Kjæresten min liker bare kroppskontakt med meg

[Gjest Ambivalent valent]

Hei

Jeg har verdens beste kjæreste, kjærlig, kosete, trygg og nær med meg, og vi har en veldig god kommunikasjon. Jeg er en person med litt tung bagasje, så trenger mye bekreftelser og nærhet, noe jeg får av ham. Men en ting stusser jeg over, og på dårlige dager blir jeg litt urolig av det også. Jeg er en klemmer. Koser mye med han, egne barn, hans datter, venner osv. Men han er ganske reservert fysisk overfor alle andre enn meg. Han er rett og slett ingen klemmer. Han har god og mye kontakt med egne barn og barnebarn, men klemmer ikke, tar ikke barnebarna opp på fanget osv. Jeg synes det er så rart, og i mitt litt utrygge hode kan jeg forveksle dem med manglende engasjement. Prøver å venne meg til at man her er forskjellig. Jeg opplever nærhet og trygghet med klemming, mens jeg tror han føler det unaturlig, han stivner litt. Han er veldig kosete med meg og barnas hunder, men ikke med andre. Noe som kjenner seg igjen? Hva ligger bak om man ikke er så komfortabel med klemming? Har ikke lyst til å presse han til å være som meg. Er redd det fil såre han om jeg pirker på dette. Han lar meg være som jeg er, uten å blande seg inn i min måte å være på. 

 

[AnonymBruker]

Les litt om de forskjellige kjærlighetsspråkene.

Anonymkode: 46de1...f47

[AnonymBruker]

Du overanalyserer noe helt vanvittig. For noen (som meg) er ''unødvendig'' kroppskontakt helt unødvendig. Jeg får en anelse av panikk når noen jeg ikke finner det naturlig med, skal klemme meg. Jeg klemmer utelukkende samboer og ungene våre (de er små ennå). Hater når andre skal klemme i tide og utide, sniker meg som regel unna og strekker ut en hånd. Jeg har ikke opplevd noen ting fælt, jeg har ingen baktanker og er ikke psykopat 😛 Jeg bare hater å klemme. Noen er bare sånn, la kjæresten din være den han er. Du kan ikke tvinge en ikke-klemmer til å bli en klemmer. Det er fullstendig unaturlig for oss. Du må virkelig legge fra deg denne overtenkingen, den vil ødelegge for deg. 

Anonymkode: a45f7...e7a

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke å klemme eller være nær andre, men er veldig glad i masse nærhet og kos av mannen min. Det er bare sånn jeg er. 

Anonymkode: 8db76...c8a

[Gjest Ambivalent valent]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du overanalyserer noe helt vanvittig. For noen (som meg) er ''unødvendig'' kroppskontakt helt unødvendig. Jeg får en anelse av panikk når noen jeg ikke finner det naturlig med, skal klemme meg. Jeg klemmer utelukkende samboer og ungene våre (de er små ennå). Hater når andre skal klemme i tide og utide, sniker meg som regel unna og strekker ut en hånd. Jeg har ikke opplevd noen ting fælt, jeg har ingen baktanker og er ikke psykopat 😛 Jeg bare hater å klemme. Noen er bare sånn, la kjæresten din være den han er. Du kan ikke tvinge en ikke-klemmer til å bli en klemmer. Det er fullstendig unaturlig for oss. Du må virkelig legge fra deg denne overtenkingen, den vil ødelegge for deg. 

Anonymkode: a45f7...e7a

Hei, jeg setter pris på ærligheten din, og skriver bare fordi jeg ønsker å forstå - og IKKE pirke på kjæresten min. Så du ikke at jeg skrev det? Ja, jeg overanalyserer. Er ikke like heldig som deg når det gjelder å ikke ha opplevd noe fælt. Jeg har, som jeg skrev, en ganske tung bagasje, og jobber med meg selv på ulike måter. En måte å bli trygg i forholdet på er å prøve å forstå kjæresten min, ikke anklage og angripe. Derfor dette innlegget.

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke huske at pappa klemte meg i barndommen. Mamma var en normal klemmer. Men det med pappa satte nok sine spor. Jeg overøser kjærester og mine barn med klemmer, men venner og slektninger har jeg vansker for å ta initiativet til å klemme. Men jeg skulle ønske jeg var en person som løpte bort til folk og overøste de med klemmer. For lysten er der. Men akkurat som om det er noe som stopper meg. Kanskje jeg er redd for at de ikke vil ha klem 😊 Sliter litt med den selvtilliten...

Anonymkode: a0b4a...7d0

[AnonymBruker]

Mannen min er vokst opp med lite kroppskontakt fra foreldrene. I den familien klemmer de aldri, bortsett fra når barnebarna er små. Så for han er det ikke naturlig, bortsett fra med meg. Nå har vi en liten baby som han selvfølgelig har mye kroppskontakt med. Men vet ikke hvordan det blir når barna blir eldre. Tenker at så lenge du er/har vært nær dem fysisk og han er der for de følelsesmessig og sånt, så tenker de kanskje bare at folk er forskjellige og det er ok?

Anonymkode: 2be98...f86

[Gjest Ambivalent valent]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg kan ikke huske at pappa klemte meg i barndommen. Mamma var en normal klemmer. Men det med pappa satte nok sine spor. Jeg overøser kjærester og mine barn med klemmer, men venner og slektninger har jeg vansker for å ta initiativet til å klemme. Men jeg skulle ønske jeg var en person som løpte bort til folk og overøste de med klemmer. For lysten er der. Men akkurat som om det er noe som stopper meg. Kanskje jeg er redd for at de ikke vil ha klem 😊 Sliter litt med den selvtilliten...

Anonymkode: a0b4a...7d0

Takk for svar. Godt å høre hvordan det kan virke for andre. Tror min kjæreste også er ubekvem med det, men så forveksler jeg det med manglende nærhet, samtidig som det ikke gir mening. Han er følelsesmessig nær barna sine, snakker godt med dem, og med meg er han veldig kosete og fysisk.