Pappa skal dø, kjæresten er ikke der for meg

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg trenger objektive synspunkt på dette.

For noen dager siden fikk jeg vite at pappa var innlagt på sykehuset. Han har hatt kreft i mange år, men har fått behandling som i utgangspunktet har vært vellykket. Kroppen hans er imidlertid veldig sliten og han får ikke spist. Det er ikke uvant for meg at min far blir innlagt på sykehus, men da ofte grunnet infeksjon eller ting de kan behandle. Når han ble innlagt grunnet at kroppen hans er i ferd med å gi opp rehabiliteringen fikk jeg en veldig dårlig følelse. Kjæresten min (sammen i 1.5 år) prøvde å overbevise meg om at alt kommer til å gå bra, selv om jeg gjentatte ganger sa at det slettes ikke var sikkert i den situasjonen han er i nå.

Min opplevelse er at kjæresten min ikke egner å forstå alvoret i situasjonen eller prøver å "utsette" eventuelle reaksjoner fra meg. Når jeg blir opprørt og lei meg, pleier han å sitte ved siden av og stirre tomt i luften mens han "venter" på at det skal gå over. Ingen forsøk på å gjøre meg i bedre humør, utenom å undergrave min opplevelse av alvoret i situasjonen ved å si at han tror at pappa vil overleve. Da jeg fortsatte å være i dårlig humør endte han opp med å gå tur for seg selv i 45 min. 

Idag ble jeg oppringt med beskjed om at han ikke vil klare seg gjennom dette, slik jeg har forutsett. Jeg sendte en melding til kjæresten min om dette og fikk tilbake; "Oi, det er ikke så bra ❤️ Skal jeg komme etter trening?". Om han kommer etter trening er han hos meg kl 21.30, mens jeg må legge meg kl 22 pga jobb. Da kommer han til å sitte å stirre på meg og håpe at det skal gå over. 

Mitt ønske hadde vært at han prioriterte å komme til meg fremfor å dra på trening, når jeg akkurat har fått beskjed om at pappaen min skal dø. 

Hva kan jeg egentlig "kreve" fra kjæresten min i en slik situasjon? 

Anonymkode: 42672...a49

[CrazyCatLady2500]

Du kan ikke kreve noe som helst. Forvente, derimot.. ja, en skulle tro at han kunne droppe treningen for å ta vare på deg i en sånn situasjon. 

[AnonymBruker]

Får litt inntrykk av at ikke helt vet hvordan han skal oppføre seg. 

Anonymkode: ec806...66f

[Tough cookie]

Dette er hans måte å være tilstede for deg på.

Han synes nok det er veldig vanskelig og vet ikke helt hvordan han skal gripe an situasjonen, og da tenker han at det beste er å sitte ved siden av deg og holde deg i hånden

[AnonymBruker]

Prøv å være åpen om hva du ønsker deg og hva du behøver. Behøver du at han dropper trening og kommer til deg, så si det. Behøver du lange klemmer, å bli strøket på armen og en armkrok å sitte i, så si det. Det hadde vært fint hvis kjærestene våre var tankelesere, men det er de ikke. Men mange er villige til å lære.

De som ikke har opplevd liknende situasjoner med redsel og sorg før blir kanskje redde selv. Redde for å gjøre noe feil eller si noe dumt, eller synes hele greia er skummel. Noen er kanskje ikke vant til å se at andre viser følelser og synes det er ubehagelig eller vondt å se på at andre gråter. Kanskje har det ikke vært "lov" for dem å gråte i barndommen. Det kan være mange grunner til at han reagerer som han gjør.

Anonymkode: 78265...9e2

[AnonymBruker]

Hmm huff først vil jeg sende deg en stor klem. Fryktelig trist å høre at pappan din kommer til å dø, men det høres ut som du er en sterk person som vil klare deg fint gjennom dette selv om det selvfølgelig vil være veldig vondt. 

Jeg skjønner at du er skuffet over svaret/reaksjonen du har fått av kjæresten din. 
Det at han før dette har brukt å si at han tror at pappaen vil overleve kan jo være hans måte på å forsøke å håpe på det positive og få deg til å fokusere på det, og ikke ta sorgen på forskudd. Nå ble det jo dessverre slik at den sorgen kom likevel. 

Det at han stirrer ut i lufta og "venter" på at du skal bli ferdig med å være lei deg tror jeg handler om at han ikke vet hvordan han skal håndtere disse følelsene. Jeg har selv en venninne er slik, og det kan oppleves veldig kaldt for meg som automatisk trøster og klemmer en person som er lei seg. Her tror jeg at det beste du kan gjøre er å formidle dette til han. Fortell han at når du forteller slike ting så ønsker du at han skal klemme deg, holde rundt deg og være der med deg. Han trenger kanskje ikke si noe, om han ikke vet hva han skal si, men du kan fortelle han at du virkelig trenger at han holder rundt deg. Det er ikke sikkert at han skjønner dette selv, kanskje har han ikke opplevd så mye tungt i livet eller kanskje han aldri har lært seg å snakke om eller uttrykke følelser. Det trenger ikke å bety at han ikke bryr seg om deg. 

Det at han drar på trening vet jeg ikke hva jeg tenker om, jeg tror ikke du trenger å legge så mye vekt i det. Han spurte om han kunne komme til deg etterpå og da kanskje du får takke ja til det om du vil ha han der. Om du føler at det blir for tungt å jobbe i morgen så synes jeg at det er en helt akseptabel grunn til å ikke dra på jobb i morgen at du har fått en så trist beskjed i dag.

Ønsker deg lykke til! ❤️  

Anonymkode: f52f6...28a

[Gjest CamillaCollett]

Det finnes to måter å tenke om dette på.

Den første at han sannsynligvis ikke aner hvordan han skal reagere, synes det er veldig vanskelig og trenger veiledning fra deg i form av konkrete beskjeder. Du kan fortelle ham hva du føler og hva du trenger eller ønsker fra ham.

Den andre er å fastslå at du har en kjæreste som ikke er spesielt sensitiv, spesielt omsorgsfull eller spesielt sosialt innsiktsfull, og vurdere hvordan du skal forholde deg til det framover. Du står i en situasjon nå som er nokså åpenbar. Dette er en krise, og det er ikke en krise av typen "kan være krevende for noen", men en krise av typen "høyst sannsynlig svært vanskelig å takle for de fleste". Og kjæresten din foreslår ikke engang å droppe trening.

For å være ærlig ville jeg vurdert å gjøre det slutt. Det er noe med at livet også består av nedturer, og nå vet du hvor mye støtte han er i disse nedturene. Du kan forvente passivitet over hele linja.

Eller tolker jeg for strengt? Er dette en mann som viser mye omsorg i andre settinger?

[AnonymBruker]

selv hadde jeg nok reagert på samme måte. Jeg har masse følelser, men i slike situasjoner blir jeg veldig opptatt av å ikke gjøre noe feil. da fryser jeg heller til. han har kanskje også en egen sorgreaksjon som både er mot din far, men også mot den sorgen du har. 

Tror ikke det er at han ikke bryr seg. Du må fortelle han hvordan du ønsker at han skal støtte deg nå. ønsker du at han skal holde rundt deg, holde deg i armen, klemme deg etc. 

bare si "nå vil jeg du skal....". 

Anonymkode: 2e427...e71

[Drømmern]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Prøv å være åpen om hva du ønsker deg og hva du behøver. Behøver du at han dropper trening og kommer til deg, så si det. Behøver du lange klemmer, å bli strøket på armen og en armkrok å sitte i, så si det. Det hadde vært fint hvis kjærestene våre var tankelesere, men det er de ikke. Men mange er villige til å lære.

De som ikke har opplevd liknende situasjoner med redsel og sorg før blir kanskje redde selv. Redde for å gjøre noe feil eller si noe dumt, eller synes hele greia er skummel. Noen er kanskje ikke vant til å se at andre viser følelser og synes det er ubehagelig eller vondt å se på at andre gråter. Kanskje har det ikke vært "lov" for dem å gråte i barndommen. Det kan være mange grunner til at han reagerer som han gjør.

Anonymkode: 78265...9e2

Jeg er veldig klar på hva jeg trenger, noe han selv bekrefter. Et eksempel er at jeg informerte om at hvis vi satt oss ned i sofaen kom jeg til å bli i dårligere humør/mer lei meg, fordi jeg da bare kom til å gå ennå dypere inn i det i eget hode. Det første han gjorde etter middagen var å forsvinne til badet, da skulle han barbere seg for å være klar for sex senere på kvelden. Han brukte rundt 25 min pga dårlig barbermaskin og alle bladene skulle jo renses etterpå.. mens jeg ble sittende i sofaen å vente på ham. Når han kom tilbake skrudde han på TVen. 


Jeg skjønner at han ikke vet hvordan han skal oppføre seg. Jeg vet at han bryr seg, men det får meg ikke på andre tanker, og. det hjelper meg ikke videre. Om man passer sammen bør man vel klare å støtte hverandre? Problemet er at jeg takler dette bedre når han ikke er der, for da slipper jeg å ta hensyn til ham i tillegg til meg selv. 

Kan også nevne at han ikke holder meg i hånda når han sitter ved siden av. Enten stirre han bare tomt i luften eller så ser han på mobilen sin. 

[AnonymBruker]

Drømmern skrev (1 minutt siden):

Jeg er veldig klar på hva jeg trenger, noe han selv bekrefter. Et eksempel er at jeg informerte om at hvis vi satt oss ned i sofaen kom jeg til å bli i dårligere humør/mer lei meg, fordi jeg da bare kom til å gå ennå dypere inn i det i eget hode. Det første han gjorde etter middagen var å forsvinne til badet, da skulle han barbere seg for å være klar for sex senere på kvelden. Han brukte rundt 25 min pga dårlig barbermaskin og alle bladene skulle jo renses etterpå.. mens jeg ble sittende i sofaen å vente på ham. Når han kom tilbake skrudde han på TVen. 


Jeg skjønner at han ikke vet hvordan han skal oppføre seg. Jeg vet at han bryr seg, men det får meg ikke på andre tanker, og. det hjelper meg ikke videre. Om man passer sammen bør man vel klare å støtte hverandre? Problemet er at jeg takler dette bedre når han ikke er der, for da slipper jeg å ta hensyn til ham i tillegg til meg selv. 

Kan også nevne at han ikke holder meg i hånda når han sitter ved siden av. Enten stirre han bare tomt i luften eller så ser han på mobilen sin. 

Altså om du har fortalt han at du trenger at han tar hånden din, holder rundt deg og tydelig sagt hva du trenger (altså ikke hintet, men fortalt det tydelig) og han fortsatt ikke forandrer seg, så føler jeg at dette er et større problem da det nesten gir en følelse at han ikke egentlig bryr seg om hva du sier. Du fortjener jo noen som er interessert i å gjøre det beste for deg. Da kanskje jeg ville vurdert hvor mye dere har sammen som er bra og hvor mye som ikke funker og hva som veier tyngst. 

Anonymkode: f52f6...28a

[AnonymBruker]

Huff for en potet. Kan du prøve å fortelle han detaljert hva du trenger, og ikke hva du ikke trenger? Feks, "vær med meg nå og hold rundt meg", framfor "hvis jeg setter meg ned blir det værre". 

Anonymkode: 8df53...9d4

[AnonymBruker]

Da faren min døde, sviktet mannen min. Jeg kommer meg ikke over det, selv om han er en bra fyr på andre måter.

Jeg tror du skal tenke nøye gjennom dette. Hvis du er som meg, så går det ikke an at han kompenserer på andre måter. Det er noe grunnleggende feil når man ikke kan stole på at partneren er der når man er i sin mørkeste stund.

Anonymkode: a6c20...8fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Altså om du har fortalt han at du trenger at han tar hånden din, holder rundt deg og tydelig sagt hva du trenger (altså ikke hintet, men fortalt det tydelig) og han fortsatt ikke forandrer seg, så føler jeg at dette er et større problem da det nesten gir en følelse at han ikke egentlig bryr seg om hva du sier. Du fortjener jo noen som er interessert i å gjøre det beste for deg. Da kanskje jeg ville vurdert hvor mye dere har sammen som er bra og hvor mye som ikke funker og hva som veier tyngst. 

Anonymkode: f52f6...28a

Jeg har bedt ham om å klemme meg selv om jeg ikke klemmer tilbake, men dette gjør han ikke. Det jeg trenger er at han prater normalt til meg og at vi gjør aktiviteter framfor å "slappe av" og kjenne på hvor dritt man har det. Problemet er vel at han fryser og ikke evner å gjøre noe. Noen ganger kan jeg si at vi må gå en tur, men problemet når jeg er så nedfor er at jeg trenger at han motiverer meg til det, ikke at jeg må dra meg oss begge. 

Anonymkode: 42672...a49

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at dette er ufattelig vondt TS, men sånn jeg leser det, så tror jeg nok kjæresten din ikke vet helt hvordan han skal oppføre seg, eller hva han skal si. Bli litt sånn deam if you do, and deam if you don’t. Det er ikke lett for noen av dere. Det at han prøver å si at det ordner seg, er jo for å trøste deg, men du tar det som at han ikke tar situasjonen alvorlig nok. 

Anonymkode: 85852...388

[AnonymBruker]

Det er en grunn til at så mange menn jobber overtid. Det er deres måte å håndtere vanskelige ting på og noen menn har aldri snakket om noe vanskelig i hele sitt liv. De jobber seg heller ihjel.

Anonymkode: 47d25...9e0

[AnonymBruker]

Den tidligere kjæresten min var ikke der for meg da mamma lå undervektig og syk, ja, legene sa hun var nær døden. Ikke bare ikke hjalp han meg, og lot meg være ensom i sorgen, men han hjalp meg hverken praktisk eller mentalt. Det ødela forholdet vårt. Jeg skjønte da at kjæresten ikke kunne stoles på i ei krise og at han trolig ikke ville være en god far for våre framtidige barn. Det var en test, og han feila testen.

Faktisk kom mamma seg etter vi fikk fast plass på sykehjem, hun gikk mye opp i vekt. Og levde utrolig nok 3 år til. Vi i familien var samstemte da hun døde og har støttet hverandre i sorgen og ikke minst pappa som ble enkemann. Jeg hadde bare vært sammen med nye kjæresten min i et drøyt år da mamma døde. Men var der for meg. Han holdt meg, hørte på meg, var alvorlig men ikke tristere enn meg, gjorde hyggelige ting med meg, syntes ikke det var makabert at jeg ville ha sex på kvelden etter begravelsen, hjalp meg å rydde etter begravelsen. Han har vist en evne til å se hva som er viktig som gir meg trygghet og faktisk er veldig sexy. 

Anonymkode: 2c25d...f26

[AnonymBruker]

Mange menn er håpløse i emosjonelle situasjoner og kriser, nesten så det er mer støtte å ikke ha dem der. Skjønner dette er dritvondt for deg og sender gode tanker. Enig med ab som skrev at han sikkert ikke aner hva han skal si og blir ukomfortabel, han bryr seg nok på sin måte uten at han klarer å gi uttrykk for det. Har du prøvd å forklare hva du ønsker fra han oppi dette? For eksempel fysisk nærhet, støttende ord osv?

Anonymkode: f815f...98c

[AprilLudgate]

Dette hadde jeg reagert veldig negativt på.

At man ikke forutså hvor galt det skulle gå er en ting. 

Å stirre tomt ut i luften viser manglende interesse. Og så å spørre - når du har fått beskjed om at faren din skal dø - om «han skal komme etter trening»? 

Det normale å gjøre er å si «jeg kommer nå», og så endre hele atferden deretter. 

Men - ikke tenk på ham nå. La det ligge, du trenger å fokusere på dette nå. Har du noen andre som kan støtte bedre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.10.2021 den 17.51):

Jeg har bedt ham om å klemme meg selv om jeg ikke klemmer tilbake, men dette gjør han ikke. Det jeg trenger er at han prater normalt til meg og at vi gjør aktiviteter framfor å "slappe av" og kjenne på hvor dritt man har det. Problemet er vel at han fryser og ikke evner å gjøre noe. Noen ganger kan jeg si at vi må gå en tur, men problemet når jeg er så nedfor er at jeg trenger at han motiverer meg til det, ikke at jeg må dra meg oss begge. 

Anonymkode: 42672...a49

Du sier dere ikke skal sitte i sofaen. Du sier du vil ha en klem, men at du trolig vil avvise klemmen. Samtidig vil du ikke sitte i sofaen. Skal dere stå på sofaen å klemme da? Eller gå på tur samtidig som dere klemmer? Du vil ikke ta initiativ til tur men du vil gå tur? Vil du godta hans initiativ?

Du må skjønne at selv om du har det 10000 ganger verre, så er det vanskelig for han også. Hjelp han å hjelpe deg. For han vet ikke hva han skal gjøre. Han ønsker så gjerne å hjelpe deg, og han føler seg som den største drittsekken i verden, og det er så gale at han til og med blir klaget over på KG.

Ta litt initiativ. Si hva han skal gjøre. Ikke avvis han når han prøver. Inkluder han i sorgen, ikke steng han ute. Du og familien din har hverandre og "har lov til å feile". Han er en outsider som "gjør alt galt" og "burde vist mer omtanke for dere sørgende".

Han aner ikke hva han skal gjøre!! Si det! Ikke si hva han IKKE skal gjøre! Si hvor du liker å gå tur og når det kan passe, og så kan han dra deg ut på de løypene.

Anonymkode: 52aa9...920