Noen som har opplevd at en dere var glad i forsvant sporløst?

[AnonymBruker]

Hvordan håndterte dere sorgen og savnet? Og uvissheten relatert til å kanskje aldri få se personen igjen?

Anonymkode: 17117...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan håndterte dere sorgen og savnet? Og uvissheten relatert til å kanskje aldri få se personen igjen?

Anonymkode: 17117...505

Helt jevli. Har det akuratt likt.. 😔 Mistet en person jeg overhodet ikke ville miste. man blir helt matt i kroppen og sinnet. Vertfall når man ikke har noen som brydde seg slik som denne personen. Føler med deg 

Anonymkode: 74298...14a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helt jevli. Har det akuratt likt.. 😔 Mistet en person jeg overhodet ikke ville miste. man blir helt matt i kroppen og sinnet. Vertfall når man ikke har noen som brydde seg slik som denne personen. Føler med deg 

Anonymkode: 74298...14a

Nylig skjedd hos deg? Er det en venn eller noen som har valgt å gå ut av livet ditt? 

Anonymkode: 74298...14a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Helt jevli. Har det akuratt likt.. 😔 Mistet en person jeg overhodet ikke ville miste. man blir helt matt i kroppen og sinnet. Vertfall når man ikke har noen som brydde seg slik som denne personen. Føler med deg 

Anonymkode: 74298...14a

Så vondt. 😥 Føler med deg. ❤️

Anonymkode: 17117...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nylig skjedd hos deg? Er det en venn eller noen som har valgt å gå ut av livet ditt? 

Anonymkode: 74298...14a

Nei. Ikke selvvalgt. Personen har forsvunnet…

Anonymkode: 17117...505

[AnonymBruker]

Som i at vedkommende lever, men ønsker null kontakt med deg og du aner ikke hvorfor eller hva du har gjort galt? Ja. 

Og det er tortur. Tortur fordi at ved på gjøre det på den måten så gjør du det veldig behagelig for deg selv, mens du lar din (eks)venn gå gjennom et helvete hvor man er redd for at noe ille har skjedd, at h*n er død, at h*n har det vondt. 

Jeg synes det er så egoistisk. Det tok meg mange år å akseptere. Men det er det man må gjøre. Man kan ikke styre andre, og dermed er man bare nødt til å akseptere at du aldri vil få svar på hvorfor. 

Anonymkode: a1466...68c

[Gjest Alterego666]

Jeg hadde en bestevenn fra ungdomstiden som etter èn krangel kuttet all kontakt og avsluttet et 20 år langt vennskap.

Det ble mer enn ti års sorg før jeg klarte å legge det bak meg. Fremdeles vondt å tenke på at det jeg trodde var mitt beste vennskap ikke var verd mer enn èn krangel

[AnonymBruker]

Opplevde å bli ghosta av min ungdomsforelskelse gjennom 10 år. Når han opphevde blokkeringen var han gift med barn. Men jeg har slått meg til ro med det nå, det er mange mange år siden.
 

Ellers får jeg helt vondt i magen av å lese denne tråden. Det må være det mest fryktelige noen kan gjøre mot noen. Og også det at de forsvinner mot sin vilje. Tenker bare på hvis det skulle skje at samboeren min av en eller annen grunn skulle fordufte. Eller dø. Faen så jævlig.

Anonymkode: 37291...3f7

[AnonymBruker]

Jeg mistet min aller nærmeste. Vi var uadskillelige fra vi var små til vi var voksne.

Han ble bare borte. Gikk flere måneder før han ble funnet død. 

Jeg har aldri blitt den samme igjen.

Anonymkode: c7b97...dc2

[AnonymBruker]

Ja, og jeg aner ikke hvor hun er. Har prøvd å søke på nettet etter henne men det er ingen adresse eller opplysninger om henne. Det er vel snart 12-13 år siden hun bare forsvant 

Anonymkode: 051a9...a33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Som i at vedkommende lever, men ønsker null kontakt med deg og du aner ikke hvorfor eller hva du har gjort galt? Ja. 

Og det er tortur. Tortur fordi at ved på gjøre det på den måten så gjør du det veldig behagelig for deg selv, mens du lar din (eks)venn gå gjennom et helvete hvor man er redd for at noe ille har skjedd, at h*n er død, at h*n har det vondt. 

Jeg synes det er så egoistisk. Det tok meg mange år å akseptere. Men det er det man må gjøre. Man kan ikke styre andre, og dermed er man bare nødt til å akseptere at du aldri vil få svar på hvorfor. 

Anonymkode: a1466...68c

 

Alterego666 skrev (10 minutter siden):

Jeg hadde en bestevenn fra ungdomstiden som etter èn krangel kuttet all kontakt og avsluttet et 20 år langt vennskap.

Det ble mer enn ti års sorg før jeg klarte å legge det bak meg. Fremdeles vondt å tenke på at det jeg trodde var mitt beste vennskap ikke var verd mer enn èn krangel

 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Opplevde å bli ghosta av min ungdomsforelskelse gjennom 10 år. Når han opphevde blokkeringen var han gift med barn. Men jeg har slått meg til ro med det nå, det er mange mange år siden.
 

Ellers får jeg helt vondt i magen av å lese denne tråden. Det må være det mest fryktelige noen kan gjøre mot noen. Og også det at de forsvinner mot sin vilje. Tenker bare på hvis det skulle skje at samboeren min av en eller annen grunn skulle fordufte. Eller dø. Faen så jævlig.

Anonymkode: 37291...3f7

Leit å høre. Men dette er ikke et tilfelle av ghosting eller at jeg har blitt forlatt fordi jeg har gjort noe. Personen er forsvunnet, men ingen av oss har gjort noe galt. Personen er bare borte.. 

Anonymkode: 17117...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Opplevde å bli ghosta av min ungdomsforelskelse gjennom 10 år. Når han opphevde blokkeringen var han gift med barn. Men jeg har slått meg til ro med det nå, det er mange mange år siden.
 

Ellers får jeg helt vondt i magen av å lese denne tråden. Det må være det mest fryktelige noen kan gjøre mot noen. Og også det at de forsvinner mot sin vilje. Tenker bare på hvis det skulle skje at samboeren min av en eller annen grunn skulle fordufte. Eller dø. Faen så jævlig.

Anonymkode: 37291...3f7

Denne personen har forsvunnet mot sin vilje.. det vet jeg.

Anonymkode: 17117...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg mistet min aller nærmeste. Vi var uadskillelige fra vi var små til vi var voksne.

Han ble bare borte. Gikk flere måneder før han ble funnet død. 

Jeg har aldri blitt den samme igjen.

Anonymkode: c7b97...dc2

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, og jeg aner ikke hvor hun er. Har prøvd å søke på nettet etter henne men det er ingen adresse eller opplysninger om henne. Det er vel snart 12-13 år siden hun bare forsvant 

Anonymkode: 051a9...a33

Så utrolig trist å høre😥

Samme her. Personen er forduftet fra jordas overflate og det er ingen av oss som har skyld i det. Fikk en telefon, har skjønt det var kritisk. Men ingenting jeg kunne gjøre..

Anonymkode: 17117...505

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

 

Leit å høre. Men dette er ikke et tilfelle av ghosting eller at jeg har blitt forlatt fordi jeg har gjort noe. Personen er forsvunnet, men ingen av oss har gjort noe galt. Personen er bare borte.. 

Anonymkode: 17117...505

Så trist TS😔

Anonymkode: 37291...3f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så trist TS😔

Anonymkode: 37291...3f7

Kjempetrist. Jeg klandrer ingen, bortsett fra den som gjorde at vedkommende forsvant. Ikke meg det er mest synd på her, men den som har havnet i situasjonen. Skulle bare så gjerne holdt rundt vedkommende.. savnet er så vondt💔

Anonymkode: 17117...505

[AnonymBruker]

Leit å høre at dere er flere som har mister venner. Enten de har ghostet eller forlatt dere, eller forsvunnet sporløst eller blitt funnet døde. Grusomt. Føler med dere alle. I mitt tilfelle er det sporløs forsvinning som personen ikke hadde noe mulighet til å unnslippe. Vondt for oss som sitter igjen, men enda verre for vedkommende. Garantert. 

Anonymkode: 17117...505

[AnonymBruker]

Den ene foreldrene min opplevde at sitt søsken forsvant i flere år. Ingen visste hvor personen var. Om han/hun var død eller levende (dette var nok rundt 1950-1960 tallet - før jeg ble født).  Dette var veldig vondt for familien å ikke vite.
 Husker ikke hvordan -  eller når personen dukket opp igjen, men han/hun hadde forsvunnet frivillig. 
Det går bra med denne personen i dag, ble etterhvert gift og fikk barn.

Men unner ingen det å miste noen. Det må være helt jæ@4378ig å ikke vite hvor den forsvunnede personen er blitt. Lever han/hun? Er han/hun død? Har en det bra? Er han/hun redd?

Anonymkode: 30da2...1c4

[AnonymBruker]

Det er faktisk mitt aller største mareritt. At en av mine nærmeste plutselig bare sporløst blir borte (uten at man mistenker at de har dratt av egen fri vilje).

For foreldre å oppleve at et barn blir borte og man aldri får klarhet i det må være det verste man kan oppleve. Man får aldri forsonet seg med tapet når man for alltid vil leve i uvisshet. Blir uvel bare av å tenke på det. Likevel hører jeg på Podcasten "Vanished" der folk forteller egne historier om nettopp dette. I noen tilfeller får vi en oppdatering når det viser seg at de har funnet vedkommende etter en stund, men da er det alltid levninger som er funnet. 

Har nesten en følelse av at jeg har opplevd noe slikt i "et tidligere liv" (tror vel egentlig ikke på sånt, da), fordi jeg har denne angsten for å oppleve dette i så stor grad at jeg blir kvalm og uvel når f.eks kjæresten er forsinket. Da spinner de verste scenarioer i hodet på meg. 

Anonymkode: 7bbc4...98a

[AnonymBruker]

Og glemte å si: TS, jeg håper virkelig det ordner seg og at du i det minste får et svar, og aller helst med positivt utfall naturligvis. Føler med deg.

Anonymkode: 7bbc4...98a

[AnonymBruker]

Jeg kom hjem fra jobb og oppdaget at døren var ulåst og samboeren ikke var der, tlf var skrudd av og ingen visste hvor han var. Det tok to mnd før jeg fikk vite at han 1. Fortsatt var i livet 2. Hadde sagt opp jobben bak ryggen min 3. Flyttet til en annen by med damen han hadde vært utro med og gjort gravid. Han kontaktet meg etter to år for å si unnskyld. Det var en helt forferdelig situasjon å stå i og jeg var helt desperat. 

Anonymkode: 32909...dc6