Tale i tunger - Hva er deres forståelse av dette?

[AnonymBruker]

Jeg leser motstridene tekster som handler om, først og fremst div. Pinsemenigheter som praktiserer dette. I noen tekster forstår jeg det slik at å tale i tunger menes det når man snakker på andre språk man ikke kan  mens i andre at dette er den hellige ånds språk (altså ett uforståelig språk). Hva er deres mening om dette? Om dette er Guds språk, hvorfor blir det kun kommunisert gjennom visse menigheter som tror på dette? Jeg har vært deltagende i en menighet hvor «alle» snakker i tunger ett par minutter inni tjenesten og finner dette svært merkelig. Jeg trodde også at det skal oversettes og ikke være mer enn ett par mennesker om gangen. Jeg skjønner meg ikke på dette og blir ikke noe klokere av å lese meg opp på det heller. Noen som kan opplyse meg mer? Ser både @Gjenferdet  og @clyde har erfaring med pinsemenigheter. For å gjøre det klart, jeg er ikke dømmende her men prøver å forstå.

Anonymkode: 372e1...423

[AnonymBruker]

Slik jeg forstår det, talte disiplene på språk de egentlig ikke kunne selv. Altså i andre tunger. 

Det pinsemenighetene driver med, er i hvert fall babbel og tull.

Anonymkode: e9a26...32f

[clyde]

Jeg er ikke pinsevenn selv, men skal forsøke å svare på det jeg vet etterpå. Barna mine skal få seg et bad nå, så jeg skriver her etter det 😅

[AnonymBruker]

Tungetale er vel å plutselig bli i stand til å snakke et språk man ikke kan. Altså, et eksisterende språk i verden, ikke uforståelig babbel i en slags innbilt transe.

Anonymkode: e6b53...745

[Gjest Lawyam]

Tror på tungetale, men tror også at mye er babbel og 'late som' rundt omkring.  Derfor, når jeg hører på for eksempel slike skrikepredikanter som plutselig sier 'shabalamom tjokola ti' (min tungetale som noen andre får tyde og som helt sikkert ikke betyr NOE....;) ) i tide og utide så føler jeg mest at det er skuespill desverre. Det handler mer om mitt personinntrykk enn troen på tungetale da. Tror helst at Gud vil vi som hører på en preken vil vi skal forstå prekenens innhold enn å høre at predikanten demonstrerer at han har fått den hellige ånd og ingen forstår noe.

Endret 29. oktober 2021 av Lawyam

[Entern]

Egentlig betyr det å plutselig kunne kommunisere på språk man ikke kan, pga guddommelig inngripen/inspirasjon.

Det moderne evangelikere driver med er enten halvpsyko tilfeldige lyder eller skuespill og har ingenting med det originale begrepet å gjøre bortsett fra navnet.

[AnonymBruker]

Entern skrev (7 minutter siden):

Egentlig betyr det å plutselig kunne kommunisere på språk man ikke kan, pga guddommelig inngripen/inspirasjon.

Det moderne evangelikere driver med er enten halvpsyko tilfeldige lyder eller skuespill og har ingenting med det originale begrepet å gjøre bortsett fra navnet.

Sover du aldri? 

Anonymkode: 98f2e...b56

[Entern]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sover du aldri? 

Anonymkode: 98f2e...b56

Justice never sleeps

[Gjest Hvemsomhelst]

vi er flere søvnløse..

Nei, det kan jeg ikke noe om, mn husker at jeg ble litt skremt da jeg hørte min onkel tale i tunger i en begravelse da jeg var barn.  Jeg syntes han hørtes sint ut.  Foreldrene mine hadde visst hørt ham før og fikk roet meg ned.  Onkelen min var visst veldig respektert og seriøs og ikke kjent for å drive med lureri, men han var visst religiøs.  Det er så lenge siden han døde og jeg husker ham ikke så godt.

  Google fant en forklaring. https://snl.no/tungetale

[Silva Pluvialis]

Hei.  

Jeg har forstått det slik at alle har tungetale til eget bruk, men at bare noen utvalgte har tungetale og tolkning overfor menigheten. Det omtales som nådegaver. Noen har helbredelse, noen har profeti, noen har tungetale og noen har demonutdrivelse. Det finnes vel 7 forskjellige nådegaver, men jeg er ikke kjent med alle. 

Endret 4. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Tungetale er samme som lysspråk

Anonymkode: 55cf3...4c4

[AnonymBruker]

har vokst opp i pinsemenighet. 

tungetale var på en måte et språk gitt av den hellige ånd som man snakket med Gud med. man visste ikke selv hva det betydde. det var liksom den hellige ånd som snakket gjennom en. 

det å oversette var at noen hadde fått i nådegave å oversette tungetsle. det var gjerne når noen ble kallet til å tale foran forsamlingen så skulle alltid gud ha noen andre som fikk oversettelsen. 

jeg har gått ut av menigheten nå, og underveis når jeg var del i dette så følte jeg i større og større grad at det var oppdiktet. hva var vitsen med en bønn ingen forstod. og de som oversatte kan jo sånn sett bare si noe flott som de "føler". I min menighet var  det å tale i tunger et tegn på at man var en god kristen,så "alle" gjorde det. 

Anonymkode: c44cd...5b6

[Gjest Cisne]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

har vokst opp i pinsemenighet. 

tungetale var på en måte et språk gitt av den hellige ånd som man snakket med Gud med. man visste ikke selv hva det betydde. det var liksom den hellige ånd som snakket gjennom en. 

det å oversette var at noen hadde fått i nådegave å oversette tungetsle. det var gjerne når noen ble kallet til å tale foran forsamlingen så skulle alltid gud ha noen andre som fikk oversettelsen. 

jeg har gått ut av menigheten nå, og underveis når jeg var del i dette så følte jeg i større og større grad at det var oppdiktet. hva var vitsen med en bønn ingen forstod. og de som oversatte kan jo sånn sett bare si noe flott som de "føler". I min menighet var  det å tale i tunger et tegn på at man var en god kristen,så "alle" gjorde det. 

Anonymkode: c44cd...5b6

Det er jo galskap.

[AnonymBruker]

Man skal ikke egentlig tale i tunger med mindre det er noen der til å tyde talen. Altså, det mye tull her rundt forbi. Taler man høyt i tunger skal det være noen som sitter med tydningen.

Anonymkode: 0809f...724

[AnonymBruker]

Det er litt delte meninger om hva det egentlig er. Jeg gikk i en menighet før hvor jeg etter hvert merket at de nærmest forventet at alle skulle snakke i tunger, be høyt og la seg rive med i sang, møtene kunne vare i 2-3 timer. Jeg sa at jeg ikke var en person som var komfortabel med å tale i tunger eller be høyt, at for meg var nærværet med Gud noe jeg fant i stillheten og naturen. Tror ikke de skjønte det helt for de sa ofte "jaja, det kommer etter hvert" og ble forklart at tungetale var en måte å snakke med Gud på (eller den hellige ånd) om ting man syntes var vanskelig å sette ord på. 

Nå er jeg i en annen menighet og der har styrets leder lagt en demper på tungetale. Det er litt diskusjon og noen er veldig misfornøyde med avgjørelsen men som leder sier,- vi må ikke fremstå på en måte som skremmer vannet av mennesker som har bestemt seg for å komme på ett møte. 

Anonymkode: 2040f...b63

[Smascha]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Tungetale er samme som lysspråk

Anonymkode: 55cf3...4c4

Lysspråk? Er ikkje det det samme som Lilli Bendriss gjer?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Det er litt delte meninger om hva det egentlig er. Jeg gikk i en menighet før hvor jeg etter hvert merket at de nærmest forventet at alle skulle snakke i tunger, be høyt og la seg rive med i sang, møtene kunne vare i 2-3 timer. Jeg sa at jeg ikke var en person som var komfortabel med å tale i tunger eller be høyt, at for meg var nærværet med Gud noe jeg fant i stillheten og naturen. Tror ikke de skjønte det helt for de sa ofte "jaja, det kommer etter hvert" og ble forklart at tungetale var en måte å snakke med Gud på (eller den hellige ånd) om ting man syntes var vanskelig å sette ord på. 

Nå er jeg i en annen menighet og der har styrets leder lagt en demper på tungetale. Det er litt diskusjon og noen er veldig misfornøyde med avgjørelsen men som leder sier,- vi må ikke fremstå på en måte som skremmer vannet av mennesker som har bestemt seg for å komme på ett møte. 

Anonymkode: 2040f...b63

Det er dette jeg stusser på. Om denne tungetalen skjer spontant og er den hellige ånd, hvordan kan man da legge føringer på at man skal dempe det? Da høres det jo ut som om det er noe man velger. Det er akkurat det jeg får følelsen av i denne menigheten jeg har gått i, at man «skal» tale i tunger. En venn av meg som ble døpt der sa også at han følte sterke forventninger om at NÅ måtte han tale i tunger.

Anonymkode: 372e1...423

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er dette jeg stusser på. Om denne tungetalen skjer spontant og er den hellige ånd, hvordan kan man da legge føringer på at man skal dempe det? Da høres det jo ut som om det er noe man velger. Det er akkurat det jeg får følelsen av i denne menigheten jeg har gått i, at man «skal» tale i tunger. En venn av meg som ble døpt der sa også at han følte sterke forventninger om at NÅ måtte han tale i tunger.

Anonymkode: 372e1...423

Jeg tror nok mange på en måte velger det også, de er såpass inni troen og stemningen at de lar seg rive med. Litt som å synge høyt på rockekonsert fordi stemningen er bra og du digger bandet. 

Anonymkode: 2040f...b63

[LuxLucet]

AnonymBruker skrev (På 29.10.2021 den 19.02):

Jeg leser motstridene tekster som handler om, først og fremst div. Pinsemenigheter som praktiserer dette. I noen tekster forstår jeg det slik at å tale i tunger menes det når man snakker på andre språk man ikke kan  mens i andre at dette er den hellige ånds språk (altså ett uforståelig språk). Hva er deres mening om dette? Om dette er Guds språk, hvorfor blir det kun kommunisert gjennom visse menigheter som tror på dette? Jeg har vært deltagende i en menighet hvor «alle» snakker i tunger ett par minutter inni tjenesten og finner dette svært merkelig. Jeg trodde også at det skal oversettes og ikke være mer enn ett par mennesker om gangen. Jeg skjønner meg ikke på dette og blir ikke noe klokere av å lese meg opp på det heller. Noen som kan opplyse meg mer? Ser både @Gjenferdet  og @clyde har erfaring med pinsemenigheter. For å gjøre det klart, jeg er ikke dømmende her men prøver å forstå.

Anonymkode: 372e1...423

Hvis man bruker Bibelen som kilde, så er tungetale å snakke et annet språk man ikke før har talt, helt flytende - altså en annen nasjons språk eller dialekt. Dette står i Apg. kapittel 2, og selve formålet med bibelsk tungetale er å forkynne evangeliet og vitne om Kristus til nasjonene eller folkegruppene som ellers ikke har hørt budskapet.

Forvirringen i de kristne karismatiske bevegelsene, er at de mistolker andre vers (som f.eks. 1. Kor. 14:14), og at de har flyttet fokuset mer på følelser og opplevelser. Dette var en praksis som delvis startet rundt 1830-tallet hvor praktisering av spiritisme var mer normalen enn unormalen blant folk flest. Resultatet, for kirken sin del, var at følelser tok plassen for fornuften. Irving blir mest "kreditert" for å ha innført denne praksisen i England, gjennom bønne- og studiegruppen Plymouth Brethren. Omtrent på samme tid var det også en annen som talte i tunger i USA - Joseph Smith. Og hvem var han? Grunnleggeren av mormonbevegelsen. Om jeg ikke husker helt feil, var det vel rundt midten av 1900-tallet at denne praksisen, og teologien som fulgte med den, i mye større grad fikk gjennomslag i kirkene.

Hvis flere i de karismatiske menighetene hadde studert opphavet til denne praksisen, tror jeg mange hadde vært mer kritiske og avstått fra å tale slike "tunger". Det stammer fra hedenskapet, og man finner heller ingen beviser i Bibelen på at tungetale er et "bablespråk" - heller tvert imot; et allerede kjent jordisk språk, men ukjent for selve taleren. 

[sofie777]

Gjenferdet skrev (På 30.10.2021 den 17.30):

Hei.  

Jeg har vært mye i frimenigheter, også i pinsemenigheter oppigjennom, men jeg har sett lite til tungetale. Første gang jeg la merke til at folk talte i tunger i menigheten var jeg voksen, og jeg må helt ærlig si at jeg slet kraftig med å ikke le. Det er ikke noe jeg er så veldig kjent med, og jeg synes egentlig bare det høres sprøtt ut. Jeg har forstått det slik at alle har tungetale til eget bruk, men at bare noen utvalgte har tungetale og tolkning overfor menigheten. Det omtales som nådegaver. Noen har helbredelse, noen har profeti, noen har tungetale og noen har demonutdrivelse. Det finnes vel 7 forskjellige nådegaver, men jeg er ikke kjent med alle. 

Den beste forklaringen her. Andre forklaringer var også ok. Det er to typer tungetale. Den ene (den synlige) skal brukes med varsomhet og skal tydes. Men det har også vært tilfeller der en person har snakket på et ekte, men for de fleste, ukjent språk og senere har det kommet en bort til denne personen som sier at "Kan du mitt språk? Du snakket direkte til meg på mitt (lille) språk og det trengte jeg akkurat nå". Da ble tungetalen tydet, men ikke for hele forsamlingen. Før i tiden, da folk reiste lite utenlands, vet jeg at noen hadde tungetale på fransk og de i salen som kunne det, forsto hva personen sa.

Den andre typen tungetale, er til bruk når man ber. Det finnes tider da man ikke vet hva man skal be om, da kommer Ånden oss til hjelp og man sier "rare" ord. Det er denne som har blitt misbrukt veldig. Man skal ikke be lenge og si "shakabahaia" eller hva det nå er i 20 minutter, ihvertall ikke offentlig. I de sammenhenger jeg går i, varer bønner max et par minutter og da får man sagt det man skal si. Ingen på plattformen som leder i bønn bruker tungetale, men de som står i salen (bl.a. jeg) kan bruke det for å "være med" i bønnen, men ingen roper ut, det blir bare som et surr og mesteparten er "ja" og "amen" og "takk Jesus" uansett. Man hører tross alt etter hva den som leder sier og så responderer man. Når man ber hjemme kan man "komme igang" ved å be i tunger, men man bør veksle mellom forståelig bønn (takk, bønn for venner osv.) og uforståelig bønn (tungetale). Av og til kan man "få" noe i tungetalen også, men det er ikke primært derfor man ber.