Jeg blir beskyldt for å gi blaffen i de voksne barna mine

[AnonymBruker]

Jeg har to voksne barn. Eldste er 30 og yngste er 25. Begge to har valgt å gå sine egne veier og anses kanskje for å være mindre suksessfulle enn mine søskens unger. Jeg synes det er helt greit, så lenge de selv tar konsekvensene av sine livsvalg. Min manns familie og søsken klandrer meg for å gi blaffen i, og sier jeg er egoistisk. Men er jeg det? 
 

Min eldste valgte å satse på en karriere innen musikk, det ble som bestilt lite vellykket. Nå jobber han i butikk/ studerer og er fremdeles på leiemarkedet. Han spør stadig om egenkapital til bolig, men jeg har vært bestemt på at det skal han greie å spare opp selv. Han har også en liten datter på 3 år som han har annenhver helg. 
 

Yngste jenta på 25 år har utdannet seg til sykepleier. Hun ønsker ikke fast jobb, men hun jobber og reiser halve året. Datteren min har ikke familie og barn i tankene, jeg synes det er HELT GREIT  Fikk selv ikke barn før jeg rundet 30. 

Jeg sitter godt i det. Mannen og jeg har valgt å selge huset og kjøpe en flott leilighet. Vi har kjøpt helt ny hytte også. Vi lever livet vårt, reiser mye og koser oss mens vi enda kan.  Mine svigerinnes barn er like gamle som vår eldste , de har begge to gode jobber, samboere og unger. Mens våre driver enda å finner sin plass i livet. Jeg synes det er greit. Min svigerinne snakker stadig om at jeg burde snakke med min sønn om å finne seg kjæreste, overtale datter til å slå seg til ro med mann og barn. Men det er ikke min sak. De må få leve livet sitt på sin måte. Jeg kan ikke styre det. 
 

 

 

Anonymkode: 871d8...9d1

[AnonymBruker]

Bra du støtter ungene dine! Så lenge de er fornøyd og såpass oppegående at de skjønner konsekvensene av å leve som de gjør så må de jo for all del få lov til det. De er jo voksne. 

Anonymkode: 78b44...f48

[AnonymBruker]

Vet ikke. Men det er helt greit 😊

Anonymkode: 30a99...2f6

[Trolltunge]

Det er mange måter å støtte sine barn på. Jeg synes kanskje ikke om at du er så streng angående egenkapital, for det er en stor fordel at barna kommer inn på boligmarkedet, og de fleste trenger/får gjerne hjelp med det dersom familien har råd (du skriver at dere sitter godt i det), men jeg gir tommel opp for at du ikke driver å presser dem inn i noe a4 liv. Det er også en fin støtte å være aksepterende. 

[Carrot]

Jeg syns det er fint at du lar barna dine velge selv og ikke presser dem inn i en A4 greie de ikke er glad for, men jeg er enig med @Trolltunge på det med bolig, om du ikke ønsker "gi" EK kan dere være medlånetagere, på den måten sikrer dere også kapital i forhold til verdistigning og sønnen får vist at han kan betjene lån og bolig. Når han så har fått "orden på livet og økonomien" kan han kjøpe dere ut. 

[AnonymBruker]

Fint at du støtter de i å finne sin egen vei i livet, men jeg hadde alltid funnet en måte å hjelpe ungene inn på boligmarkeder på. Har man ikke muligheten er det jo helt greit, men å velge å ikke hjelpe når man har muligheten det forstår jeg ikke, det er en fattigdomsfelle. Sånn er ikke min familie skrudd sammen.

Anonymkode: 26c05...e58

[AnonymBruker]

Ja, eldste bommet med valget, men han forsøkte å følge drømmen. Nå slipper han iallefall å angre på at han ikke turde å forsøke! Han jobber og studerer, det er da ikke å være mislykket? Men han har jo barn, og det er kjedelig å kaste alle pengene ut i leiemarkedet. Så hadde jeg hatt muligheten så hadde jeg som et minimum lånt han penger til EK den dagen utdannelsen er ferdig (sparer selv til barna, men det er «hemmelig», men ønsker å hjelpe de noe den dagen ee er klare for å kjøpe).

Og yngste lever vel også helt fint? Hun nyter livet og hun er da bare 25 år! Her i Oslo området så er det for mange altfor tidlig å tenke på å stifte familie, hun har fremdeles mange år på seg. Fint om hun får «reist» fra seg før det, hun har jo en trygg utdannelse.

Synes på ingen måte du har mislykka barn, du har barn som velger å følge drømmene sine. Men ingen av de er slabbedasker. Så forstår egentlig ikke problemstillingen eller stikk ifra familie. Alle kan ikke være advokater eller ingeniører.

Anonymkode: 4c1c0...edf

[AnonymBruker]

Herregud, dette her er bare barnslig og idiotisk. Barna dine klarer seg fint??? Datteren din er utdannet sykepleier, et spennende og krevende yrke med gode arbeidsmuligheter, og lever sin drøm om å reise. Sønnen din jobber og studerer. Han er kanskje ikke sammen med barnemoren, men fint at han har samvær med barnet. Hva har dem ikke lykkes i? Høres ut som helt normale mennesker. Sønnen din har prøvd å satse på sin drøm og det er jo fint! Ikke alle ønsker barn eller familie, og ikke alle kan bli leger og advokater. Det er hundrevis av andre fine yrker. 

 

Trodde du skulle skrive at barna dine har blitt kriminelle, at du har ikke hjulpet dem med rusmisbruk osv, men barna dine høres jo helt normale ut? Synes du bør rett og slett gi faen i familien til mannen din. Ingen skal tvinges til barn eller familie! 

Anonymkode: 52587...482

[AnonymBruker]

Hva er argumentet deres for å kalle deg egoistisk egentlig? Hvor og hvem kommer det fra? 

Synes det er fint å støtte ungene, men det kan være greit å si hvis man ikke ser at de er spesielt talentfulle.. At musikk o.l. nok ikke er veien å gå. Det er a gjøre noen en bjørnetjeneste ved å si "du kan bli og få til alt hva du ønsker deg", for det er ikke sant. 

Anonymkode: 9440a...521

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke du skal høre på søsknene dine. A4-livet er ikke for alle. For alt du vet, er det langt ifra sikkert at barna til søsknene dine er lykkelige selv om de er såkalt suksessrike. Høres ut som du har oppdratt barn som er i stand til å ta selvstendige og utradisjonelle valg. Lykken er ikke nødvendigvis hus, bil og to barn.

 

Anonymkode: ffb60...712

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som du har flotte barn, som har fulgt sine drømmer og ønsker. Og det er jo det viktigste. Alle må da ikke leve A4 liv med mann/kone og barn. 

Anonymkode: d137e...ef0

[AnonymBruker]

Første tanken min er at de som anklager deg for å gi blaffen i barna dine, de kan ta seg en bolle. På ingen måte er barna dine mindre suksesfulle heller. De holder jo ting gående!! Det at sønnen din gjorde et forsøk på å følge drømmen skal han ha mye respekt for. Det er utrolig vanskelig å ta det valget når man står i det selv (er selv utdannet skuespiller). Ellers er jeg enig med resten av gjengen her: viss du har mulighet til å hjelpe barna dine inn på boligmarkedet, da ville jeg gjort det. @Carrothar et godt poeng ❤️  

P.S. hvem bestemmer hva man definerer som suksessfull egentlig? 

Anonymkode: 5a9b6...837

[AnonymBruker]

Tja, det er jo helt greit, men jeg sitter nå igjen med inntrykket av at barna til ts ikke får særlig støtte fra ts for sine valg heller akkurat. Tydlige at sønnens forsøk på en musikkarriere ikke var noe ts´ støttet siden hun forventa at det skulle gå dårlig.  Og nei, med støtte mener jeg ikke penger... Jeg har selv forelder som mente de lot oss være fri til å finne egne veier, men sannheten var at de hverken brydde seg eller var særlige interesserte eller støttende i valg av utdanning og jobb. 🤷‍♀️ Jeg sier jeg klarte meg bra til tross for mine foreldre, ikke på grunn av.. 

Anonymkode: 66e25...8e3

[AnonymBruker]

Jeg hadde hjulpet mine barn inn på boligmarkedet om jeg kunne. Hvorfor er du så opptatt av at han skal spare opp til det selv, dersom du faktisk har mulighet til å hjelpe ham? Ønsker du underbevisst å "straffe" ham for at han ikke har en godt betalt jobb? Vil han klare å spare mange hundre tusen kroner i løpet av de nærmeste årene?

Leie betyr at man gir bort alle pengene til en annen. Hvis han hadde eid, hadde han betalt ned på sin egen leilighet og spart seg opp egenkapital i leiligheten.

Jeg skjønner meg ikke på foreldre som ikke vil hjelpe sine barn. Selv har jeg ingen mulighet til å hjelpe min sønn inn på boligmarkedet. Jeg skulle gitt utrolig mye for å ha hatt den muligheten. Leiebolig er fattigdomsfelle nummer én og ren bortkasting av penger.

Anonymkode: 9ad2a...e9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tja, det er jo helt greit, men jeg sitter nå igjen med inntrykket av at barna til ts ikke får særlig støtte fra ts for sine valg heller akkurat. Tydlige at sønnens forsøk på en musikkarriere ikke var noe ts´ støttet siden hun forventa at det skulle gå dårlig.  Og nei, med støtte mener jeg ikke penger... Jeg har selv forelder som mente de lot oss være fri til å finne egne veier, men sannheten var at de hverken brydde seg eller var særlige interesserte eller støttende i valg av utdanning og jobb. 🤷‍♀️ Jeg sier jeg klarte meg bra til tross for mine foreldre, ikke på grunn av.. 

Anonymkode: 66e25...8e3

Ja, enig i dette, og det lukter «nå er dere voksne, så nå toer jeg mine hender,» lang vei. Hører jo allerede at ts blir en sånn bestemor dom i den andre tråden her. «Jeg sitter aldri barnevakt, for nå er de voksne». 

Anonymkode: 26c05...e58

[AnonymBruker]

Jeg syns det er spesielt å ikke hjelpe sønnen din inn på boligmarkedet når du har mulighet. Spesielt når han har barn.. selv har jeg spart siden den dagen de ble til for å kunne hjelpe de med sertifikat og bolig!

Ellers høres resten normalt ut 🤷‍♀️

Anonymkode: ed406...657

[AnonymBruker]

Synes ikke du har gjort noe feil. Pressa de andre barna sine til å velge kjedelige og trygge A4 yrker? Det synes jeg rett og slett er unorskt. Synes du gjør rett i å la de ta sine egne valg, og også gi dem ansvar ved å snappe opp sine egne penger. 

Anonymkode: 9d6fe...4b0

[AnonymBruker]

De gamle egyptiske rikingene hadde litt lik tankegang som deg. Det var en grunn til at de begravde så mye gull sammen med de døde. 

 

For øvrig synes jeg det er helt riktig at du ikke blander deg inn i hastverk av å få ny kjæreste til sønnen din. Det er hans sak.

 

Men siden dere sitter godt i det økonomisk så må jeg si jeg personlig synes dere er smålige som ikke deler med den som kun har leilighet. Om ikke annet som et personlig lån. Det påvirker utrolig mange aspekter av livet å ha en egen bolig.

Anonymkode: 47068...347