Noen som har vært alvorlig bekymret for et barn dere ikke har kunnet hjelpe?

[AnonymBruker]

Er det noen her som har vært i den situasjonen der dere har vært alvorlig bekymret for et barn, uten at dere har kunnet hjelpe? Jeg har meldt ifra alle steder jeg kan, men ingenting skjer.. De jeg har meldt ifra til sier at jeg har gjort det jeg kan, men jeg klarer ikke å slå meg til ro. Aldri vært så bekymret for et barn noensinne. Føler på en vanvittig avmakt og sorg.

Anonymkode: 0cc3c...eba

[AnonymBruker]

Ja. Og jeg har meldt fra til alle mulige instanser. Barnet er nå tatt ut av bhg også, så da kan ingen følge med å melde derifra heller. Får så vondt av dette barnet!! 

Anonymkode: 2be38...0a8

[AnonymBruker]

Hvorfor er du bekymret? 

Anonymkode: 9ee03...2fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja. Og jeg har meldt fra til alle mulige instanser. Barnet er nå tatt ut av bhg også, så da kan ingen følge med å melde derifra heller. Får så vondt av dette barnet!! 

Anonymkode: 2be38...0a8

Forferdelig situasjon.  

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor er du bekymret? 

Anonymkode: 9ee03...2fa

Sammensatt situasjon. Jeg skal ikke gå inn på detaljer av hensyn til de involverte. Poenget var egentlig om noen hadde vært i samme situasjon og kjent på den avmakten. Det ønsket om å ville hjelpe, men å ikke kunne. Det å føle seg skyldig, selv om man har prøvd å hjelpe, fordi hjelpen ikke når frem. Jeg vet ikke hva jeg trenger. Kanskje bare litt trøst. Det er kjempesorg.

Anonymkode: 0cc3c...eba

[AnonymBruker]

Det er ikke ditt ansvar

Anonymkode: a9af5...3c7

[AnonymBruker]

Ja, men ikke lokalt, har heldigvis ikke sett det ennå. Bare lest om foreldre som ikke burde vært det. Som noen afghanere som solgte datteren sin for 500 dollar for å brødfø sine 3 sønner som sultet. Mannen som kjøpte henne skulle komme tilbake og hente henne når hun kunne gå for gudene vet hva. Jeg ville heller solgt meg selv enn mine barn, stoppet å få unger, og reagert raskere om ting begynte å gå dårlig i livet. Ville UANSETT aldri solgt min uskyldige og måneder gamle baby! Det er helt forferdelig og jeg får så vondt av det. Håper det jeg leste ikke er sant! Stakkars jenta sin fremtid er allerede ødelagt. Beklager, dette var litt på sidelinjen av emnet, men måtte bare få det ut.

Anonymkode: cfbf4...e0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er det noen her som har vært i den situasjonen der dere har vært alvorlig bekymret for et barn, uten at dere har kunnet hjelpe? Jeg har meldt ifra alle steder jeg kan, men ingenting skjer.. De jeg har meldt ifra til sier at jeg har gjort det jeg kan, men jeg klarer ikke å slå meg til ro. Aldri vært så bekymret for et barn noensinne. Føler på en vanvittig avmakt og sorg.

Anonymkode: 0cc3c...eba

Jepp. Jobber som lærer i et belastet område. Vi melder, melder og melder. Lite skjer, og vi har ikke myndighet til å gjøre noe mer. Blir så frustrert. Samtidig må jeg prøve å ikke la dette spise meg opp innenfra og ta all energien min når jeg ikke er på jobb.

Anonymkode: c2916...ee3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jepp. Jobber som lærer i et belastet område. Vi melder, melder og melder. Lite skjer, og vi har ikke myndighet til å gjøre noe mer. Blir så frustrert. Samtidig må jeg prøve å ikke la dette spise meg opp innenfra og ta all energien min når jeg ikke er på jobb.

Anonymkode: c2916...ee3

Trist å høre. Det må sies, jeg har aldri vært å bekymret for et barn noensinne som disse. Aldri meldt bekymring videre heller, men noen ganger… kan tenke meg at det er en del sånne saker i jobbsammenheng. Føler med deg.❤️

Anonymkode: 0cc3c...eba

[AnonymBruker]

Jeg hadde stått på telefonen hyppig. Ikke gitt meg. 

Anonymkode: 17768...5a8

[AnonymBruker]

Er man sikre på at ts som melder har rett på å få vite forløpet i saken? Kommer ikke dette mye an på om hun melder som anonym person, eller med fullt navn?

Anonymkode: 427a4...773

[AnonymBruker]

Ja noen ganger. Man ser mye når man jobber i servicebransjen og. Når folk ikke lenger klarer å «skjule» ting i det offentlige rom så kan man lure på hvordan disse stakkars barna har det hjemme. Noen ganger har jeg ville tatt barnet og løpe. Har også vært bekymret for eldre. Hadde dog aldri klart å jobbe med utsatte barn og familier. Det tar over hele følelseslivet til meg og ødelegger meg. Disse som klarer det er helter i mine øyne. 

Anonymkode: 55e5d...1f2

[AnonymBruker]

Det har jeg vært veldig mange ganger, men jeg jobber i barneverntjenesten. 

Om det er noen trøst kan det jo godt hende det jobbes i kulissene rundt barnet du er bekymret for, uten at du ser det. Du har ikke rett på noen informasjon fra offentlige instanser selv om det er du som har meldt bekymring til dem. 

Anonymkode: fdcd2...99f

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker said:

Er man sikre på at ts som melder har rett på å få vite forløpet i saken? Kommer ikke dette mye an på om hun melder som anonym person, eller med fullt navn?

Anonymkode: 427a4...773

Privatpersoner får tilbakemelding om at meldingen er kommet inn, men ikke noe særlig mer. 

Men det er jo enkelt noen ganger å se med der blotte øyet at ingenting skjer. Samme elendigheten bare fortsetter.. 

Anonymkode: 50cd8...b6f

[AnonymBruker]

Dette er barn som har stått meg nær. Ikke bosatt i Norge. Jeg har meldt til politiet i Norge, men de har valgt å ikke oversende saken. Det gjelder mistanker om vold og overgrep. Har prøvd å undersøke myndighetene i det andre landet, men det er ingenting å hente.. systemet er der ikke. jeg er full av sorg.

ts

Anonymkode: 0cc3c...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette er barn som har stått meg nær. Ikke bosatt i Norge. Jeg har meldt til politiet i Norge, men de har valgt å ikke oversende saken. Det gjelder mistanker om vold og overgrep. Har prøvd å undersøke myndighetene i det andre landet, men det er ingenting å hente.. systemet er der ikke. jeg er full av sorg.

ts

Anonymkode: 0cc3c...eba

Da er det lite som kan bli gjort.

Anonymkode: 4221d...148

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Er det noen her som har vært i den situasjonen der dere har vært alvorlig bekymret for et barn, uten at dere har kunnet hjelpe? Jeg har meldt ifra alle steder jeg kan, men ingenting skjer.. De jeg har meldt ifra til sier at jeg har gjort det jeg kan, men jeg klarer ikke å slå meg til ro. Aldri vært så bekymret for et barn noensinne. Føler på en vanvittig avmakt og sorg.

Anonymkode: 0cc3c...eba

Jeg hjalp venninna mi så mange ganger med hennes baby. Hun leverte babyen hos meg da den var 8 uker gammel og var borte en hel uke, vet ikke hvor hun dro. Da hun kom tilbake var alt som før, men hun var av og på med voldelig kjæreste som er faren til barnet. Hun ringte meg hver gang det gikk galt og blokkerte meg hver gang "de fikset opp." 

De periodene det var brudd så var jeg barnepike annen hver helg for babyen fra den var 4 måneder til 10 måneder. Det var så mye at jeg ordnet med egne babyting og utstyr hjemme hos meg, selv om jeg ikke hadde egne på den tiden. Jeg prøvde flere ganger å få henne til å ønske å være hjemme med babyen sin. Hun ønsket bare å drikke og hun kjeda seg med babyen sin, hun trengte et liv som hun sa. Det livet var bare fylla. 

Hvis jeg ikke passet barnet så kunne det havne hos hennes mor som var alkoholiker. Jeg vet at barnet var der en gang da moren hennes var full. Jeg vet at min venninne kjørte rundt med baby i bilen mens hun selv var full. Jeg tok opp slikt med henne og var rimelig direkte. Mange ganger spurte hun meg om hvordan hun skulle gjøre ting, håndtere barnet, hvordan hun skulle gi omsorg, grenser, alt innen oppdragelse. Jeg ga så mange råd jeg kunne. Jeg spurte om det var lurt at vilt fremmede passet barnet, jadda, hun kjente jo til de. Jeg spurte om det var lurt at babyen var hos moren hennes når moren drakk, jadda, babyen sover jo bare. 

Jeg kunne ikke passe på nok, jeg kunne ikke være den andre forelderen hun trengte. Jeg følte meg som mor for både min venninne og hennes baby. Jeg var også bare 23 år, som min venninne og jeg bekymret meg konstant for hva som kunne skje den babyen. 

Jeg ringte barnevernet og oppga mitt fulle navn og fortalte alt til de. Selvfølgelig ble min venninne utrolig sint på meg og lei seg. Hun mente at jeg burde vært strengere med henne.. Ja, så barnevernet tok tak i saken og de jobbet grundig. 

Hun har fremdeles dårlige perioder av og på, men hun får mye hjelp. Så her har jeg jo kunnet hjelpe, men en periode føltes det ikke som at jeg kunne det. 

Barnet er 5 år nå, barnefar har ingen kontakt i det hele tatt, venninna mi og jeg har ikke kontakt mer. Barnevernet følger de opp fremdeles og barnet har en avlastningsfamilie å dra til. 

Anonymkode: 935c1...2b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Dette er barn som har stått meg nær. Ikke bosatt i Norge. Jeg har meldt til politiet i Norge, men de har valgt å ikke oversende saken. Det gjelder mistanker om vold og overgrep. Har prøvd å undersøke myndighetene i det andre landet, men det er ingenting å hente.. systemet er der ikke. jeg er full av sorg.

ts

Anonymkode: 0cc3c...eba

Hvordan er din mistanke? Har du hørt om det, sett det selv eller andre bevis?

Anonymkode: 935c1...2b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Dette er barn som har stått meg nær. Ikke bosatt i Norge. Jeg har meldt til politiet i Norge, men de har valgt å ikke oversende saken. Det gjelder mistanker om vold og overgrep. Har prøvd å undersøke myndighetene i det andre landet, men det er ingenting å hente.. systemet er der ikke. jeg er full av sorg.

ts

Anonymkode: 0cc3c...eba

Har du prøvd å melde i fra til politiet eller barnevern i det aktuelle landet? 

Anonymkode: 52cf3...537

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ja, men ikke lokalt, har heldigvis ikke sett det ennå. Bare lest om foreldre som ikke burde vært det. Som noen afghanere som solgte datteren sin for 500 dollar for å brødfø sine 3 sønner som sultet. Mannen som kjøpte henne skulle komme tilbake og hente henne når hun kunne gå for gudene vet hva. Jeg ville heller solgt meg selv enn mine barn, stoppet å få unger, og reagert raskere om ting begynte å gå dårlig i livet. Ville UANSETT aldri solgt min uskyldige og måneder gamle baby! Det er helt forferdelig og jeg får så vondt av det. Håper det jeg leste ikke er sant! Stakkars jenta sin fremtid er allerede ødelagt. Beklager, dette var litt på sidelinjen av emnet, men måtte bare få det ut.

Anonymkode: cfbf4...e0d

Det er en grusom situasjon som er en av grunnene til at foreldre tar dette valget. En familie solgte sin 3 år gamle datter til en liten 4 år gammel gutt. Så det er grusomme situasjoner skapt av årevis med krig, tørke, høye matvarepriser og sult. Og at Taliban har tatt over makten hjelper neppe. Dette er de aller fattigste som gjerne har flyttet fra landbyen de bodde i håp om å finne mat og jobb en annen plass.

Og en familie der jobber en 11 år gammel gutt hos en baker for 50 øre dagen. 9 åringen plukker søppel for 30 øre om dagen. Dette er mennesker i den dypeste nød og fattigdom.

Anonymkode: a1001...6af