"Dere skal vel ha flere?"

[AnonymBruker]

Føler at alle rundt oss bare går ut ifra at vi skal ha minst ett barn til. Vet ikke helt hva jeg skal si til det, jeg.

For det første er det ingen garanti for at vi lykkes om vi prøver igjen, det tok flere år og medisiner for å unnfange det barnet vi har.

For det andre så synes jeg det har vært såpass tøft og slitsomt at jeg vet ikke om jeg har lyst på flere. Jeg er ikke noe flink til dette og har ganske ofte tanker om at jeg angrer. Og om jeg synes det er slitsomt nå, så er det nok mye verre å være alene med to (eller tre, grøss!) små mens mannen min er i Nordsjøen kontra bare én.

Ingen av de to grunnene der er så lett å være åpen om, synes jeg🙈 Flere som er i tvil? Hva sier dere til folk?

Anonymkode: 52b7e...ef5

[Isabel94]

Hei!

Følte for å kommentere, for dette spørsmålet er jeg så lei av. Kjenner at mine gravidhormoner kicker skikkelig inn når jeg leser innlegget ditt, blir så irritert. Jeg er gravid med førstemann per dags dato, vi aner lite om hva vi går til - barnet ser jo tilsynelatende frisk ut på ultralyd, men hvem vet egentlig, og det er ingen garanti for at alt går bra - Selv om vi jo må håpe og tro det. Likevel, har folk rundt allerede begynt å snakke om nr 2. Før vi i det hele tatt har fått vår første 🙄 Jeg er så satt ut. Det er et veldig privat spørsmål, og det kan være så mye bak som de ikke vet noe om. Det er ikke en selvfølge at man MÅ ønske seg et søsken til dette barnet. Uansett er det helt og holdent foreldrenes valg om de ønsker det. Det er ikke bare å gå gravid og føde et barn til - noen ønsker ikke det. 
 

Jeg har egentlig ingen gode råd å komme med, men tenker at deres livssituasjon der mannen er på Nordsjøen kan være en grunn i seg selv. Jeg pleier å svare: så langt har vi ikke tenkt enda, vi får se hva som skjer. Vit at dere gjør det som er rett for dere. Ingen skal mene eller ta noe valg for deres liv. 💕 

[AnonymBruker]

Vi har også en. Er også veldig i tvil. Angrer egentlig litt på at vi fikk barn, men nå må vi jo stå i det da, og jeg føler jeg "skylder" barnet et søsken slik at det ikke blir så alene i verden. Men spontanaborterte nettopp, og ble ikke spesielt lei meg... så burde/kommer nok til å stoppe med en. 

Ingen som har spurt enda 🙈 nei, hva skal man si...tror kanskje jeg kommer til å svare noe sånt som "nei, det ble bare en på oss." Med et tydelig punktum til slutt...

Anonymkode: db2b9...c32

[AnonymBruker]

Isabel94 skrev (26 minutter siden):

Hei!

Følte for å kommentere, for dette spørsmålet er jeg så lei av. Kjenner at mine gravidhormoner kicker skikkelig inn når jeg leser innlegget ditt, blir så irritert. Jeg er gravid med førstemann per dags dato, vi aner lite om hva vi går til - barnet ser jo tilsynelatende frisk ut på ultralyd, men hvem vet egentlig, og det er ingen garanti for at alt går bra - Selv om vi jo må håpe og tro det. Likevel, har folk rundt allerede begynt å snakke om nr 2. Før vi i det hele tatt har fått vår første 🙄 Jeg er så satt ut. Det er et veldig privat spørsmål, og det kan være så mye bak som de ikke vet noe om. Det er ikke en selvfølge at man MÅ ønske seg et søsken til dette barnet. Uansett er det helt og holdent foreldrenes valg om de ønsker det. Det er ikke bare å gå gravid og føde et barn til - noen ønsker ikke det. 
 

Jeg har egentlig ingen gode råd å komme med, men tenker at deres livssituasjon der mannen er på Nordsjøen kan være en grunn i seg selv. Jeg pleier å svare: så langt har vi ikke tenkt enda, vi får se hva som skjer. Vit at dere gjør det som er rett for dere. Ingen skal mene eller ta noe valg for deres liv. 💕 

Ganske sprøtt å tenke på neste før førsten har kommet ja! Håper alt går bra med innspurt og fødsel  

Har en nabo med tre barn og mann i Nordsjøen, riktignok noen år mellom hvert barn da, men likevel. Ser ut som null stress for henne😅 Men ser for meg at jeg hadde syntes det var rimelig krevende. Mannen er åpen om at han ønsker seg flere da, så det kompliserer jo det hele noe. Håper vi blir enige.

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Vi har også en. Er også veldig i tvil. Angrer egentlig litt på at vi fikk barn, men nå må vi jo stå i det da, og jeg føler jeg "skylder" barnet et søsken slik at det ikke blir så alene i verden. Men spontanaborterte nettopp, og ble ikke spesielt lei meg... så burde/kommer nok til å stoppe med en. 

Ingen som har spurt enda 🙈 nei, hva skal man si...tror kanskje jeg kommer til å svare noe sånt som "nei, det ble bare en på oss." Med et tydelig punktum til slutt...

Anonymkode: db2b9...c32

Ja, det er dette søskenargumentet som veier tyngst for meg tror jeg. Jeg har selv hatt stor glede av å ha søsken. Huff, håper jeg lander på hva jeg ønsker etterhvert.

Anonymkode: 52b7e...ef5

[AnonymBruker]

Jeg sa bare at én var mer enn nok og at det ikke kom flere. Var åpen om at jeg synes det var tøft å få barn, ser ikke noe galt i å si det.

Nå ble jeg alene med barnet, så nå er det uansett ingen som spør 😄

Anonymkode: 2b745...30b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ganske sprøtt å tenke på neste før førsten har kommet ja! Håper alt går bra med innspurt og fødsel  

Har en nabo med tre barn og mann i Nordsjøen, riktignok noen år mellom hvert barn da, men likevel. Ser ut som null stress for henne😅 Men ser for meg at jeg hadde syntes det var rimelig krevende. Mannen er åpen om at han ønsker seg flere da, så det kompliserer jo det hele noe. Håper vi blir enige.

Ja, det er dette søskenargumentet som veier tyngst for meg tror jeg. Jeg har selv hatt stor glede av å ha søsken. Huff, håper jeg lander på hva jeg ønsker etterhvert.

Anonymkode: 52b7e...ef5

 Barnet vil jo ikke vite hvordan det ville vært å ha søsken da. Såklart kan barnet tenke at det ville ønsket seg det, men man kan få mye fint som enebarn også - foreldre med mer overskudd i hverdagen, man får alltid ta med venner på ting (sånn løste hverfall mine foreldre det) slik at det føles som man har valgfrie deltidssøsken, lettere å gjøre aktiviteter som familie fordi det er færre som kan protestere eller virkelig ikke vil aktiviteten, lite krangling og mas - jeg elsket å være enebarn, søsteren min var en katt 😛 man har aldri noen garanti for at søsken blir nær hverandre, så om det å få enda et barn føles som det vil føre til mindre overskudd, så er det jo ekstremt dårlig gjort mot barnet å få en til. Det å få et søsken veier ikke opp for at foreldrene blir utslitte og ikke trives.

Anonymkode: 229a9...3d3

[AnonymBruker]

Kjenner meg så igjen i deler av det du skriver! Har mann i Nordsjøen og to små barn. Trodde to var «normen», men folk forventer tydeligvis tre?😂 

Minste er 1 år og folk har begynnt å spørre. Jeg svarer at vi er ferdig å få barn. De fleste «godtar» det men enkelte har kommentert «Tja, si ikke det!», «kanskje dere vil ha en attpåklatt om noen år?», «Ja, det sa jeg også men så fikk vi en til likevel». Det er sånne kommentarer som irriterer meg. Helt greit å spørre (jeg er ikke en veldig privat person), men å ikke gi seg når de får ett svar.. 
 

Hvorfor er dette ett tema for alle andre? Det er jo alt fra familie og venner til kollegaer som spør. 

 

Anonymkode: 1a5dd...acf

[AnonymBruker]

Går vel an å si det som det er til de som kommer med disse «innspillene». At med en mann i Nordsjøen osv så vet du ikke om du ønsker det , da man i dagens samfunn bør være to om belastningen ved det å følge opp barn, eller at man har helseutfordringer , eller at man ikke vet om man orker. 
 

Kommentaten er sikkert ikke den beste , men samtidig syns jeg nordmenn er litt vel lukket og hårsåre.. går vel an å bare svare tilbake ?!?

Anonymkode: 4ef68...e78

[AnonymBruker]

Jeg tror det ofte er small talk, uten at det forventes noe klart svar. Men jeg har vært ute for folk jeg syns har mast veldig om det selv også. Vi ønsket oss både nr. en og nr. to, men slet med å få det til. Og jeg ønsker meg nr. tre, men får ikke det for nå sier mannen stopp. 

Hvis folk spør på en høflig og følsom måte, og godtar alle svar eller ingen svar, syns jeg det er et tema man kan ha fine samtaler rundt. Jeg har mann som jobber i Nordsjøen selv, så jeg har hatt litt behov for å prate om akkurat dette fordi jeg har lurt på hva vi burde gjøre. Men igjen, det kommer an på hvordan folk spør. Og at de er med på å reflektere, deler selv og ikke bare kommer med fasiter ala, "dere skal vel ha en til?" og "husk på at den biologiske klokka tikker nå da" (den ble jeg mest lei av). 

Og angående det med barn og mann som jobber skift. Det er stor forskjell på babyer og barn, og det er stor forskjell på omgivelsene og livene man har ellers. Det har i hvert fall blitt veldig tydelig for meg etter å ha hatt fine, ærlige samtaler med venner rundt dette med å få barn eller ikke, antall barn og hvordan man opplever livet med barn. Selv om jeg nettopp sa at man ikke skal komme med fasiter, har jeg lyst til å si til deg at det ikke stemmer at du ikke er flink til dette, TS ❤️ Jeg tror i hvert fall du gjør det bra, men situasjonen rundt og omstendighetene gjør det vanskelig. 

Anonymkode: f5137...e85

[AnonymBruker]

Tror nok dette er smalltalk altså. Jeg har to barn og folk på jobben spør åpent om jeg er gravid igjen nå. Er heldigvis trygg (og slank) i kroppen min, men litt irriterende er det jo. 

Anonymkode: 1b4a4...478

[Millimani]

Hvorfor bruke argumentet at mannen er i Nordsjøen? Går det ikke an å gjøre om på turnusplanen? Og man må vel kunne spørre andre i omgangskretsen om litt hjelp?

Flere som har strevet med å få nummer én klarer å få nummer to uten å streve. Kjenner til noen tilfeller med prøverørsforsøk på nummer én og naturlig de(n) neste gangen(e). Normalt vokser man vel i foreldrerollen, og stadig lærer noe nytt. Jeg vet at mange synes det er utrolig tøft, men samtidig at det er koselig med de små barna. Det presset du lever under nå endrer seg jo når barnet/barna blir større. Som flere foreldre sier; "da får vi vår andre ungdom". 

Jeg har ikke barn selv, men har to nevøer å kose meg med. Gleden jeg så hos storebror da lillebror ble født, er helt ubeskrivelig. Det samme når lillebror ble så stor at de kunne leke ordentlig sammen. Det er så morsomt å se hvor forskjellige de er, men også hvor avhengige de er av hverandre  

Min søster og svoger var aldri i tvil om at de skulle ha to. Men siden vi er tre søsken, og han har to søsken, - spurte vi flere ganger en tid etter at nummer to kom om ikke de skulle ha nummer tre også. Svaret var konstant nei, og det er klart at det er jo helt opp til hver enkelt hvor mange barn de ønsker seg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

 Barnet vil jo ikke vite hvordan det ville vært å ha søsken da. Såklart kan barnet tenke at det ville ønsket seg det, men man kan få mye fint som enebarn også - foreldre med mer overskudd i hverdagen, man får alltid ta med venner på ting (sånn løste hverfall mine foreldre det) slik at det føles som man har valgfrie deltidssøsken, lettere å gjøre aktiviteter som familie fordi det er færre som kan protestere eller virkelig ikke vil aktiviteten, lite krangling og mas - jeg elsket å være enebarn, søsteren min var en katt 😛 man har aldri noen garanti for at søsken blir nær hverandre, så om det å få enda et barn føles som det vil føre til mindre overskudd, så er det jo ekstremt dårlig gjort mot barnet å få en til. Det å få et søsken veier ikke opp for at foreldrene blir utslitte og ikke trives.

Anonymkode: 229a9...3d3

Åh! Takk for fint innlegg! Det er helt sant. Bare ser for meg hvor sur og lite trivelig mamma jeg kommer til å være i de to ukene han er ute, med 2+ barn og fulltidsjobb. Selv om jeg er veldig nær mitt søsken så vet jeg jo at mange ikke har det sånn.

Anonymkode: 52b7e...ef5

[AnonymBruker]

Det der går alle veier. Folk har et behov for å kommentere uansett. Jeg har tvillinger og fikk hele tiden høre at det var så praktisk for da slapp jeg å gå gravid igjen. Fikk jo to på rappen så da var jeg vel ferdig. Men altså, jeg skal ha en til jeg, er ikke ferdig i det hele tatt. 
Folk har en forventning om at alle ønsker seg to barn. Og at alle ønsker seg en gutt og en jente. 
 

Anonymkode: db60a...4c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror det ofte er small talk, uten at det forventes noe klart svar. Men jeg har vært ute for folk jeg syns har mast veldig om det selv også. Vi ønsket oss både nr. en og nr. to, men slet med å få det til. Og jeg ønsker meg nr. tre, men får ikke det for nå sier mannen stopp. 

Hvis folk spør på en høflig og følsom måte, og godtar alle svar eller ingen svar, syns jeg det er et tema man kan ha fine samtaler rundt. Jeg har mann som jobber i Nordsjøen selv, så jeg har hatt litt behov for å prate om akkurat dette fordi jeg har lurt på hva vi burde gjøre. Men igjen, det kommer an på hvordan folk spør. Og at de er med på å reflektere, deler selv og ikke bare kommer med fasiter ala, "dere skal vel ha en til?" og "husk på at den biologiske klokka tikker nå da" (den ble jeg mest lei av). 

Og angående det med barn og mann som jobber skift. Det er stor forskjell på babyer og barn, og det er stor forskjell på omgivelsene og livene man har ellers. Det har i hvert fall blitt veldig tydelig for meg etter å ha hatt fine, ærlige samtaler med venner rundt dette med å få barn eller ikke, antall barn og hvordan man opplever livet med barn. Selv om jeg nettopp sa at man ikke skal komme med fasiter, har jeg lyst til å si til deg at det ikke stemmer at du ikke er flink til dette, TS ❤️ Jeg tror i hvert fall du gjør det bra, men situasjonen rundt og omstendighetene gjør det vanskelig. 

Anonymkode: f5137...e85

Takk❤ Som skrevet under, så er det ikke alltid smalltalk. Litt sånn at de bare måå gi beskjed om at de ønsker seg flere barnebarn. Svigermor er sikker på at det kommer flere, mens mamma er litt mer "Men dere må jo ikke bestemme dere ennå! Dere kan jo bare se det litt an?" Huff, jeg vet ikke altså. Har på en måte lyst å oppleve det én gang til. Men er redd for å ta på meg for mye.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror nok dette er smalltalk altså. Jeg har to barn og folk på jobben spør åpent om jeg er gravid igjen nå. Er heldigvis trygg (og slank) i kroppen min, men litt irriterende er det jo. 

Anonymkode: 1b4a4...478

Ja, det er nok smalltalk i noen tilfeller, men oftest er det hans eller min mor som sier sånt. For eksempel når vi låner videre/gir bort utstyr som vår har vokst ifra. Da er det selvsagt at vi må få det tilbake om en stund så vi har det klart til nestemann🙃

Anonymkode: 52b7e...ef5

[AnonymBruker]

Millimani skrev (46 minutter siden):

Hvorfor bruke argumentet at mannen er i Nordsjøen? Går det ikke an å gjøre om på turnusplanen? Og man må vel kunne spørre andre i omgangskretsen om litt hjelp?

Flere som har strevet med å få nummer én klarer å få nummer to uten å streve. Kjenner til noen tilfeller med prøverørsforsøk på nummer én og naturlig de(n) neste gangen(e). Normalt vokser man vel i foreldrerollen, og stadig lærer noe nytt. Jeg vet at mange synes det er utrolig tøft, men samtidig at det er koselig med de små barna. Det presset du lever under nå endrer seg jo når barnet/barna blir større. Som flere foreldre sier; "da får vi vår andre ungdom". 

Jeg har ikke barn selv, men har to nevøer å kose meg med. Gleden jeg så hos storebror da lillebror ble født, er helt ubeskrivelig. Det samme når lillebror ble så stor at de kunne leke ordentlig sammen. Det er så morsomt å se hvor forskjellige de er, men også hvor avhengige de er av hverandre  

Min søster og svoger var aldri i tvil om at de skulle ha to. Men siden vi er tre søsken, og han har to søsken, - spurte vi flere ganger en tid etter at nummer to kom om ikke de skulle ha nummer tre også. Svaret var konstant nei, og det er klart at det er jo helt opp til hver enkelt hvor mange barn de ønsker seg. 

Blir jo aleneforelder 1/3 av tiden. Og sånn blir det jo, med mindre han bytter til landjobb. Jeg visste jo det da vi ble sammen og synes det har fungert bra frem til nå, men det blir noe litt annet når jeg blir alene med et barn😛 All ære til aleneforeldre! Synes det er krevende til tider. Synes babytiden har vært krevende også når mannen er hjemme helt ærlig. Har jo folk rundt meg men liker ikke å basere meg på at jeg får hjelp. Men ja, det er jo en fase og de blir større og mer selvgående. 

Anonymkode: 52b7e...ef5

[AnonymBruker]

Millimani skrev (1 time siden):

 

Min søster og svoger var aldri i tvil om at de skulle ha to. Men siden vi er tre søsken, og han har to søsken, - spurte vi flere ganger en tid etter at nummer to kom om ikke de skulle ha nummer tre også. Svaret var konstant nei, og det er klart at det er jo helt opp til hver enkelt hvor mange barn de ønsker seg. 

En ting er å spørre én gang, men å spørre flere ganger når noen allerede har sagt nei er bare frekt.

Anonymkode: a43a8...0f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Takk❤ Som skrevet under, så er det ikke alltid smalltalk. Litt sånn at de bare måå gi beskjed om at de ønsker seg flere barnebarn. Svigermor er sikker på at det kommer flere, mens mamma er litt mer "Men dere må jo ikke bestemme dere ennå! Dere kan jo bare se det litt an?" Huff, jeg vet ikke altså. Har på en måte lyst å oppleve det én gang til. Men er redd for å ta på meg for mye.

Ja, det er nok smalltalk i noen tilfeller, men oftest er det hans eller min mor som sier sånt. For eksempel når vi låner videre/gir bort utstyr som vår har vokst ifra. Da er det selvsagt at vi må få det tilbake om en stund så vi har det klart til nestemann🙃

Anonymkode: 52b7e...ef5

Åh, ja det var besteforeldrene som pratet mest om det her også. Svigermor strikket babytøy og ga oss før vi fikk nr. 1. Hun mente det godt, men det var også et stort og ganske plagsomt hint. Og faren min sa stadig "jaja, jeg blir vel aldri bestefar, jeg". 

Hvis det kjennes mest rett med ett barn så er det rett. At vi har to, er egoistisk, og ikke for å gi dem søsken. Jeg ønsket som du er inne på å oppleve det en gang til. Og å være med på oppveksten til et menneske til. Jeg har vokst opp som enebarn selv (har et søsken som er attpåklatt og mye yngre enn meg så i praksis var vi ikke barn sammen). Og grunnen til det var nok delvis at moren min hadde et litt vanskelig forhold til sine søsken, så hun så ikke på det som en fordel for barnet å få søsken. Det var ikke for at eldstedatteren skulle få en bror eller søster vi fikk en til, jeg har to nære venninner som er som søstre for meg, og som jeg valgte selv. Heldigvis har barna våre et nært forhold og glede av hverandre nå, men det er ikke noe en kan ta for gitt. 

Det var noen som sa til meg at vi burde få en til raskt fordi jeg var så mye alene med dem, for da kom de til å underholde hverandre. Det kan jo skje, det er sånn her akkurat nå for tiden. Men det er jo virkelig ingen som kan spå og fortelle andre at det vil bli slik. Det er gjerne basert på egne erfaringer i eget liv, men det kan ikke overføres til andre sånn uten videre. 

Anonymkode: f5137...e85

[Millimani]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

En ting er å spørre én gang, men å spørre flere ganger når noen allerede har sagt nei er bare frekt.

Anonymkode: a43a8...0f9

Jeg synes faktisk det er naturlig. "Flere ganger" kan bety så mangt. Barna har en onkel og fire tanter - hvorav én filletante. I tillegg til alle besteforeldre og en oldemor. Uansett kan det skje at de ombestemmer seg, eller at det skulle komme en uplanlagt.