Hvordan takler dere frykt for spontanabort?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er gravid for første gang etter lang tids prøving og mye penger hos fertilitetsklinikk. Forrige PP endte det i kjemisk graviditet, så jeg mistet i uke 4+4. Denne gangen har jeg kommet til 5+2 og testene mine er veldig sterke og stigende. Jeg har ikke så mye symptomer, men kjenner definitivt at det er noe på gang. 
 

Det jeg lurer på er hvordan dere som har vært/er gravide har taklet frykten for å spontanabortere? Hver gang jeg går på toalettet er jeg bombesikker på at jeg skal se blod slik som når det var kjemisk... Hver gang jeg kjenner noe i magen som minner om menstruasjon eller eggløsningssmerter (som er veldig regelmessig) blir jeg redd for at «nå mister jeg». Jeg skjønner at det er normalt å være nervøs, særlig de første ukene, men det blir jo ufattelig slitsomt å være så bekymret mange ganger om dagen.. Hvordan distraherer man seg fra de negative tankene? Pleier disse tankene å vare gjennom hele svangerskapet? Har dere noen råd til en nervøs førstegangsgravid?😅

Anonymkode: e6aff...42d

[M.F]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hei!

Jeg er gravid for første gang etter lang tids prøving og mye penger hos fertilitetsklinikk. Forrige PP endte det i kjemisk graviditet, så jeg mistet i uke 4+4. Denne gangen har jeg kommet til 5+2 og testene mine er veldig sterke og stigende. Jeg har ikke så mye symptomer, men kjenner definitivt at det er noe på gang. 
 

Det jeg lurer på er hvordan dere som har vært/er gravide har taklet frykten for å spontanabortere? Hver gang jeg går på toalettet er jeg bombesikker på at jeg skal se blod slik som når det var kjemisk... Hver gang jeg kjenner noe i magen som minner om menstruasjon eller eggløsningssmerter (som er veldig regelmessig) blir jeg redd for at «nå mister jeg». Jeg skjønner at det er normalt å være nervøs, særlig de første ukene, men det blir jo ufattelig slitsomt å være så bekymret mange ganger om dagen.. Hvordan distraherer man seg fra de negative tankene? Pleier disse tankene å vare gjennom hele svangerskapet? Har dere noen råd til en nervøs førstegangsgravid?😅

Anonymkode: e6aff...42d

Det er veldig vanskelig å bare slappe av i begynnelsen av graviditeten dessverre. Jeg hadde en MA første gang jeg ble gravid. Andre gangen jeg ble gravid slet jeg med en del blødninger (medisiner pga IVF), så var dessverre nervøs til jeg fikk et ultralyd i uke 11 (pga bla blødninger)

Skal du på ultralyd i uke 7-8? Tenkte hvis det er prøverør eller lignende du har vært igjennom?

Føles alltid bedre ut hvis man får se et bankende hjerte. Man kan jo aldrig være sikker på at ting går fint, men den uroen var hvertfall verst i begynnelsen for min del. 

Man må bare prøve å nyte det å være gravid. Går det gale så er det ikke noe du kan gjøre dessverre. Går det fint så er det kjipt å vite at man ikke hadde mulighet å nyte av graviditeten pga redsel..
 

Lykke til ❤️

 

 

[AnonymBruker]

Distraksjon bruker jeg en del mot angst, altså gjøre noe aktivt som gjør at jeg fokuserer på noe annet enn tankene.

En teknikk jeg hørte om i terapi (som jeg ikke fikk til men som de sa andre hadde god hjelp av) var å utsette tankene hver gang de kom. Hver gang man begynner å bekymre seg så skulle man si til seg selv at man utsatte bekymringen til et spesifikt klokkeslett senere på dagen. Tanken var vel at når man tok opp tanken igjen da (hvis man husket det) skulle det ha kommet litt på avstand. Ved graviditet fikk ikke jeg dette til da..

En ting man kan gjøre er å tenke på deg selv som en god veninne. Tenk at du er en venninne som lufter bekymringene for deg. Hva ville du rådet venninnen til? Ville du tenkt at hun var rasjonell og fornuftig som tenkte sånn?

Tenk også på hva som er vitsen med bekymringene. Det høres "harsh" ut men er det noe du kan gjøre med dette? Vil bekymringene sørge for at det går bra? Det er jo nei.. Da må man øve seg på å akseptere det man ikke kan styre selv. Aksepter at du ikke vet at det går bra men forsøk også å ikke dvele på bekymringen om det, forsøk å aksepter at du bare må vente (dette er vanskelig jeg vet..)

En siste tips er om du gjør mange handlinger pga angsten, det kan definitivt forsterke bekymringene. Feks om du hele tiden kjenner etter magesmerter, googler symptomer osv - forsøk å slutte med alle disse tingene. Forsøk å ikke se på dopapiret hver gang du er på do. Tving deg selv til å droppe alle slike sjekke-handlinger. Vi tror de beroliger oss men de forsterker egentlig bare angsten. 

Anonymkode: 89615...cf0

[AnonymBruker]

En handling for å berolige jeg tenker er ok er å bestille en ekstra ultralyd eller to da Ikke overdrevent mange men feks en i slutten av uke 7 for å se hjerte beroliget meg veldig! Så hadde vi en i uke 12-13 for å se utvikling og så den vanlige OUL på sykehuset. 

Anonymkode: 89615...cf0

[AnonymBruker]

M.F skrev (4 minutter siden):

Det er veldig vanskelig å bare slappe av i begynnelsen av graviditeten dessverre. Jeg hadde en MA første gang jeg ble gravid. Andre gangen jeg ble gravid slet jeg med en del blødninger (medisiner pga IVF), så var dessverre nervøs til jeg fikk et ultralyd i uke 11 (pga bla blødninger)

Skal du på ultralyd i uke 7-8? Tenkte hvis det er prøverør eller lignende du har vært igjennom?

Føles alltid bedre ut hvis man får se et bankende hjerte. Man kan jo aldrig være sikker på at ting går fint, men den uroen var hvertfall verst i begynnelsen for min del. 

Man må bare prøve å nyte det å være gravid. Går det gale så er det ikke noe du kan gjøre dessverre. Går det fint så er det kjipt å vite at man ikke hadde mulighet å nyte av graviditeten pga redsel..
 

Lykke til ❤️

 

 

Tusen takk for svar ♥️ 
Jeg skal på UL ca midt i uke 7, ja. Jeg håper virkelig det hjelper å få se (forhåpentligvis) et positivt resultat på skjermen. 
Det er nettopp det - går det galt så er det ikke noe å gjøre med det, og jeg har jo veldig lyst til å nyte tiden som gravid uansett hvor lenge jeg får muligheten til å kjenne på det. 

Hjalp det for deg etter den ultralyden i uke 11? Kan jeg spørre hvor mye/hvordan blødningene var? Jeg vet jo at man kan blø gjennom svangerskapet av ulike grunner, men er det sånn at man «vet» om det er riktig/gal type blødning? Pleier de å se det an over tid eller får man komme på kontroll relativt kjapt dersom man skulle begynne å blø etter grensen for kjemisk graviditet?

Anonymkode: e6aff...42d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Distraksjon bruker jeg en del mot angst, altså gjøre noe aktivt som gjør at jeg fokuserer på noe annet enn tankene.

En teknikk jeg hørte om i terapi (som jeg ikke fikk til men som de sa andre hadde god hjelp av) var å utsette tankene hver gang de kom. Hver gang man begynner å bekymre seg så skulle man si til seg selv at man utsatte bekymringen til et spesifikt klokkeslett senere på dagen. Tanken var vel at når man tok opp tanken igjen da (hvis man husket det) skulle det ha kommet litt på avstand. Ved graviditet fikk ikke jeg dette til da..

En ting man kan gjøre er å tenke på deg selv som en god veninne. Tenk at du er en venninne som lufter bekymringene for deg. Hva ville du rådet venninnen til? Ville du tenkt at hun var rasjonell og fornuftig som tenkte sånn?

Tenk også på hva som er vitsen med bekymringene. Det høres "harsh" ut men er det noe du kan gjøre med dette? Vil bekymringene sørge for at det går bra? Det er jo nei.. Da må man øve seg på å akseptere det man ikke kan styre selv. Aksepter at du ikke vet at det går bra men forsøk også å ikke dvele på bekymringen om det, forsøk å aksepter at du bare må vente (dette er vanskelig jeg vet..)

En siste tips er om du gjør mange handlinger pga angsten, det kan definitivt forsterke bekymringene. Feks om du hele tiden kjenner etter magesmerter, googler symptomer osv - forsøk å slutte med alle disse tingene. Forsøk å ikke se på dopapiret hver gang du er på do. Tving deg selv til å droppe alle slike sjekke-handlinger. Vi tror de beroliger oss men de forsterker egentlig bare angsten. 

Anonymkode: 89615...cf0

Tusen takk for veldig grundig svar ♥️ Mange av disse tingene har jeg lært i terapi selv, men tydeligvis lagt på hyllen. Takk for at du minner meg på verktøyene! Jeg skal prøve å redusere alle sjekkehandlingene, men vet at det kommer til å bli vanskelig 😅 

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

En handling for å berolige jeg tenker er ok er å bestille en ekstra ultralyd eller to da Ikke overdrevent mange men feks en i slutten av uke 7 for å se hjerte beroliget meg veldig! Så hadde vi en i uke 12-13 for å se utvikling og så den vanlige OUL på sykehuset. 

Anonymkode: 89615...cf0

Takk for svar!

Det høres ikke dumt ut ☺️ Jeg skal heldigvis på UL i uke 7+4 og tenker å bestille én til rundt uke 12 som du gjorde. Håper det hjelper med bekreftelse på at det faktisk er noe der!

Anonymkode: e6aff...42d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hei!

Jeg er gravid for første gang etter lang tids prøving og mye penger hos fertilitetsklinikk. Forrige PP endte det i kjemisk graviditet, så jeg mistet i uke 4+4. Denne gangen har jeg kommet til 5+2 og testene mine er veldig sterke og stigende. Jeg har ikke så mye symptomer, men kjenner definitivt at det er noe på gang. 
 

Det jeg lurer på er hvordan dere som har vært/er gravide har taklet frykten for å spontanabortere? Hver gang jeg går på toalettet er jeg bombesikker på at jeg skal se blod slik som når det var kjemisk... Hver gang jeg kjenner noe i magen som minner om menstruasjon eller eggløsningssmerter (som er veldig regelmessig) blir jeg redd for at «nå mister jeg». Jeg skjønner at det er normalt å være nervøs, særlig de første ukene, men det blir jo ufattelig slitsomt å være så bekymret mange ganger om dagen.. Hvordan distraherer man seg fra de negative tankene? Pleier disse tankene å vare gjennom hele svangerskapet? Har dere noen råd til en nervøs førstegangsgravid?😅

Anonymkode: e6aff...42d

Skjer det så skjer det tenker jeg. Har to barn og har mistet to ganger. 

Anonymkode: 485be...e9e

[M.F]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Tusen takk for svar ♥️ 
Jeg skal på UL ca midt i uke 7, ja. Jeg håper virkelig det hjelper å få se (forhåpentligvis) et positivt resultat på skjermen. 
Det er nettopp det - går det galt så er det ikke noe å gjøre med det, og jeg har jo veldig lyst til å nyte tiden som gravid uansett hvor lenge jeg får muligheten til å kjenne på det. 

Hjalp det for deg etter den ultralyden i uke 11? Kan jeg spørre hvor mye/hvordan blødningene var? Jeg vet jo at man kan blø gjennom svangerskapet av ulike grunner, men er det sånn at man «vet» om det er riktig/gal type blødning? Pleier de å se det an over tid eller får man komme på kontroll relativt kjapt dersom man skulle begynne å blø etter grensen for kjemisk graviditet?

Anonymkode: e6aff...42d

Jeg hadde første ultralyd i uke 7, da så alt fint ut. Da hadde jeg allerede en del brunt utflod. Det fortsatte helt til jeg sluttet med medisiner i uke 12(?)

Jeg gav beskjed til fastlegen at jeg var så utrolig bekymret pga all denne brune utfloden (hadde litt smerte til tiden og) så han sendte en henvisning til ultralyd. Fikk time uke 11+3. Alt så fint ut og etter timen ble det offisielt på Instagram 😉

Jeg tror jeg hadde vært veldig nervøs uansett pga brunt utflod , men MA’en i min første graviditet gjorde ting enda verre tror jeg. 
Hadde jeg ikke hatt den hadde jeg nok tenkt litt mer på at mange faktisk har disse problemene i begynnelsen pga medisiner (IVF)

Er nå gravid igjen (10+2). Så mye på pairet (etter blod) i begynnelsen men føler jeg slapper mer av nå. Har vært på ul i uke 7 og skal i uke 12 igjen (pga over 35 år)

 

Jeg tror ikke man får komme inn veldig kjapt på ul hvis man begynner å blø før ultralyden i uke 7. De vil nok bare si at du må vente å se det an. 

 

Endret 31. oktober 2021 av M.F

[AnonymBruker]

M.F skrev (9 minutter siden):

Jeg hadde første ultralyd i uke 7, da så alt fint ut. Da hadde jeg allerede en del brunt utflod. Det fortsatte helt til jeg sluttet med medisiner i uke 12(?)

Jeg gav beskjed til fastlegen at jeg var så utrolig bekymret pga all denne brune utfloden (hadde litt smerte til tiden og) så han sendte en henvisning til ultralyd. Fikk time uke 11+3. Alt så fint ut og etter timen ble det offisielt på Instagram 😉

Jeg tror jeg hadde vært veldig nervøs uansett pga brunt utflod , men MA’en i min første graviditet gjorde ting enda verre tror jeg. 
Hadde jeg ikke hatt den hadde jeg nok tenkt litt mer på at mange faktisk har disse problemene i begynnelsen pga medisiner (IVF)

Er nå gravid igjen (10+2). Så mye på pairet (etter blod) i begynnelsen men føler jeg slapper mer av nå. Har vært på ul i uke 7 og skal i uke 12 igjen (pga over 35 år)

 

Jeg tror ikke man får komme inn veldig kjapt på ul hvis man begynner å blø før ultralyden i uke 7. De vil nok bare si at du må vente å se det an. 

 

Så fint å høre at det har gått bra for deg mtp graviditet etter MA. Det hjelper å høre.

Okei, var det jeg regnet med egentlig..

Masse lykke til videre i graviditeten din! 

Anonymkode: e6aff...42d

[M.F]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så fint å høre at det har gått bra for deg mtp graviditet etter MA. Det hjelper å høre.

Okei, var det jeg regnet med egentlig..

Masse lykke til videre i graviditeten din! 

Anonymkode: e6aff...42d

I like måte! 
Husk: NÅ er du gravid 😊

[AnonymBruker]

Jeg prøvde å fokusere på som det nevnes over at jeg er gravid nå, jeg vet ikke hva som skjer, men jeg vet at nå er jeg det. Jeg ble også gravid etter flere år og IVF-forsøk, og det kjentes helt utrolig. Jeg husker jeg drev og tenkte f.eks. I dag er jeg 5+2, tenk hvis jeg fortsatt er gravid neste søndag, da jeg 6+2, tenkt i julen kan jeg være halvveis osv. Og feiret hver dag. Men jeg var nervøs hele første trimester. Vi var på ultralyd i uke 7 og uke 9 ved klinikken hvor vi fikk utført IVF, og i uke 9 sa legen at nå er det svært sannsynlig at dette ender med barn. Det hjalp en god del. 

Jeg hadde også en del blødninger, så mye at jeg måtte bruke bind i uke 4, så de første ukene tenkte jeg at det sannsynligvis gikk galt. Men prøvde å kose meg med håpet om at det kunne ende med at vi fikk et barn også. 

Lykke til ❤️ Det er størst sannsynlighet for at det går bra denne gangen. 

Anonymkode: d543d...210

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg prøvde å fokusere på som det nevnes over at jeg er gravid nå, jeg vet ikke hva som skjer, men jeg vet at nå er jeg det. Jeg ble også gravid etter flere år og IVF-forsøk, og det kjentes helt utrolig. Jeg husker jeg drev og tenkte f.eks. I dag er jeg 5+2, tenk hvis jeg fortsatt er gravid neste søndag, da jeg 6+2, tenkt i julen kan jeg være halvveis osv. Og feiret hver dag. Men jeg var nervøs hele første trimester. Vi var på ultralyd i uke 7 og uke 9 ved klinikken hvor vi fikk utført IVF, og i uke 9 sa legen at nå er det svært sannsynlig at dette ender med barn. Det hjalp en god del. 

Jeg hadde også en del blødninger, så mye at jeg måtte bruke bind i uke 4, så de første ukene tenkte jeg at det sannsynligvis gikk galt. Men prøvde å kose meg med håpet om at det kunne ende med at vi fikk et barn også. 

Lykke til ❤️ Det er størst sannsynlighet for at det går bra denne gangen. 

Anonymkode: d543d...210

Tusen takk for svar ♥️ Det er godt å høre at det er flere, men samtidig kjipt at dette er noe vi skal trenge å føle på 😅 Jeg skal prøve på små seire! 

Anonymkode: e6aff...42d

[AnonymBruker]

Jeg fant ut at jeg hadde gjort det jeg kunne ( altså å bli gravid, og å spise sunt og å leve sunt) . Jeg tenkte at det som skjer, det skjer. 

Lev i nuet! 

 

Anonymkode: e87df...ce6

[AnonymBruker]

Jeg har selv 2 barn på ivf og det tok lang tid å få disse. Har også flere aborter (både MA og SA, samt kjemisk) bak meg og kjenner godt igjen frykten for blod og at svangerskapet skal ende..

Jeg vil råde deg til å slutte å teste og å se etter blod når du går på do. Min erfaring er at det fører ingenting godt med seg og kødder mer med hodet enn det hjelper… Dersom det ikke går veien, så kommer du til å få det med deg.

Du har endelig klart å bli gravid! Nyt det og kos deg med graviditeten ❤️

Anonymkode: f9778...e60

[Heln]

Vi har hatt jevnlige ultralyder de første 3 månedene for å betrygge meg om at det går som det skal. Ellers er det bare å ta tiden til hjelp! Du er gravid til du eventuelt ikke er det, på den ene eller den andre måten, og det er lite nyttig i å bekymre seg. Ta masse graviditetstester om du må, det har jeg brukt syke mengder penger på unødvendig bare for å roe meg ned. Plutselig er du over i den sikre perioden, og kan fortsette å bekymre deg resten av livet fordi sånn er det å være mamma

[AnonymBruker]

Jeg vil egentlig ikke si at jeg taklet frykten, men tiden har liksom bare gått på et eller annet vis allikevel, og så har det bare blitt bedre etter hvert🤷🏻‍♀️ Nå er jeg over halvveis og kan likevel kjenne på frykten for SA/MA fremdeles, men i langt mindre grad enn tidligere. I starten var jeg sikker på at det ikke skulle bli noen baby, det var mer et «kanskje» eller «hvis vi er heldige».

Jeg hadde TUL i uke 7, 10 og 13. Det roet nervene en god del for en liten periode😅
 

 

Anonymkode: f69b7...0f1

[Huldra85]

Takla det ganske dårlig, spesielt i tiden før ordinær UL. 😅Lite søvn og mye unødvendig bekymring. 

Fikk hurtige ultralyder da, siden jeg hadde tre SA på rad, før første spiren satt. Ved de neste graviditetene hjalp det å ha barn fra før. Litt for å minne meg selv på at det som oftest går bra, og litt for at tiden gikk fortere med barn å følge opp. 

Kan være lurt å ha endel annet å tenke på. Sosialt, hobby, jobb++