Sønn på 12 år har ikke venner.

[AnonymBruker]

Sønnen min på 12 år er med en gjeng på skolen, jeg er redd han bare dilter etter, men skolen sier han er delaktig i leken. Han får aldri besøk og blir aldri invitert bort. Han er veldig sjenert og introvert, men også ensom. Hva gjør vi? Vi prøver å invitere hit og be han bort, men foreldrene til «vennene» reagerer på dette og mener vi ikke skal blande oss. 

Anonymkode: 4ab49...c8b

[AnonymBruker]

Så trist å høre. 
Får du negative reaksjoner også når dere inviterer barn på besøk til dere? Er det fordi invitasjonen da kommer fra dere foreldre og sendes til de andre barnas foreldre, og foreldrene da mener at barna får planlegge og finne ut av dette selv ?  

For det å invitere andre barn på besøk er jo det eneste tipset jeg kan komme på. Dersom barnet har en mobiltelefon kan han kanskje invitere de andre barna på besøk selv, ved å sende en melding? 

Jeg ville kanskje ha kjøpt inn det «kuleste» innen TV-spill og latt barnet invitere de andre barna over for å spille, eller lignende. Det er ikke så lett med (neste) tenåringsgutter, det er vel spill og fotball det gjerne går i. Har dere forsøkt å melde barnet inn i en aktivitet han interesserer seg for? 

Anonymkode: b20f2...0f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Så trist å høre. 
Får du negative reaksjoner også når dere inviterer barn på besøk til dere? Er det fordi invitasjonen da kommer fra dere foreldre og sendes til de andre barnas foreldre, og foreldrene da mener at barna får planlegge og finne ut av dette selv ?  

For det å invitere andre barn på besøk er jo det eneste tipset jeg kan komme på. Dersom barnet har en mobiltelefon kan han kanskje invitere de andre barna på besøk selv, ved å sende en melding? 

Jeg ville kanskje ha kjøpt inn det «kuleste» innen TV-spill og latt barnet invitere de andre barna over for å spille, eller lignende. Det er ikke så lett med (neste) tenåringsgutter, det er vel spill og fotball det gjerne går i. Har dere forsøkt å melde barnet inn i en aktivitet han interesserer seg for? 

Anonymkode: b20f2...0f6

Ts: Ja ved invitasjon også og selv om det blir takket ja så blir plutselig ikke barnet med hjem allikevel. Og kommer de blir de Max 1 time. Ja foreldrene mener de er store nok til å klare dette selv og vil ikke involveres, 

Vi har alt av spillkonsoller og de nyeste spillene. 
 

Han er ikke noen sportslig type. Så idrett passer ikke for han. Han har kommet og spurt om han ikke har venner lenger siden han aldri får besøk eller får gå på besøk. 
 

Jeg har også direkte forsøkt å snakke med guttene, de såkalte vennene og da bare himlet de med øynene. 

Anonymkode: 4ab49...c8b

[AnonymBruker]

Du bør trekke deg ut av vennskapene på skolen, det gagner ikke ditt barn at du er så involvert når han er såpass gammel. 

Mitt beste råd er å lete med lys og lykter etter en annen arena han kan få venner og bli med kjent med nye folk på. Om han ikke liker idrett så finnes det er jo mange andre ulike aktiviteter. Teater, musikk, tegning, gokart, skyteklubb, det finnes vel også samlingspunkter for de som elsker gaming enkelte steder. 

Lytt til Foreldrekoden - podcast med Hedvig Montgomery, på episodene om dette temaet. 

Det er vondt, men ikke uvanlig å oppleve ensomhet i denne alderen. Det betyr ikke at det vil være slik for alltid. 

Anonymkode: 1c798...b5d

[AnonymBruker]

Finn aktiviteter han kan holde på med på fritiden. Så blir noe av tiden fylt opp.

Se om han trenger å prate med noen,  feks. helsesykepleier. 

Ville også snakket skolen om dette, prøv å høre med de om det er andre elever han matcher mer med😊

Anonymkode: 304d7...eb1

[AnonymBruker]

Fyll opp tiden med et par aktiviteter- prøv å finn noe annet enn sport, ha god familietid der dere gjør fine ting sammen. Snakk kanskje med lærere om det....slik han beskriver det nå så har han ingen venner etter skoletid. Mange som har hatt det sånn, viktig å si at det ikke er så unormalt at dette kan være vanskelig. Hvis han liker å spille online kan han ha venner fra hele jorden...

Anonymkode: 09656...5b8

[AnonymBruker]

Bare hvis det ikke falt deg inn, men et forslag:

Det finnes sosiale arenaer for brettspill/kortspill for ungdom og voksne. Da snakker vi ikke ludo og vri åtter, men morsomme mer interessante brettspill. Sjakk kan jo også nevnes. Da møter man fysisk opp til et sted og møter folk ansikt til ansikt. 

Ikke alle gutter liker foppall. Det er godt det finnes andre forskjellige mennesker der ute. 

Dette ordner seg og jeg føler med deg for jeg var som din sønn bare senere i tenårene. Er samboer og har barn i dag og eier egen bolig osv. 

 

Anonymkode: 74261...1c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har også direkte forsøkt å snakke med guttene, de såkalte vennene og da bare himlet de med øynene. 

Anonymkode: 4ab49...c8b

Er du overrasket over det? Ærlig talt, du kan faktisk ikke snakke med «vennene» hans om dette. Sinnsykt dårlig vurdering og det får du ikke ugjort. Nå tenker de kanskje på sønnen din som han taperen med den teite mora. Så flaut. Mora mi var like håpløs, jeg skammet meg over henne hele oppveksten. 

Anonymkode: ca3b2...593

[AnonymBruker]

Sønnen min på 14 er en del av en gjeng på 10-12 stk. Vi foreldre er veldig involvert, og har egen fb gruppe sammen, avtaler felles henting fra aktiviteter.  Avklarer sammenkomster med hele gjengen. Senest ikveld.

Gutta er fortsatt litt tafatte så vi foreldre er fortsatt på. I går gjorde en mamma og jeg avtale på vegne av våre gutter om å komme til hverandre, bor 3-4 km unna hverandre.

Anonymkode: 46c04...72c

[AnonymBruker]

"KG: En incel blir til"

Anonymkode: 68650...468

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Sønnen min på 12 år er med en gjeng på skolen, jeg er redd han bare dilter etter, men skolen sier han er delaktig i leken. Han får aldri besøk og blir aldri invitert bort. Han er veldig sjenert og introvert, men også ensom. Hva gjør vi? Vi prøver å invitere hit og be han bort, men foreldrene til «vennene» reagerer på dette og mener vi ikke skal blande oss. 

Anonymkode: 4ab49...c8b

Akkurat sånn var jeg og. Fikk 5 nære venner året etter på ungdomskolen. Samme med mitt søsken, den fikk stor vennegjeng på ungdomskolen 😊

Anonymkode: 56038...fe3

[AnonymBruker]

Det lureste er å introdusere han for en ny arena der han kan bli kjent med andre som har mer like interesser som han. Hva liker han å gjøre? Han MÅ ikke være bestevenn med folk på skolen og være med de på fritiden. Såfremt han ikke blir mobbet, og ellers blir inkludert i skoletiden, så holder det massivt at han har venner på andre arenaer så lenge han trives med det. Det beste er vel å ha en løpende dialog med han om hva han vil og trives med. Det gagner verken han eller noen andre at du presser vennskap på han. 

Anonymkode: fcca4...154

[AnonymBruker]

Det som er stygt er å utlevere sønnens problemer med ensomhet til dem hun tror har skyld i at han er ensom. Det er krenkende. Stakkars gutt, han er sosialt merka 💔

Anonymkode: ca3b2...593

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 2. november 2021 av Perelandra

[AnonymBruker]

Jeg var alene fra 1 til 10 klasse videregående ble ikke noe bedre av at jeg var ganske sjenert og introvert.

Mamma viste at jeg var ensom men jeg prøvde å ikke vise at jeg var trist fordi jeg ville ikke at hun skulle være trist.

Ble aldri inkludert på noen ting jeg heller jeg fikk meg ikke noen gode venner, før jeg flytta utenlands og måtte nærmest le da jeg nylig ble invitert til reunion av ei fra ungdomskolen.

Er man ekskludert i Norge spesielt idag så er det desverre ikke noe man kan gjøre slik jeg ser det.

Bare sørg for at du er der for ham best mulig og minn ham på at han har ett langt liv forran seg der kan kommer til å treffe mennesker som er gode.

Jeg dro over atlanteren til USA og møtte så mange gode mennesker der skal snart flytte permanent til USA.
 

Anonymkode: 07ed3...f3e

[Tatja]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg var alene fra 1 til 10 klasse videregående ble ikke noe bedre av at jeg var ganske sjenert og introvert.

Mamma viste at jeg var ensom men jeg prøvde å ikke vise at jeg var trist fordi jeg ville ikke at hun skulle være trist.

Ble aldri inkludert på noen ting jeg heller jeg fikk meg ikke noen gode venner, før jeg flytta utenlands og måtte nærmest le da jeg nylig ble invitert til reunion av ei fra ungdomskolen.

Er man ekskludert i Norge spesielt idag så er det desverre ikke noe man kan gjøre slik jeg ser det.

Bare sørg for at du er der for ham best mulig og minn ham på at han har ett langt liv forran seg der kan kommer til å treffe mennesker som er gode.

Jeg dro over atlanteren til USA og møtte så mange gode mennesker der skal snart flytte permanent til USA.
 

Anonymkode: 07ed3...f3e

Det er ting som kan gjøres, jo.

Noen er så sjenerte at de nærmest ekskluderer seg selv, da kan de jobbe med denne biten. Sier ikke at det er lett, jeg er en av de sjenerte selv. Man vil alltid havne bakerst i køen, hvis man ikke jobber med å bli mer frampå og kreve sin plass. Eneste som hjelper. 

Endret 1. november 2021 av Tatja

[AnonymBruker]

Tatja skrev (47 minutter siden):

Det er ting som kan gjøres, jo.

Noen er så sjenerte at de nærmest ekskluderer seg selv, da kan de jobbe med denne biten. Sier ikke at det er lett, jeg er en av de sjenerte selv. Man vil alltid havne bakerst i køen, hvis man ikke jobber med å bli mer frampå og kreve sin plass. Eneste som hjelper. 

For meg var det ett kraftig miljøbytte som hjalp jeg kom veldig ut av skallet mitt i USA og tror det hadde med de folka jeg studerte med men så treffer jeg folk jeg kjente her i Norge og helt ærlig har vel blitt litt for Amerikanisert, men etter 10 år i statene der jeg fikk meg en omgangskrets og traff folk fra hele verden som jeg gikk overens med, så var det nærmest ett kultursjokk å komme hjem igjen.

Savna Norge men det er ikke mitt hjem lenger og har vel aldri vært det, jeg savner North Carolina orkanene og oksehaiene som jakter på intedanene turister på kysten til tross.










 

Anonymkode: 07ed3...f3e

[AnonymBruker]

Sønnen min hadde heller ikke venner i den alderen. Klart jeg syntes det var sårt, men jeg la meg ikke oppi det. Han ble ikke mobbet og hadde kamerater i skoletida. Han var heller ingen idrettsgutt. Dette varte helt til han begynte å studere, Plutselig var det 150 andre med samme interesse som startet på det valgte studiet og alt endret seg. 

Anonymkode: 5754c...7b0

[AnonymBruker]

Kan det ta det opp med de andre foreldrene på neste foreldremøte? Vet det nok er sårt, men jeg opplevde det en gang. Mor til en jente i klassen som ikke hadde vært i klassen mer enn noen måneder som stod opp og sa at hun ikke hadde fått seg noen venner ennå. Hun merket at alle andre hadde faste bli med hjem-avtaler som datteren hennes ikke var en del av. Det ble i alle fall mye bedre etter at hun tok det opp. Selv er det to gutter i klassen til det ene barnet mitt som er litt utenfor i klassen, men sånn halvveis inn i min sønns gjeng. De er sammen på skolen, men aldri på fritiden og kommer aldri på besøk eller i selskaper (de blir alltid invitert). Der vet jeg ikke hva mer vi andre foreldre kan gjøre enn å fortsette å invitere igjen og igjen, men vi har gjort alt vi kan for at disse skal bli en del av vennegjengen.

Anonymkode: 34c9e...33f

[AnonymBruker]

Det beste er om du hjelper han å finne en arena å være på i fritiden. Høres ut som han trenger en god dose selvtillit. Iht det så vil jeg anbefale tae kwondo, judo eller karate. Sendte mitt barn på det og ble ganske god. Der lærer de om selvtillit å respekt for andre. En fin arena å vokse på. De trenger ikke å være med på turneringer. De kan gå graderinger og de lærer å bruke stemmen sin. I tillegg så ville jeg ha anbefalt et politisk ungdomspartiene, rett og slett for å hjelpe ungen å engasjere seg mer. 

I dette tilfellet så tenker jeg at foreldrene til de andre er med å bidrar stekt til urenfirskap, og mener de foreldrene bør virkelig skjerpe seg litt og heller lære barna sine å sette pris på sllerledeshet. Din sønn er nok veldig god på noe, men har ikke hatt verktøy til å finne ut av det. 

Og du må støtte han i å stå i seg selv. Ham kan få til alt i hele verden hvis han vil selv. Hvis du fokuserer på svakhetene hans, gjør han det også. Når han er 12 år er det ikke lett å blande seg inn i venner ol, før det blir skikkelig ille iht enkelte hendelser. For gjør du det på småting så gjør du bare vondt værre for sønnen. Snakk heller med han, gi han verktøy for å håndtere det som er vanskelig, ikke snakk til han som et barn, men som en gutt og et menneske. Vi foreldre har lett for å være litt overformynder på barna i tenårene, når de egentlig skal finne seg selv på sine prinsipper. Og du kan være så uenig du bare vil. Men han må også finne ut av litt selv. 

Mitt barn ble med på tae kwondo fordi han selv hadde blitt mobbet og ble en mobber for å ikke være offer lengre. Lite hjalp det å si noe til han. Men den arenaen hjalp han masse, og ble mye hyggeligere mot andre. Men jeg så også barn som din sønn der, som blomstret og fant en stemme og sin plass. De fikk mestring og selvtillit. 

Ei jente med sterk angst, ble plutselig ei som turte å stå opp for seg selv. Og det er en sport du ikke trenger å være flink i. Det er en sport du bare trenger å lære. 

Anonymkode: 51d54...875

[AnonymBruker]

Ts: Min sønn blir ikke mobbet, men to av vennene blir og vi har prøvd å inkludere de mye. Det skjer alikevel ikke tilbake. Han liker ikke noe annet enn gaming og sitte på rommet. Pappan til sønnen sier at ved å la han sitte slik uten venner så føles det som vi gir han opp og overlater han til seg selv. Veldig vanskelig dette. Vi gir han absolutt ikke opp, men det kan føles litt slik til tider. 

Anonymkode: 4ab49...c8b