Ønsker kjæreste, men ikke av de rette grunnene. Eller?

[AnonymBruker]

Jeg er i slutten av 30-årene. Relativt nyskilt. 2 barn i barneskolealder, 50/50-ordning. 

Livet som singel halve tida og forelder den andre halve tida var mye mer enn jeg hadde forestilt meg. Det er en kamp å få tid til alt som må gjøres. Jeg er egentlig ikke så innstilt på kjæreste, men tror jeg nesten må ha det? Noen som kan hjelpe til med husarbeid og andre ting det er praktisk å være to om. Med eksen var det mye jeg ikke trengte å gjøre, savner å ha den friheten. Og så savner jeg sex, så klart. 

Andre som har gått inn for å få seg kjæreste mest av praktiske hensyn, og ikke primært fordi man ønsker kjæreste? Hvordan gjorde dere det? 

 

Anonymkode: c2695...daf

[AnonymBruker]

Det der er sjansespill altså! Risikoen for å finne deg en slabbedask som er omtrent like nyttig på hjemmebane som en pinne er stor. Det er en endeløs strøm av disse mannebarna og jeg blir snart sprø!! 

Anonymkode: c5431...e58

[AnonymBruker]

Hvordan man går frem? Er det ikke bare å logge seg på tinder og velge ut en av de tusenvis av mennene der da 😂 Det er vel ikke noe annerledes enn om du skulle velge ut en av andre grunner

Anonymkode: d0bbd...d59

[AnonymBruker]

Det er en trist grunn for å ønske kjæreste, og setter oss aleneforeldre om ønsker kjæreste av gode intensjoner til skamme. Flaut rett og slett, bli voksen. 

Anonymkode: 0eae9...432

[AnonymBruker]

Ja, enig. Som aleneforelder har jeg ofte tenkt på hvor trist det er at huslån etc ofte krever at man er to, med to inntekter, og at det i seg selv ikke burde være motivasjon for å få ny kjæreste.

Men det er jo lov til å date og prøve å finne en partner som du oppriktig kan bli glad i.. ikke bare av praktiske årsaker.

Anonymkode: ad7ea...c15

[AnonymBruker]

Heller jobb mer i friuka og betal for tjenester du trenger. 

Anonymkode: d534a...43b

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg er i slutten av 30-årene. Relativt nyskilt. 2 barn i barneskolealder, 50/50-ordning. 

Livet som singel halve tida og forelder den andre halve tida var mye mer enn jeg hadde forestilt meg. Det er en kamp å få tid til alt som må gjøres. Jeg er egentlig ikke så innstilt på kjæreste, men tror jeg nesten må ha det? Noen som kan hjelpe til med husarbeid og andre ting det er praktisk å være to om. Med eksen var det mye jeg ikke trengte å gjøre, savner å ha den friheten. Og så savner jeg sex, så klart. 

Andre som har gått inn for å få seg kjæreste mest av praktiske hensyn, og ikke primært fordi man ønsker kjæreste? Hvordan gjorde dere det? 

 

Anonymkode: c2695...daf

Du kan jo ikke gå inn i et forhold med den intensjonen der, det er rett og slett bedritent. Du trenger en aupair og ikke en kjæreste virker det som.

[AnonymBruker]

Overflaten skrev (1 time siden):

Jeg er i samme situasjon og jeg vurderer å bestille kone fra Ukraina som kan engelsk. Jeg skal ikke reklamere for nettsiden her, men du kan filtrere ut damer etter høyde, vekt, bryststørrelse, mage og lignende.

Menn i forhold med Ukrainske damer er som regel veldig fornøyde.

"Bestille" 😁 dukker, da, antar jeg. 

Anonymkode: d534a...43b

[AnonymBruker]

Du kan ikke basere et forhold på det der. Jeg er og skilt og har barn og er kun alene annenhver helg. Jeg føler det mangler noe i livet, det er sikkert en kjæreste, men det er vanskelig å treffe noen. 

Ja, hverdagen alene med ansvar for barn stort sett alene kan være slitsom og ensom.  Men hvis du ønsker deg kjæreste bare for husarbeidets skyld, tror jeg ikke du finner noen. 

Anonymkode: 0d0c5...1e8

[Gjest Elder Millennial]

Skaff deg hushjelp og en ff. Beste fra begge verdener og svært lite av det ansvaret du åpenbart ikke har lyst på mer av🤷‍♀️

Ellers ville jeg ventet med kjæreste til du var skikkelig forelsket og klar for ett nytt forhold. 

[AnonymBruker]

Er du mann eller kvinne TS?

Anonymkode: 2cccd...0b1

[AnonymBruker]

Jeg er mann. 

Nei, jeg syns jo ikke det er "de rette grunnene". Men i tidligere tider var jo ekteskap noe man inngikk fordi man måtte være to når det kom barn. Det er jo ikke veldig annerledes nå. 

Jeg har kompiser som også er skilte. Det ser ut som deres nye damer elsker livet de lever, selv om de lager middag til samboeren som jobber sent hver dag, stryker skjortene og holder orden på når det er foreldremøter på skolen. Det ser jo veldig fint ut, å ha noen i livet som er opptatt av å skape og ivareta et hjem. Men jeg skal innrømme at jeg nok ikke ville likt det helt om det var jeg som hadde den rollen. Kanskje derfor jeg ikke syns det er så lett å lete etter kjæreste. At jeg innerst inne vet at jeg ikke selv ville likt det livet jeg kan tilby? 

Anonymkode: c2695...daf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er mann

Nå er jeg spent på resten av innleggene her. 

Ble du forresten singel fordi du er et "mannebarn"?

Anonymkode: 40918...9a3

[Gjest På druen]

Du tror man må være to . Hva slags ting var det du ikke trengte å gjøre i et forhold som du er for lat til å gjøre nå? Bære litt tunge ting som du egentlig klarer å bære? Ta hånd om det elektriske i huset som du egentlig klarer bare du gidder å sette deg litt inn i det? Sette sammen et møbel som du fint klarer helt selv uten å egentlig måtte følge en bruksanvisning? 

Endret 1. november 2021 av På druen

[AnonymBruker]

Men, kan du ikke se om du treffer noen som vekker riktige følelser og så se om det er en som vil dele livet på godt og vondt ettersom tiden går? Jeg hadde kommet til ett punkt hvor jeg var ganske bestemt på å være alene, menn jeg hadde datet var stort sett enten drittsekker (en hadde ekskone med voldsalarm...) psykisk syke men nektet for det (bipolar), rotehuer, vennefella etc. 5 år alene uten å date så møtte jeg han jeg er gift med nå. Tidlig snakket vi om hvor vi ville med ett forhold. Enten særboere og møtes annenhver uke eller bo sammen og dele alt. Vi deler alt men tryggheten i hverandre er det viktigste og så er jeg fryktelig glad i han.

Anonymkode: 6e069...915