til deg som har barn, hva hadde du gjort om noe hadde skjedd barnet?

[AnonymBruker]

Som tittelen sier ønsker jeg å vite hva du hadde gjort om ditt barn hadde valgt å forlate denne verdenen? Jeg er en datter, og tenker mamma, pappa, søsken og familien vil komme over det til slutt. (har ingen venner) Eller er det slik? Alle kommer vell over det til slutt, og går videre med livene sine?

Anonymkode: fe142...e35

[AnonymBruker]

Selvfølgelig ikke, det å miste barnet mitt er noe av det verste som kunne skjedd meg. Har tre barn, så om ett barn hadde tatt livet sitt, så hadde jeg jo måtte prøvd å leve for de to andre barna mine. Hadde nok aldri klart å slå meg til ro med hvorfor det hadde skjedd, fått dårlig samvittighet for alt jeg hadde gjort galt i barndommen deres, vridd og vrengt tankene mine om jeg kunne gjort noe anderledes. 

Anonymkode: 88705...a18

[AnonymBruker]

Å miste barnet sitt må vere det verste som kan skje. Kjenner/vet om flere som har mistet barna sine, noen i ulykker men også selvmord.  De kommer aldri over det 💔

Anonymkode: 0286c...f14

[AnonymBruker]

Kjenner 3 stykker som har mistet sitt barn. De er virkelig ikke seg selv, ansiktet ser forvridd ut av smerte. Det er 10,5 og 3 år siden de mistet og ingen av de er ennå seg selv. Så tror det er få som "kommer over" å miste ett barn.  

Anonymkode: 93234...986

[Tradegy]

Ta kontakt med noen, dersom du bærer på tunge tanker!

[AnonymBruker]

Det er helt krise. Har mistet et søsken, foreldrene våre har hatt det tøft (ble skilsmisse). Jeg og mitt gjenlevende søsken sliter fortsatt 10 år senere, voksenlivet er mye tøffere enn det hadde vært om vi slapp å miste søsteren vår. Jeg har selv strevd med selvmordstanker, men jeg KAN IKKE gjøre det mot min gjenlevende søster, da blir hun ALENE i verden og det er forjævlig å gjøre mot henne som jeg elsker høyere enn alle.

Anonymkode: 5571c...af6

[tussi84]

En i familien min har opplevd å miste 2 av 3 barn. Den ene i ulykke som barn, og den andre tok livet sitt som ung voksen. Det var han selv som fant sin sønn etter selvmordet. Bildene av det han så hjemsøker han ofte, og ofte har han drømmer om det som hendte også.  Kom han over det? Nei og han kommer ikke til å gjøre det heller,men han lærer seg å leve videre med de vonde tapene. Og han har fortsatt 1 barn igjen. 

Selvmordet for meg var også veldig traumatisk, og jeg er noe lenger ut i slekta.. Jeg har aldri kommet helt over det jeg heller..tenker inne i mellom på det.

Det å miste et barn er det verste som kan skje deg som foreldre. Jeg klarer ikke engang å forestille meg hvordan det ville vært at sønnen min hadde gått bort. Jeg hadde blitt sønderknust, og lurt veldig på hvordan jeg skulle klart å leve videre. Jeg har mye fint i livet mitt, både mann, foreldre, søsken, venner osv, men sønnen min er desidert det viktigste for meg, og den største gleden som jeg har i hverdagen. Uten han, så hadde smertene vært uholdige på en måte.

 

[_popcorn_]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123 
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen,

_popcorn_, mod