Vil koste meg rundt 20 millioner å avslutte kontakten med drittsekkene jeg har til foreldre - bør jeg gjøre det?

[AnonymBruker]

Mine foreldre er helt dysfunksjonelle og har en fullstendig mangel på empati og omsorgsevne. Det har vært en oppvekst med grov omsorgssvikt i form av vold, psykisk og emosjonell mishandling, narsissistisk mishandling og et fravær av kjærlighet og nærhet. Jeg er idag 25 år gammel og innser at jeg blir dårlig av å ha noe kontakt med dem og dele noe fra livet mitt, om hva jeg driver med, jobb, studier osv. Jeg treffer dem nå kun til jul og ellers er det nesten ingen kontakt men jeg føler meg dårlig av bare å måtte svare på meldinger og å treffe dem til jul. Hadde 6 måneder med null kontakt tidligere i år og jeg følte meg veldig mye bedre.

Jeg har vært hos psykolog for å få hjelp og nå ser jeg enda bedre hvor dårlige foreldre de har vært og det er enda verre å ha dem i livet mitt. Problemet er bare at jeg ikke vil arve mer enn pliktdelsarven om jeg avslutter kontakten. Dette gjør at jeg taper ca 20 millioner. Mine foreldre er i 60-årene og helt friske. Mange familiemedlemmer har blitt over 100 så arven er langt borte og de hjelper ikke til økonomisk på andre måter. Jeg får ingen hjelp under studiene og må bo på billig hybel og spise næringsfattig mat. Jeg får heller ikke hjelp til egenkapital til bolig tross deres gode økonomi. Jeg studerer til å bli siviløkonom og vil nok få en relativt god karriere selv så når jeg er i den alderen jeg vil arve dem så har jeg nok selv god økonomi så arven vil ikke være så viktig. Jeg er heller ikke helt sikker på at jeg faktisk får noe siden de ikke har hjulpet så langt og det kan være de finner andre måter å bli kvitt pengene på og etterlater 0 til barna. 

Hva bør jeg gjøre? Kutte dem ut så jeg har det bedre og fokusere på eget liv og karriere eller fortsette med bøyd nakke og ta imot de stikkende kommentarene og mangelen på empati og nærhet? 

Anonymkode: 2ebf5...167

[AnonymBruker]

"Må leve på næringsfattig mat" altså halo... 😂 som om du er den eneste studenten her i verden og ikke har noen muligheter til å skaffe deg en jobb.

 

Jeg tenker du bør bryte kontakten før du forsvinner lengre inn i denne narsisistiske selvmedlidenhetsbobla du har på gang nå.

Anonymkode: d1b5b...0b4

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville bitet tennene sammen, og svelget noen kameler. Det er flere av oss som har gjort det, tilgitt for å kunne ha en grei relasjon til egne foreldre og ikke minst til ev barnebarn som kanskje vil komme en dag. ?
Har du virkelig spurt dine foreldre om litt hjelp? Kanskje de ikke har så mye midler i hende, men mer verdier i eiendom etc.

Uansett om du ev vil få en grei økonomi selv om noen år, så er såpass mye arv lite lurt å si i fra seg. Penger er nesten alt i dag, ikke si i fra deg dette. 

 

 

Anonymkode: 2de1b...0b9

[Nutz]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

"Må leve på næringsfattig mat" altså halo... 😂 som om du er den eneste studenten her i verden og ikke har noen muligheter til å skaffe deg en jobb.

Reagerte på samme setning, dette gjelder de fleste av oss, studietiden er ikke noe luksus. Når du studerer er du per def voksen og har selv ansvar for å skaffe nok penger til mat, bolig osv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror jeg ville bitet tennene sammen, og svelget noen kameler. Det er flere av oss som har gjort det, tilgitt for å kunne ha en grei relasjon til egne foreldre og ikke minst til ev barnebarn som kanskje vil komme en dag. ?
Har du virkelig spurt dine foreldre om litt hjelp? Kanskje de ikke har så mye midler i hende, men mer verdier i eiendom etc.

Uansett om du ev vil få en grei økonomi selv om noen år, så er såpass mye arv lite lurt å si i fra seg. Penger er nesten alt i dag, ikke si i fra deg dette. 

 

 

Anonymkode: 2de1b...0b9

Helt uenig i dette. 
Man skal ikke svelge noen kameler og tolerere folk bare fordi de er familien. 

Anonymkode: 5f449...65b

[AnonymBruker]

TS: Jeg har samme problem som deg. Jeg følger tråden din med interesse!

Anonymkode: d4a79...558

[AnonymBruker]

Bare å kutte dem ut. Lykke til, det går bra! 

Anonymkode: 318cb...01c

[AnonymBruker]

Vel, i og med at du nå er voksen og bor for deg selv så ville jeg ha bitt tennene sammen og lagt inn et pliktbesøk 2-4 ganger i året, og hatt sporadisk telefonkontakt resten av året. Selv om du ikke vet at de ikke kommer til å donere alt de eier til Foreningen for Hjemløse Katter slik at det ikke blir noen arv, så er det en grei risiko å ta med såpass lav innsats og mulighet for en så høy «betaling». Selv om du antar at du vil klare deg fint selv med den utdanningen du tar så kan mye skje på veien (uførhet, f. eks.) og dersom du en gang får barn så vil det være kjekt å kunne hjelpe de i etableringsfasen. 
 

 

Anonymkode: 11925...80e

[AnonymBruker]

Hvis de 6 mnd uten kontakt var bedre for deg har du egentlig svaret ditt men jeg synes ikke du bør si rett ut at du bryter med dem. Bare trekk deg unna. Det kan hende du ombestemmer deg om noen år, da er det deilig å slippe at de bruker det mot deg. Jeg brøt med min familie pga omsorgssvikt, hverdagen er så sinnsykt mye bedre uten dem og jeg slipper at de til stadighet pirker i sårene jeg forsøker å hele. Men jula suger. Jeg gruer meg allerede. 

Anonymkode: 03b2a...904

[AnonymBruker]

Mon tro hvilken versjon foreldrene ville ha fortalt om de fikk muligheten? 
 

 

Anonymkode: 01f23...96f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Helt uenig i dette. 
Man skal ikke svelge noen kameler og tolerere folk bare fordi de er familien. 

Anonymkode: 5f449...65b

Det er selvsagt opp til hver enkelt. Vi er forskjellige. Jeg tenker med hodet (arv/penger) du med hjertet (følelsestyrt)

Anonymkode: 2de1b...0b9

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Mine foreldre er helt dysfunksjonelle og har en fullstendig mangel på empati og omsorgsevne. Det har vært en oppvekst med grov omsorgssvikt i form av vold, psykisk og emosjonell mishandling, narsissistisk mishandling og et fravær av kjærlighet og nærhet. Jeg er idag 25 år gammel og innser at jeg blir dårlig av å ha noe kontakt med dem og dele noe fra livet mitt, om hva jeg driver med, jobb, studier osv. Jeg treffer dem nå kun til jul og ellers er det nesten ingen kontakt men jeg føler meg dårlig av bare å måtte svare på meldinger og å treffe dem til jul. Hadde 6 måneder med null kontakt tidligere i år og jeg følte meg veldig mye bedre.

Jeg har vært hos psykolog for å få hjelp og nå ser jeg enda bedre hvor dårlige foreldre de har vært og det er enda verre å ha dem i livet mitt. Problemet er bare at jeg ikke vil arve mer enn pliktdelsarven om jeg avslutter kontakten. Dette gjør at jeg taper ca 20 millioner. Mine foreldre er i 60-årene og helt friske. Mange familiemedlemmer har blitt over 100 så arven er langt borte og de hjelper ikke til økonomisk på andre måter. Jeg får ingen hjelp under studiene og må bo på billig hybel og spise næringsfattig mat. Jeg får heller ikke hjelp til egenkapital til bolig tross deres gode økonomi. Jeg studerer til å bli siviløkonom og vil nok få en relativt god karriere selv så når jeg er i den alderen jeg vil arve dem så har jeg nok selv god økonomi så arven vil ikke være så viktig. Jeg er heller ikke helt sikker på at jeg faktisk får noe siden de ikke har hjulpet så langt og det kan være de finner andre måter å bli kvitt pengene på og etterlater 0 til barna. 

Hva bør jeg gjøre? Kutte dem ut så jeg har det bedre og fokusere på eget liv og karriere eller fortsette med bøyd nakke og ta imot de stikkende kommentarene og mangelen på empati og nærhet? 

Anonymkode: 2ebf5...167

Hadde villet sittet stille i båten å bare hatt minst mulig kontakt med dem. Mens jeg fokuserte på å bygge opp meg selv , leve mitt liv i fred og harmoni .❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tror jeg ville bitet tennene sammen, og svelget noen kameler. Det er flere av oss som har gjort det, tilgitt for å kunne ha en grei relasjon til egne foreldre og ikke minst til ev barnebarn som kanskje vil komme en dag. ?
Har du virkelig spurt dine foreldre om litt hjelp? Kanskje de ikke har så mye midler i hende, men mer verdier i eiendom etc.

Uansett om du ev vil få en grei økonomi selv om noen år, så er såpass mye arv lite lurt å si i fra seg. Penger er nesten alt i dag, ikke si i fra deg dette. 

 

 

Anonymkode: 2de1b...0b9

Hvordan kan man tilgi noen som ikke ber om unnskyldning og ikke innrømmer feil? De holder fortsatt på på samme måte med stadige stikk og mangel på støtte.

Hvis jeg får barn, hvorfor skulle jeg latt dem være enda noen ofre av foreldrene mine? Jeg kunne aldri latt dem være alene med dem pga tidligere vold.

Jeg har selvfølgelig prøvd og de hjelper ikke til. De har flere millioner i likvide midler og ikke i eiendom og det er ingen hjelp å få.

Hva mener du med at penger er alt idag? Hvis man konstant er ulykkelig og blir rakket ned på slik at det går utover ens egen karriere og relasjoner så er det vel ikke verdt det? Jeg kan risikere å ødelegge over 30 år til mer av livet mitt for å arve når jeg er 55-60 år. Er det verdt å være ulykkelig i 30-35 år for å arve 20 mill når man er 60? Idag får man jo ikke så mye for 20 mill, man kan få et greit hus i Oslo men det er det.

 

Anonymkode: 2ebf5...167

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er selvsagt opp til hver enkelt. Vi er forskjellige. Jeg tenker med hodet (arv/penger) du med hjertet (følelsestyrt)

Anonymkode: 2de1b...0b9

Å ja, så du svelger kameler pga.penger. Snakk om mangel på selvrespekt...Men ja, det er opp til hver enkelt 

Anonymkode: 5f449...65b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mon tro hvilken versjon foreldrene ville ha fortalt om de fikk muligheten? 
 

 

Anonymkode: 01f23...96f

Enig. Er også ofte veldig interessert i hva mennene som anklages for voldtekt mener - det er heldigvis rettsvesenet også så de straffes sjelden. Offeret kan takke seg selv!

Anonymkode: 03b2a...904

[Natta1980]

Det høres litt rart ut at du formulerer deg sånn som du gjør - at du likestiller vanlig kontakt med foreldre med pengesekken dems på 20 millioner- Høres ut som du har satt en prislapp på egne foreldre og ønsker dem død.

Jeg hadde villet kuttet ut all kontakten med dem, siden de har vært så grove med mishandling i barndommen. Det er super stressende å skulle prøve å forholde seg normalt til overgripere. Det er bare å kutte ut. 

Som du sier selv, de gir deg uansett ingenting muligens når de er borte. Men jeg hadde likevel ikke villet holdt pusten.

Lev ditt eget liv! Bygg opp deg selv og egen helse og økonomi.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan kan man tilgi noen som ikke ber om unnskyldning og ikke innrømmer feil? De holder fortsatt på på samme måte med stadige stikk og mangel på støtte.

Hvis jeg får barn, hvorfor skulle jeg latt dem være enda noen ofre av foreldrene mine? Jeg kunne aldri latt dem være alene med dem pga tidligere vold.

Jeg har selvfølgelig prøvd og de hjelper ikke til. De har flere millioner i likvide midler og ikke i eiendom og det er ingen hjelp å få.

Hva mener du med at penger er alt idag? Hvis man konstant er ulykkelig og blir rakket ned på slik at det går utover ens egen karriere og relasjoner så er det vel ikke verdt det? Jeg kan risikere å ødelegge over 30 år til mer av livet mitt for å arve når jeg er 55-60 år. Er det verdt å være ulykkelig i 30-35 år for å arve 20 mill når man er 60? Idag får man jo ikke så mye for 20 mill, man kan få et greit hus i Oslo men det er det.

 

Anonymkode: 2ebf5...167

Du svarer jo selv på dine spørsmål. 

Anonymkode: 5f449...65b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis de 6 mnd uten kontakt var bedre for deg har du egentlig svaret ditt men jeg synes ikke du bør si rett ut at du bryter med dem. Bare trekk deg unna. Det kan hende du ombestemmer deg om noen år, da er det deilig å slippe at de bruker det mot deg. Jeg brøt med min familie pga omsorgssvikt, hverdagen er så sinnsykt mye bedre uten dem og jeg slipper at de til stadighet pirker i sårene jeg forsøker å hele. Men jula suger. Jeg gruer meg allerede. 

Anonymkode: 03b2a...904

Det går ikke an å ikke si det rett ut når jeg ikke dukker opp til jul eller andre ting oh heller ikke svarer på meldinger. Jeg var alene et par juler også og syntes det var bedre å slippe å ta på en maske og holde fasaden oppe ovenfor øvrig familie. Bare koste meg med mat og serier alene, mye bedre. 

Anonymkode: 2ebf5...167

[TheHairyToothfairy]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Mine foreldre er helt dysfunksjonelle og har en fullstendig mangel på empati og omsorgsevne. Det har vært en oppvekst med grov omsorgssvikt i form av vold, psykisk og emosjonell mishandling, narsissistisk mishandling og et fravær av kjærlighet og nærhet. Jeg er idag 25 år gammel og innser at jeg blir dårlig av å ha noe kontakt med dem og dele noe fra livet mitt, om hva jeg driver med, jobb, studier osv. Jeg treffer dem nå kun til jul og ellers er det nesten ingen kontakt men jeg føler meg dårlig av bare å måtte svare på meldinger og å treffe dem til jul. Hadde 6 måneder med null kontakt tidligere i år og jeg følte meg veldig mye bedre.

Jeg har vært hos psykolog for å få hjelp og nå ser jeg enda bedre hvor dårlige foreldre de har vært og det er enda verre å ha dem i livet mitt. Problemet er bare at jeg ikke vil arve mer enn pliktdelsarven om jeg avslutter kontakten. Dette gjør at jeg taper ca 20 millioner. Mine foreldre er i 60-årene og helt friske. Mange familiemedlemmer har blitt over 100 så arven er langt borte og de hjelper ikke til økonomisk på andre måter. Jeg får ingen hjelp under studiene og må bo på billig hybel og spise næringsfattig mat. Jeg får heller ikke hjelp til egenkapital til bolig tross deres gode økonomi. Jeg studerer til å bli siviløkonom og vil nok få en relativt god karriere selv så når jeg er i den alderen jeg vil arve dem så har jeg nok selv god økonomi så arven vil ikke være så viktig. Jeg er heller ikke helt sikker på at jeg faktisk får noe siden de ikke har hjulpet så langt og det kan være de finner andre måter å bli kvitt pengene på og etterlater 0 til barna. 

Hva bør jeg gjøre? Kutte dem ut så jeg har det bedre og fokusere på eget liv og karriere eller fortsette med bøyd nakke og ta imot de stikkende kommentarene og mangelen på empati og nærhet? 

Anonymkode: 2ebf5...167

jeg ville helt klart søkt råd på et forum på nettet. oh. ja. det har du jo jaggu gjort.. 

[AnonymBruker]

Du kan jo ta avstand en stund og se hvordan det går. Trenger ikke detaljplanlegge all kontakt de neste 30 årene her og nå.

Anonymkode: bea2e...bbd