Angst for at noe skal gå galt med babyen i magen

[AnonymBruker]

Det er 2-3 uker igjen av svangerskapet, og jeg har ikke orket å gjøre klart noe. Finner ikke helt gleden. Jeg har en intens følelse av at babyen ikke kommer til å overleve, noe jeg føler er helt grusomt å gå rundt å tenke!! Jeg er redd det er intuisjon, men håper det bare er angst.. Har noen andre hatt det sånn? 

vil ikke ha noen stygge kommentarer, jeg sliter nok med at jeg har de tankene. 

Anonymkode: f69e0...fea

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Du kan gjerne bestille en privat ul for å berolige deg? 😊

Anonymkode: 2bb44...8ed

[AnonymBruker]

Har du delt bekymringen med lege/jordmor? 😊 Kan være godt for deg å sette ord på det og snakke med noen om det. Følte selv noe skulle skje under svangerskapet/fødsel og tenkte ingenting var sikkert eller trygt før fødselen var overstått. Etter det kom det nye bekymringer, men heldigvis roer det seg etter hvert. Tror det kan ha en del med hormoner og et morsinstinkt som er på høygir.

Anonymkode: 2df09...29c

[AnonymBruker]

Om det hjelper var jeg som deg, om barnet er nå tre år og alt gikk fint med fødselen. Så det trenger ikke å bety noe at du er bekymret!

Anonymkode: 2bb44...8ed

[AnonymBruker]

TS her. 
jeg går på UL hver 3.uke, fordi jeg er «eldre» og diverse andre ting. 
Har barn fra før, og gledet meg så voldsomt de gangene, selv om jeg hadde en viss frykt da også. Nå er det altoppslukende:( 

Jeg har ikke klart å sette ord på dette hos jordmor. Føler det er så ekkelt å si høyt! Men det er kanskje lurt, ja… 

Anonymkode: f69e0...fea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Om det hjelper var jeg som deg, om barnet er nå tre år og alt gikk fint med fødselen. Så det trenger ikke å bety noe at du er bekymret!

Anonymkode: 2bb44...8ed

DET var godt å høre! Altså ikke at du hadde det sånn, men at det på tross av det gikk fint. ❤️

Anonymkode: f69e0...fea

[AnonymBruker]

Det høres kjempevondt ut ❤️  Jeg hadde noe av det, og kan ane litt av hvordan det må være for deg å være så sterkt plaget av det. Det er angst. For meg handlet det mest om fødselen, jeg var veldig redd for og til tider nesten sikker på at noe kom til å gå galt da. Og jeg fant argumenter for det, som virket helt klare i mitt hode. Fødselen ville gå galt, forhåpentligvis overlevde babyen, slik kjentes det. I ettertid ser jeg alle årsaksforholdene jeg hadde funnet som tilsa at fødselen ikke kom til å gå bra på ingen måte var klare eller sannsynlige. Det gikk veldig bra. Og for meg forsvant angsten etter fødsel. Men jeg kjenner flere som har slitt veldig med frykt for at noe skal skje med barnet etterpå også. Det er ikke så uvanlig. Og jeg anbefaler å snakke med noen hvis det blir så kraftig at det går utover hverdagsliv og livsglede.

Anonymkode: 22a24...ba1

[AnonymBruker]

Uff dette er jo angst som har tatt over tankene dine TS. Kan du snakke med mannen om dette? Jeg synes også du skal ta en prat med jordmor, mange helsestasjoner har feks psykiatrisk sykepleier som du feks kan få samtale med. 

Anonymkode: dce6d...1b5

[AnonymBruker]

Takk for svar - og forståelse ❤️ 
Har prøvd å snakke med mannen om det, og han mener vi tar en privat UL bare for å roe ned. Så finner en klinikk og ringer i morgen. 
tror ikke det er lett for en mann å forstå dette, de har jo ikke bært fram et barn og kjent på ansvaret av å følge med på nok liv etc. Eller redselen som følger med. 
det er ikke lenge til neste jordmortime, så Om jeg klarer å sette ord på det da, vil jeg ta det opp. 
 

TS 

Anonymkode: f69e0...fea

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en grusom angst. Og det verste skjedde, barnet hadde en  komplikasjon som de oppdaget på ultralyd. Men vet du hva? Det gikk kjempefint. Han nærmer seg ett år nå og er frisk som få!

Jeg vet at leger i Norge er utrolig dyktige. De fanger opp alt, og ser de et problem tar de hånd om det umiddelbart. Og de redder de fleste barn som kan ha alt fra moderate til alvorlige komplikasjoner. Du har etter all sannsynlighet et veldig friskt og vakkert barn i magen din ❤️ og fødsler har de også stålkontroll på. Det har vært noen få historier i media om babyer som dør under fødsel, og dette er jo historier som igjen deles for å avdekke avvik blant helsepersonell, slik at de kan sette et kritisk søkelys på sine rutiner og valg de tar i mer dramatiske øyeblikk. 

Nå er du nesten i mål. De har ikke funnet noen avvik. Sannsynligheten for at dette skal gå gale veien er minimal. Du har født barn før og vet at dette kan gå helt fint.  Og selv for oss som opplever vår verste skrekk, at de ser et avvik på ultralyd, vel vet du? Det går stort sett bra med oss også og barna våre. Så bare å være glad for norsk helsevesen. Du er i de beste hender. Sier som han kjendisen sa nylig, husker ikke navnet nå, men han var med på Senkveld. Kona fødte/ tok keisersnitt på Ullevål nettopp og det ble svært dramatisk. Endte godt og han sa de ansatte der hadde vinger under frakkene sine. 

Dette går bra. Jeg vet det. Bare å glede seg. Angsten er helt naturlig, det er så mange skrekkhistorier. Men de er ikke normen. Sannsynligheten for at du skal oppleve noe grusomt er så forferdelig liten, så dette er helt unødvendige tanker. 

Men jeg vet hvordan det føles. Så det er lett å si dette. Men, prøv å vær realistisk. Se deg selv utenfra, tenk at det var venninna di. Du hadde sikkert ikke engang tenkt at noe sku gå galt. 

Ønsker deg masse lykke til med fødsel. Snart kan du puste lettet ut og bare kose deg med den lille. 

 

Anonymkode: 998fd...047