeg vet om. Bare en kjempe egoist 😟 

tså

Anonymkode: bd038...8e4

[Gjest Chroma]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan gikk det med ditt barn da? 
 

far er ikke syk på noen måte som jeg vet om. Bare en kjempe egoist 😟 

tså

Anonymkode: bd038...8e4

Man behøver ikke å være syk for å ha nok med seg selv og ikke klare å være forelder. 
Med mitt barn går det bra, men her har far vært fraværende siden hun var 1 år gammel, så det blir ikke helt det samme, det er nok mye tøffere for barn som opplever det ditt barn har gjort. Dessverre. 
Far her har gjort noen halvhjertet forsøk innimellom, men aldri klart/orket/giddet/villet ha noe fast og bygge opp en relasjon. Nå er det ingen kontakt i det hele tatt. 
 

Du må gjerne sende meg en pm hvis du trenger å snakke. ❤️

[AnonymBruker]

Så vondt. Kan du få til en slags avtale med han? Feks en helg I mnd der han kommer og treffer barnet og gjør noe gøy. Lag en fast avtale, noe han kan klare. Så må du bare være alt for barnet ditt. ❤

Anonymkode: 683f4...b2f

[Tatja]

Chroma skrev (6 timer siden):

Faren til mitt barn gjorde det samme. Jeg har forklart henne at noen mennesker har bare nok med seg selv og klarer ikke å ha omsorgen for et annet menneske i tillegg, men at det ikke er barnets feil og noe hun kunne gjort annerledes. 
Det er trist og vondt, og lurt at barnet får noen å snakke med. 
Unngå å si stygge ting om faren, uansett hvor mye det frister. Anerkjenn barnets følelser, si at du forstår at det er veldig vondt og forsikre barnet om at du selvsagt aldri vil forlate det. 

Beste rådet! 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Så vondt. Kan du få til en slags avtale med han? Feks en helg I mnd der han kommer og treffer barnet og gjør noe gøy. Lag en fast avtale, noe han kan klare. Så må du bare være alt for barnet ditt. ❤

Anonymkode: 683f4...b2f

Han klarer sikkert noe. Spesielt siden jeg tidligere har tilrettelagt ALT med kjøring og henting. Men nå VIL han ikke. Han har rett ut skubbet henne ut av livet sitt. 
Ingen forklaring eller undskyldning. 
bare trist.. 

Anonymkode: bd038...8e4

[Gjest Chroma]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han klarer sikkert noe. Spesielt siden jeg tidligere har tilrettelagt ALT med kjøring og henting. Men nå VIL han ikke. Han har rett ut skubbet henne ut av livet sitt. 
Ingen forklaring eller undskyldning. 
bare trist.. 

Anonymkode: bd038...8e4

Kanskje dere begge trenger noen å snakke med. Det er vondt å være forelder i en sånn situasjon også. 
At han ikke vil ha henne i livet sitt lenger er helt uforståelig for de aller fleste, så jeg kan bare forestille meg hvordan det er for barnet selv. Det skjærer i hjertet. 
 

Man kan heller ikke tvinge en forelder som ikke ønsker kontakt med barnet sitt. Det eneste man kan kreve er at de bidrar økonomisk.