Mistet 2.3l blod etter fødsel. Fikk dere blodoverføring?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Når man har mistet masse blod så er man ikke «frisk» og nybakte mødre har faktisk en baby å ta seg av, de kan ikke ligge stille i sengen og ta tiden til hjelp for å bli «friske». Og som du ser her så har folk med han langt under 7 blitt nektet blodoverføring. 

Anonymkode: 4026a...526

Helt enig! Om man er helt i svime og ved besvimelse når man går er det jo direkte farlig å være hjemme med en baby

Anonymkode: 2ef92...607

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.10.2021 den 16.01):

Hvilken bakdel? Det rapporteres vel om ca 20 tilfeller av komplikasjoner etter blodoverføring i året? 

Anonymkode: 6540b...a6f

antistoffdannelse. Det finnes mange flere blodtyper enn rhesus og AB0 systemet, men å gi uforlikelig blod på dette er ofte ikke farlig så det sjekkes ikke. Man kan dog utvikle antistoffer som gjør det vanskeligere å finne forlikelig blod dersom du skulle trenge det, eller f.eks worst case et kompatibelt organ senere i livet om du trenger organtransplantasjon. (Folk som venter på nyretransplatasjon skal f.eks ikke motta blodtransfusjon fordi det gjør det vanskeligere å finne et pssende organ). Derfor vil jeg være svært tilbakeholden med å motta blod dersom det ikke er strengt nødvendig. I tillegg er det som regel jern som trengs mest, så iv jern vil føre til en rask stignkng i Hb (tas ikke like godt opp i tablettform)

Anonymkode: ab115...3a5

[AnonymBruker]

Fikk det akkurat ikke. Blodprosent på 8. brukte laaaang tid på å få opp jern og blodprosent og det er bedre, men fortsatt ikke optimalt nå syv år senere. For meg ble fødselen såpass traumatisk at det ble enebarn her. Håper du kommer deg over det og send absolutt en klage om du føler det er riktig!

Anonymkode: 10547...ed1

[Vera Vinge]

Jeg har mistet 2 liter blod under to fødsler, og det er heftig, ja! Ved første fødsel mistet jeg normal mengde, husker ikke, men ikke mye. Formen etter de to neste fødslene, hvor jeg da mistet mye blod, kan på ingen måte sammenlignes. Jeg følte meg så elendig som jeg aldri har gjort før eller senere. Men etter andre fødsel ser jeg jo at jeg må ha fått mangelfull oppfølging på flere måter. Fikk ikke blodoverføring og sov nesten ingenting om nettene pga mye lyd fra hun jeg delte rom med og babyen. Holdt på å svime av i dusjen to dager etter fødsel. Husker ikke detaljene, men fikk vel lov å dra hjem tre dager etter fødsel fordi jeg var helt utslitt av å være på sykehuset, og husker jeg støttet meg på veggene på vei til bilen, svetten silte og måtte ta masse pauser. Kan ikke helt skjønne at det skal være sånn. Brukte veldig lang tid på å komme meg etter fødselen, var i grunnen tydelig preget hvertfall et år etter fødselen. Slet veldig med å finne jerntilskudd jeg tålte også, så det var et styr.

Var derfor usikker på om jeg turte å få flere barn, både fordi jeg ble redd under fødselen, da jeg ble kjørt av gårde til operasjonssalen i hui og hast etter at babyen var ute, for å stoppe blødningen.  Pluss det med formen som var dårlig så lenge etterpå. Men hadde samtale med sykehuset mens jeg var gravid og jeg opplevde at de under fødselen var veldig lydhøre og det ble en helt annen opplevelse for meg. Samme komplikasjon skjedde igjen, men sykehuset håndterte det helt annerledes i etterkant. Legen som hjalp til kom og snakket med meg neste dag, de tilbød oppfølgingssamtaler, hjalp meg med diverse, og de ga meg blodoverføring. Føltes som den blodoverføringen reddet babytiden min da. Nr to var en ekstremt rolig baby, så den gangen gikk det på en måte mer greit å være utkjørt. Mens nr tre var av et helt annet kaliber, og jeg tør nesten ikke tenke på hvordan det skulle gått å passe på ham og være så svimmel som jeg var etter fødsel nr to (mye skriking og bæring). 

Ja, det skjer en sjelden gang komplikasjoner med blodoverføring. Men jeg vil samtidig si at selv om de fleste fødende er friske og unge, så har de vært gjennom en tøff situasjon for kroppen når man mister så mye blod, det er jo ikke normalt. Man får da ikke sjansen til å hvile seg, tvert i mot, er det for mange en intens periode med mye jobb, lite søvn, det skal produseres melk, det er renselse og man skal være en god mor. Psykisk sett vil jeg tro dette har mye å si, dersom man har mistet mye blod og er preget av det. Så må mengden tilgjengelig blod prioriteres mellom ulike pasienter. Men den holdningen om at det ikke er noe stress å miste to liter blod under fødsel, har jeg problemer med. Jeg vet også at det regnes som en unormal og alvorlig blødning, og det er bare noen få prosent av fødende som blør mer enn en liter.

Så du har min medfølelse, ts, det er voldsomt å oppleve noe sånt under fødsel!

Endret 31. oktober 2021 av Vera Vinge

[AnonymBruker]

Vera Vinge skrev (1 time siden):

Jeg har mistet 2 liter blod under to fødsler, og det er heftig, ja! Ved første fødsel mistet jeg normal mengde, husker ikke, men ikke mye. Formen etter de to neste fødslene, hvor jeg da mistet mye blod, kan på ingen måte sammenlignes. Jeg følte meg så elendig som jeg aldri har gjort før eller senere. Men etter andre fødsel ser jeg jo at jeg må ha fått mangelfull oppfølging på flere måter. Fikk ikke blodoverføring og sov nesten ingenting om nettene pga mye lyd fra hun jeg delte rom med og babyen. Holdt på å svime av i dusjen to dager etter fødsel. Husker ikke detaljene, men fikk vel lov å dra hjem tre dager etter fødsel fordi jeg var helt utslitt av å være på sykehuset, og husker jeg støttet meg på veggene på vei til bilen, svetten silte og måtte ta masse pauser. Kan ikke helt skjønne at det skal være sånn. Brukte veldig lang tid på å komme meg etter fødselen, var i grunnen tydelig preget hvertfall et år etter fødselen. Slet veldig med å finne jerntilskudd jeg tålte også, så det var et styr.

Var derfor usikker på om jeg turte å få flere barn, både fordi jeg ble redd under fødselen, da jeg ble kjørt av gårde til operasjonssalen i hui og hast etter at babyen var ute, for å stoppe blødningen.  Pluss det med formen som var dårlig så lenge etterpå. Men hadde samtale med sykehuset mens jeg var gravid og jeg opplevde at de under fødselen var veldig lydhøre og det ble en helt annen opplevelse for meg. Samme komplikasjon skjedde igjen, men sykehuset håndterte det helt annerledes i etterkant. Legen som hjalp til kom og snakket med meg neste dag, de tilbød oppfølgingssamtaler, hjalp meg med diverse, og de ga meg blodoverføring. Føltes som den blodoverføringen reddet babytiden min da. Nr to var en ekstremt rolig baby, så den gangen gikk det på en måte mer greit å være utkjørt. Mens nr tre var av et helt annet kaliber, og jeg tør nesten ikke tenke på hvordan det skulle gått å passe på ham og være så svimmel som jeg var etter fødsel nr to (mye skriking og bæring). 

Ja, det skjer en sjelden gang komplikasjoner med blodoverføring. Men jeg vil samtidig si at selv om de fleste fødende er friske og unge, så har de vært gjennom en tøff situasjon for kroppen når man mister så mye blod, det er jo ikke normalt. Man får da ikke sjansen til å hvile seg, tvert i mot, er det for mange en intens periode med mye jobb, lite søvn, det skal produseres melk, det er renselse og man skal være en god mor. Psykisk sett vil jeg tro dette har mye å si, dersom man har mistet mye blod og er preget av det. Så må mengden tilgjengelig blod prioriteres mellom ulike pasienter. Men den holdningen om at det ikke er noe stress å miste to liter blod under fødsel, har jeg problemer med. Jeg vet også at det regnes som en unormal og alvorlig blødning, og det er bare noen få prosent av fødende som blør mer enn en liter.

Så du har min medfølelse, ts, det er voldsomt å oppleve noe sånt under fødsel!

Oh! Jeg gråt da jeg leste dette. Din beskrivelse av din 2. fødsel stemte på en prikk med min første. Jeg visste også at jeg mest sannsynlig kom til å miste mye blod ved 2. fødsel på grunn av fastgrodd morkake (det var min årsak til blodtapet begge gangene). Jeg brukte nesten hele svangerskap nr. 2 på å grue meg, fikk ikke overføring da heller og havnet på ny i en depresjon, som jeg er sikker på var veldig påvirket av blodtapet. Det å svime av og være så dårlig i så utrolig lang tid gjør noe med psyken til en barselskvinne.  Den følelsen da man mister kontrollen og alt bare svartner, og man må legge seg helt ned på gulvet før det går galt. Husker jeg la babyen på et teppe og slepte han med meg, for jeg turte ikke bære. 

Anonymkode: 4026a...526