What to do

[AnonymBruker]

Hallo

Første gang jeg skriver på nett for å få råd, men er passe desperat. Og tør ikke snakke med noen…😌

Har vært/er syk og ufør i 10 år nå, og opplever mye stress og angst i forbindelse med relasjoner.

Jeg prøver å både ta vare på relasjoner, og samtidig gjøre «jobben» min ang helse. Noe som betyr 2 dager per uke tilbehandling, og 2 dager til opptrening.

Dette er på formiddager, og siste dag er jeg ca 2 timer på praksis/opplæring, fordi jeg prøver å kjempe meg tilbake til forhåpentligvis en 20% stilling ila neste år😀

Problemet er mest familie; mine venner viser stor forståelse for at selv om jeg er syk, så har jeg oppgaver. Sliter også ekstremt med kvalme og er bare 46 kg, så trenger mye ro for å få i meg nok næring. Målet neste år er altså:

-å bikke 50 kg

-20% stilling

-oppnå forståelse for dette

Jeg har 4 søsken m/fam som altfor ofte ønsker å stikke innom på dagtid. Har prøvd å forklare at dette er vanskelig for meg på dagtid, men også veldig stressende. Pga alvorlig mage tarm sykdom lever jeg på diett, og må være nærme do. Så kafe utgår, dermed blir alle desse treffene hjemme hos meg, og fordi de bor et godt stykke unnå, må jeg også ofte varte opp. Jeg liker kun mine to søstre; de behandler meg med respekt. Mens mine brødre generelt snakker nedsettende om syke og uføre, er rasistiske etc. Dere skjønner tegningen.

Alle jobber i en form for turnus, når de har fri så har de fri. Problemet er at de mener at det har jeg også…

Det er begynt å ødelegge dagene mine(stress forverrer også min sykdom) og er begynt å lure på å flytte… Men jeg har hele livet mitt her🥲

Og JA, har snakket opp og ned i mente om at jeg ikke er tilgjengelig på dagtid, men på ettermiddag evt kveld. Så etter så lang tid er det nytteløst. Pga smerteproblematikk og trangboddhet blir det litt rot hjemme, og jeg misliker å ikke få mulighet til å rydde før besøk.

Uff vet ikke helt hva jeg vil med dette, måtte bare skrive det av meg!!! Og spørre om andre er i lignende situasjon og kan gi et godt råd. Ikke si snakk med dem, det har jeg gjort x antall ganger.

Hovedproblemet er stresset dette medfører, som også får meg til å føle meg verdiløs. Som om det bare er å trakke over meg. Selv når jeg sier nei blir jeg like stresset. Men også lei meg fordi jeg knapt ser de jeg faktisk er knyttet til.

Om jeg har en time ledig trenger jeg den for å hvile mellom oppgavene. Og prøve å spise. Ofte blir jeg så stresset over dette at jeg får ikke i meg mat. Går veldig fort ned i vekt, og ved et par anledninger har jeg måttet få mat ved sonde på sykehuset.

Jaja nå er dagboken skrevet💕💕💕

Kanskje det hjelper litt🥰🥰🥰😂

Anonymkode: 78ccb...535

[AnonymBruker]

Hjelper det når du vet på forhånd at de kommer? Det gjør det for meg, men jeg har angst.

Ellers trenger du jo ikke varte dem sånn opp. Kan ha noen kjeks liggende i skapet. Eventuelt ferdigpizza i frysern. 

Du kan si "det passer dessverre ikke" om de spør om å komme når du ikke har rydda eller er for stressa. Det er lov å ikke gi en grunn. Om de maser kan du si "jeg er for syk i dag" eller "er ikke hjemme" eller noe slikt. Jeg sier "jeg liker å ha beskjed dagen før, ellers blir jeg så stressa", det har gjort at venner begynner å høre etterhvert.

Anonymkode: 5b0db...0e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hjelper det når du vet på forhånd at de kommer? Det gjør det for meg, men jeg har angst.

Ellers trenger du jo ikke varte dem sånn opp. Kan ha noen kjeks liggende i skapet. Eventuelt ferdigpizza i frysern. 

Du kan si "det passer dessverre ikke" om de spør om å komme når du ikke har rydda eller er for stressa. Det er lov å ikke gi en grunn. Om de maser kan du si "jeg er for syk i dag" eller "er ikke hjemme" eller noe slikt. Jeg sier "jeg liker å ha beskjed dagen før, ellers blir jeg så stressa", det har gjort at venner begynner å høre etterhvert.

Anonymkode: 5b0db...0e6

Det hjelper å vite det litt før, men samtidig er problemet at jeg har lite mulighet på dagtid uten at det ødelegger for meg. Hadde de komt innom senere på dag; feks ikke når jeg er på veg ut døra🥺ville det vært mye lettere.

Antar at de tenker fordi jeg er syk ligger jeg hjemme og er tilgjengelig. Men selv om jeg er syk har jeg mine ting.

Og ja får veldig angst pga dette, som igjen går utover helsen😌

Anonymkode: 78ccb...535

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Det hjelper å vite det litt før, men samtidig er problemet at jeg har lite mulighet på dagtid uten at det ødelegger for meg. Hadde de komt innom senere på dag; feks ikke når jeg er på veg ut døra🥺ville det vært mye lettere.

Antar at de tenker fordi jeg er syk ligger jeg hjemme og er tilgjengelig. Men selv om jeg er syk har jeg mine ting.

Og ja får veldig angst pga dette, som igjen går utover helsen😌

Anonymkode: 78ccb...535

Da kan du jo unnskylde deg med det "beklager, jeg er ikke tilgjengelig nå, men på kvelden hadde vært hyggelig". Kanskje de bare trenger mange nok påminnelser. 

Anonymkode: 5b0db...0e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Da kan du jo unnskylde deg med det "beklager, jeg er ikke tilgjengelig nå, men på kvelden hadde vært hyggelig". Kanskje de bare trenger mange nok påminnelser. 

Anonymkode: 5b0db...0e6

Hehe denne har jeg forsøkt i årevis nå; tilstanden min har vært slik lenge. Med ting på dagtid, og tilgjengelighet senere på dag. Fikk dagens tlf nå, men svarte ikke…😞

Anonymkode: 78ccb...535

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Hehe denne har jeg forsøkt i årevis nå; tilstanden min har vært slik lenge. Med ting på dagtid, og tilgjengelighet senere på dag. Fikk dagens tlf nå, men svarte ikke…😞

Anonymkode: 78ccb...535

Så utrolig leit at det ikke har funket... Har du prøvd å ta det opp ordentlig, altså avtale å ta en prat, snakke litt om helsa di og si at du så gjerne skulle hatt kontakt, men har dagtid ikke går?

Eller hva med å ta iniativ selv til å møtes på kvelden?

Anonymkode: 5b0db...0e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så utrolig leit at det ikke har funket... Har du prøvd å ta det opp ordentlig, altså avtale å ta en prat, snakke litt om helsa di og si at du så gjerne skulle hatt kontakt, men har dagtid ikke går?

Eller hva med å ta iniativ selv til å møtes på kvelden?

Anonymkode: 5b0db...0e6

De har reisetid, barn og ting selv, så klarer ikke helt å stille «krav». Men ja har hatt denne samtalen mange ganger til ingen nytte🥲

Tenker å flytte, fordi jeg ser hvor negativt det påvirker helsen min. Er ødelagt fysisk, men også psykisk.

Anonymkode: 78ccb...535