AnonymBruker Skrevet 1. november 2021 #1 Skrevet 1. november 2021 Jeg har i mange år blitt utsatt for psykisk vold av mannen min grunnet sinnet hans - jeg har tilpasset meg i alt for å forhindre at han skal bli lei/misfornøyd/sint på meg eller barna. Nå vil jeg skilles, jeg elsker ham ikke lengre. Men hver gang jeg sier det til ham spør han meg med tårevåte øyne om det ikke er noe han kan gjøre, han er villig til å gjøre hva som helst, ikke splitt familien, ikke ta fra barna ett hjem. Jeg vil ikke mer men jeg er så tilbøyelig med ham, jeg klarer ikke å stå opp for meg selv og får så dårlig samvittighet for ham og barna at det gjør vondt i brystet og jeg bare bøyer av litt og litt - så øyner han ett håp og blir kjempeglad og positiv igjen mens jeg blir lei meg og usikker. Flere som har det slik? Fatter ikke hva han gjør med meg, jeg vil jo ikke være i nærheten av ham en gang men i svake øyeblikk vurderer jeg å bli bare så de ikke skal bli lei seg. Anonymkode: a7989...62a
got2go Skrevet 1. november 2021 #2 Skrevet 1. november 2021 Han gjør det jo fordi at han ser at det virker. Er det noen familie du kan snakke med som kan hjelpe deg bort? 5
Embla82 Skrevet 1. november 2021 #3 Skrevet 1. november 2021 Et forhold skal bestå av to personer som trives med forholdet. Om en ikke er lykkelig må man enten få gjort noe med situasjonen (jobbe med det, parterapi) eller så bør man avslutte. At han ikke vil at det skal bli slutt er ikke en grunn til å bli. Han har hatt alle muligheter til å gjøre deg lykkelig, istedet har han valgt å drive med psykisk vold. Ingen trives i et forhold med psykisk vold. Han er ikke villig til å gjøre hva som helst når han fortsetter med dette. Du har sagt at du vil skilles før, han har ikke endret seg. Husk at ingen trenger å begrunne et brudd. Vil du gå så kan du gå. Du må ikke forsvare avgjørelsen. Du vil ikke være i forholdet. Vil han være i et forhold må han finne en person som ønsker å være i et forhold med ham. Ikke noen som synes synd på ham samtidig som han bedriver psykisk vold for å vise sin "takknemlighet" 1
AnonymBruker Skrevet 1. november 2021 #4 Skrevet 1. november 2021 Du er ikke ansvarlig for hans lykke, eller hvordan han reagerer. Du er kun ansvarlig for deg selv og for dine barn, men mest av alt deg selv. Det er bare du som kan gjøre noe med dette. Jo fortere du virkelig forstår dette, jo bedre. Han har gjort deg ulykkelig i årevis. Ikke gå I fella hans igjen. Jeg er også sikker på at barna vil få det bedre når du får det bedre, ikke la han manipulere deg mer - det er det han prøver å gjøre nå. Vær sterk, gå, og du kommer til å få det bedre. Jeg har vært der selv, men uten barn. Anonymkode: d2e3b...139
AnonymBruker Skrevet 1. november 2021 #5 Skrevet 1. november 2021 Han har blitt bedre - såpass mye bedre at jeg ikke er redd lengre. Men jeg elsker ham ikke lengre Anonymkode: a7989...62a
AnonymBruker Skrevet 1. november 2021 #6 Skrevet 1. november 2021 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Han har blitt bedre - såpass mye bedre at jeg ikke er redd lengre. Men jeg elsker ham ikke lengre Anonymkode: a7989...62a Du trenger ikke rettferdiggjøre et brudd. Du elsker han ikke lengre, det er nok. Nå må du bare gjennomføre og være sterk for deg selv. Anonymkode: d2e3b...139 3
AnonymBruker Skrevet 1. november 2021 #7 Skrevet 1. november 2021 Ikke bit på de krokodille tårene. Han har behandla deg dårlig og dj skylder han ingenting. Men duj skylder deg og barna en ny sjanse. Anonymkode: 8c286...1ff 1
AnonymBruker Skrevet 1. november 2021 #8 Skrevet 1. november 2021 AnonymBruker skrev (30 minutter siden): Jeg har i mange år blitt utsatt for psykisk vold av mannen min grunnet sinnet hans - jeg har tilpasset meg i alt for å forhindre at han skal bli lei/misfornøyd/sint på meg eller barna. Nå vil jeg skilles, jeg elsker ham ikke lengre. Men hver gang jeg sier det til ham spør han meg med tårevåte øyne om det ikke er noe han kan gjøre, han er villig til å gjøre hva som helst, ikke splitt familien, ikke ta fra barna ett hjem. Jeg vil ikke mer men jeg er så tilbøyelig med ham, jeg klarer ikke å stå opp for meg selv og får så dårlig samvittighet for ham og barna at det gjør vondt i brystet og jeg bare bøyer av litt og litt - så øyner han ett håp og blir kjempeglad og positiv igjen mens jeg blir lei meg og usikker. Flere som har det slik? Fatter ikke hva han gjør med meg, jeg vil jo ikke være i nærheten av ham en gang men i svake øyeblikk vurderer jeg å bli bare så de ikke skal bli lei seg. Anonymkode: a7989...62a Hvordan er han da? er det i krangler han blir sint? Jeg lurer på om jeg blir utsatt for det samme selv, men det er kun når han er ekstra oppgitt/irritert og han takler ikke at jeg stiller krav eller når jeg er uenige i ting... Anonymkode: c2d3a...8dd
AnonymBruker Skrevet 1. november 2021 #9 Skrevet 1. november 2021 Han blir stresset av alt mulig og er fryktelig prestasjonsfokusert ( både for seg selv og barna ). Når han så er stresset eller misfornøyd blir han sint, kjefter og smeller og krever st barna skal oppføre seg, respektere ham osv, sånn er reglene og her er alle konsekvensene (mye straff i stedet for positiv forsterkning) Har tatt hardt i dem tidligere, såpass at det virkelig satte en støkk i meg og jeg og barna har vært redde. Har mareritt om at han kommer og tar oss og jeg ikke kan stoppe ham.. Jeg har tilpasset meg, latt være å stille spørsmål, protestere, foreslå nye ting eller legge planer i frykt for at han skal hisse seg opp og kjefte og smelle. Når han er nedfor går alle på tå for om det smeller igjen og alle synes synd på ham og må liksom gjøre alt vi kan for å ikke stresse ham. Han har roet seg ned nå men jeg kjenner jeg er ferdig 😔 Anonymkode: a7989...62a
AnonymBruker Skrevet 1. november 2021 #10 Skrevet 1. november 2021 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Han blir stresset av alt mulig og er fryktelig prestasjonsfokusert ( både for seg selv og barna ). Når han så er stresset eller misfornøyd blir han sint, kjefter og smeller og krever st barna skal oppføre seg, respektere ham osv, sånn er reglene og her er alle konsekvensene (mye straff i stedet for positiv forsterkning) Har tatt hardt i dem tidligere, såpass at det virkelig satte en støkk i meg og jeg og barna har Takk for svar, kunne skrevet det sammen om han jeg bor sammen med. Det er kun når han er ekstra stresset/sint, men det føles ikke bra😔 Anonymkode: c2d3a...8dd 1
AnonymBruker Skrevet 1. november 2021 #11 Skrevet 1. november 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Hvordan er han da? er det i krangler han blir sint? Jeg lurer på om jeg blir utsatt for det samme selv, men det er kun når han er ekstra oppgitt/irritert og han takler ikke at jeg stiller krav eller når jeg er uenige i ting... Anonymkode: c2d3a...8dd Har du snakket med han om hvorfor dere ike kan ha forskjellige meninger da? Noe som er helt normalt forresten. Mener han 100% at alle andre skal synes det samme som han? Eller bare du? Min eks var også slik og jeg endte opp i terapi. Psykologen sa at han var en narcisisst. Anonymkode: adb3e...b08 2
AnonymBruker Skrevet 1. november 2021 #12 Skrevet 1. november 2021 AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Har du snakket med han om hvorfor dere ike kan ha forskjellige meninger da? Noe som er helt normalt forresten. Mener han 100% at alle andre skal synes det samme som han? Eller bare du? Min eks var også slik og jeg endte opp i terapi. Psykologen sa at han var en narcisisst. Anonymkode: adb3e...b08 Neida ikke alt, men på ting som han vil. Ang hvilket hus vi skal ha, ting han ønsker som jeg er uenig i som han absolutt vil. Har en sak ang samboerkontrakt som han nekter å signere pga han skal ha det på sin måte, så om jeg ikke gir meg blir det nok ingen signatur fra han. Jeg har egentlig fått nok, men jeg har nok ikke satt meg selv i respekt og gitt etter pga unngå bråk! Vi går hos fvk, desverre har vi små barn sammen😔 Anonymkode: c2d3a...8dd
AnonymBruker Skrevet 1. november 2021 #13 Skrevet 1. november 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Neida ikke alt, men på ting som han vil. Ang hvilket hus vi skal ha, ting han ønsker som jeg er uenig i som han absolutt vil. Har en sak ang samboerkontrakt som han nekter å signere pga han skal ha det på sin måte, så om jeg ikke gir meg blir det nok ingen signatur fra han. Jeg har egentlig fått nok, men jeg har nok ikke satt meg selv i respekt og gitt etter pga unngå bråk! Vi går hos fvk, desverre har vi små barn sammen😔 Anonymkode: c2d3a...8dd Har også små barn. Terapauten min har tipset meg om å less meg opp på «medavhengi». Og mannen min har mange narsissistiske trekk - dårlig kombo med min evne til å prioritere andres velbehag foran mitt 😔 Anonymkode: a7989...62a
AnonymBruker Skrevet 1. november 2021 #14 Skrevet 1. november 2021 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Har også små barn. Terapauten min har tipset meg om å less meg opp på «medavhengi». Og mannen min har mange narsissistiske trekk - dårlig kombo med min evne til å prioritere andres velbehag foran mitt 😔 Anonymkode: a7989...62a Takk for tips. Han min har mange positive sider også... Men den biten takler jeg svært dårlig, er nok for sensitiv til å være sammen med en sånn mann🙄 Han min prøver heller ikke noe for å kjempe for meg/oss... Anonymkode: c2d3a...8dd
AnonymBruker Skrevet 1. november 2021 #15 Skrevet 1. november 2021 Er det verdt det? Anonymkode: 27d7e...e3b
AnonymBruker Skrevet 1. november 2021 #16 Skrevet 1. november 2021 Du skal ikke bli i forholdet bare fordi han guitt-tripper deg. Man skal bli i forhold av kjærlighet. Deres kjærlighet til hverandre er over. Kun kjærligheten til barna er igjen, og dere skal samarbeide om dem fra hver deres hjem. Han prøver å manipulere deg med krokodilletårer, og du skal ikke gi etter! Det er ikke for barnas beste heller! At foreldre holder sammen er kun bra for barna hvis det er et SUNT forhold!! Anonymkode: 93ad2...bbe
AnonymBruker Skrevet 2. november 2021 #17 Skrevet 2. november 2021 AnonymBruker skrev (13 timer siden): Takk for tips. Han min har mange positive sider også... Men den biten takler jeg svært dårlig, er nok for sensitiv til å være sammen med en sånn mann🙄 Han min prøver heller ikke noe for å kjempe for meg/oss... Anonymkode: c2d3a...8dd Men har du det også slik at du får dårlig samvittighet for å gjøre noe han blir lei seg for? Til tross for at han gjør det hele tiden? Han sier og gjør ting som jeg ikke liker hele tiden og jeg har sluttet å gi beskjed - jeg vet ikke hent hvorfor en gang - om jeg er redd eller ikke gidder eller har gitt opp - vet ikke! Anonymkode: a7989...62a
AnonymBruker Skrevet 2. november 2021 #18 Skrevet 2. november 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Men har du det også slik at du får dårlig samvittighet for å gjøre noe han blir lei seg for? Til tross for at han gjør det hele tiden? Han sier og gjør ting som jeg ikke liker hele tiden og jeg har sluttet å gi beskjed - jeg vet ikke hent hvorfor en gang - om jeg er redd eller ikke gidder eller har gitt opp - vet ikke! Anonymkode: a7989...62a Ikke meg du siterte, men du må slutte å få dårlig samvittighet for ting ANDRE mennesker gjør galt. Jeg vet det er vanskelig. Jeg sliter med det selv. Hvis andre gjør noe galt og dytter ansvaret over på meg, så "tar jeg i mot" og får dårlig samvittighet. Selv om jeg innerst inne vet at det er DE som må få det. Og du vet jo hvordan det er. Prøver du å sende "ballen" tilbake, så protesterer de villt med krokodilletårer og at det er din feil eller andres feil eller at de ikke kan noe for det, eller vond barndom, eller at de elsker deg så høyt etc. Men vi må slutte med dette tullet! Vi må kun få dårlig samvittighet for dumme ting VI gjør! Vi kan begynne med å få dårlig samvittighet for å få dårlig samvittighet for andres dumskap! 😀 Anonymkode: 93ad2...bbe
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå