Kjereste som ikke vill jobbe

[AnonymBruker]

Hei. Min kjereste jobber på helgene og kun helger. Det utgjør en lønn på 8000 Etter skatt. Han vill ikke ta vilken jobb som helst uten er meget kresen. Jeg har pusha han till å søke en jobb ved siden av, og forklart til han Hvis man ikke jobber Og tjener mer penger så kommer vi aldri kunne kjøpe en lelighet, skaffe barn eller kunne spare penger å finne på gøy ting. Og han tar det seriøst og sier att han ska fixe dette. Og jeg stoler jo på han og elsker han så høyt. Men jeg har ikke sett så mye forandring seneste året. Og han har tatt Noen extra jobb men han Slutter like fort fordi hn ikke liker jobben. Han låner ofte penger for å kunne betale husleie og mat av foreldrene sine. Og jeg har kjopt masse ting som klær og mat till han. Jeg filer det er håpløst fordi iblant føles det ut som jeg er sammen med ett voxent barn. Jeg jobber Og tjener en del penger, jeg har ikke ett eneste lån Og jeg har snart spart ihop till egenkapital før å kunne kjøpe en lelighet. Men han har ikke noe som helst. Vi begge er 30 år. Hva ska jeg gjore? Slå opp? 😪

Anonymkode: 7df13...962

[AnonymBruker]

Han du er sammen med er en nøyaktig beskrivelse av eksen min! 😅 
 

Om jeg var deg ville jeg tenkt meg nøye om. Det at kun du jobber kommer etter hvert til å bli et enormt irritasjonsmoment som vil føre til flere og større krangler og dere vill sannsynligvis ende opp hver for dere uansett. Tenk på hvordan dere skal få råd til fritidsaktiviteter til fremtidige barn?  Jeg gjorde det slutt med eksen mellom anna pga det. På den tiden jeg var sammen med han studerte jeg, og han haiket rundt i Norge når han ikke levde på legemorens inntekt. Jeg jobbet hver tredje helg og kvelder utenom studiene, så vi (jeg) hadde ikke høye inntekten da vi var sammen. Om jeg ble værende så jeg for meg at vi kom til å leve et minimalistisk liv, enda med minimalistisk enn hva jeg var vant med. 

Anonymkode: 353aa...4e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han du er sammen med er en nøyaktig beskrivelse av eksen min! 😅 
 

Om jeg var deg ville jeg tenkt meg nøye om. Det at kun du jobber kommer etter hvert til å bli et enormt irritasjonsmoment som vil føre til flere og større krangler og dere vill sannsynligvis ende opp hver for dere uansett. Tenk på hvordan dere skal få råd til fritidsaktiviteter til fremtidige barn?  Jeg gjorde det slutt med eksen mellom anna pga det. På den tiden jeg var sammen med han studerte jeg, og han haiket rundt i Norge når han ikke levde på legemorens inntekt. Jeg jobbet hver tredje helg og kvelder utenom studiene, så vi (jeg) hadde ikke høye inntekten da vi var sammen. Om jeg ble værende så jeg for meg at vi kom til å leve et minimalistisk liv, enda med minimalistisk enn hva jeg var vant med. 

Anonymkode: 353aa...4e0

Jeg Skjønner. Jag driver å tenker og har vart i tenkeboxen en go stund nå. Greia er att jeg har ikke ett problem å leve på Litt mindre penger. Men jeg har en drøm om å kunne eie ett eget bosted og att vare i ett forhold som er equal. Der vi begge jobber og støtter hvarandra. Trenger ikke vare 100% men hvartfall så att lønna er minimun 15-20k Etter skatt. Og dette har jeg sagt till kjeresten min og han vil dele allt dette med meg. Og han sier han elsker meg så mye. Men jeg ser lissom ikke forandring…. Og han har fått hjelp av nav, låner penger av famile som absolut ikke er Noen meget rike folk. Jeg har høy arbeidsmorale, liker ikke å ha masse lån eller å låne av famile. Jeg vill klare meg selv. Og jeg elsker han så mye… men jeg vet ikke om jeg klarer så mye lengre till med tanke på att jeg får dårlig samvitihet som ”maser” og stiller krav till han. Jeg har ikke sett så stor forandring siden jeg møtte han og det er 2 år siden. Vi bor ikke sammen og jeg drar oftest till han i helgene når jeg har fri. Men da jobber han så jeg sitter jo ofte og venter på att han ska komme hjem på kvelden/ natten. I tillegg så gamer han mye og glemmer å rydde og fixe ting i hjemmet. Så jeg har lissom måttet si till han att han må endre seg fordi jeg kan ikke gjore allt arbeid selv Hvis vi ska bo sammen. Og han har endret seg Litt. Jeg vet bara ikke Hva jeg ska gjore…. Jeg vill ikke endre på Noen , han er jo Ellers verldens finaste person 😪

Anonymkode: 7df13...962

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg Skjønner. Jag driver å tenker og har vart i tenkeboxen en go stund nå. Greia er att jeg har ikke ett problem å leve på Litt mindre penger. Men jeg har en drøm om å kunne eie ett eget bosted og att vare i ett forhold som er equal. Der vi begge jobber og støtter hvarandra. Trenger ikke vare 100% men hvartfall så att lønna er minimun 15-20k Etter skatt. Og dette har jeg sagt till kjeresten min og han vil dele allt dette med meg. Og han sier han elsker meg så mye. Men jeg ser lissom ikke forandring…. Og han har fått hjelp av nav, låner penger av famile som absolut ikke er Noen meget rike folk. Jeg har høy arbeidsmorale, liker ikke å ha masse lån eller å låne av famile. Jeg vill klare meg selv. Og jeg elsker han så mye… men jeg vet ikke om jeg klarer så mye lengre till med tanke på att jeg får dårlig samvitihet som ”maser” og stiller krav till han. Jeg har ikke sett så stor forandring siden jeg møtte han og det er 2 år siden. Vi bor ikke sammen og jeg drar oftest till han i helgene når jeg har fri. Men da jobber han så jeg sitter jo ofte og venter på att han ska komme hjem på kvelden/ natten. I tillegg så gamer han mye og glemmer å rydde og fixe ting i hjemmet. Så jeg har lissom måttet si till han att han må endre seg fordi jeg kan ikke gjore allt arbeid selv Hvis vi ska bo sammen. Og han har endret seg Litt. Jeg vet bara ikke Hva jeg ska gjore…. Jeg vill ikke endre på Noen , han er jo Ellers verldens finaste person 😪

Anonymkode: 7df13...962

Han kan ikke tenke seg å ta vilken jobb som helst. Ikke en gang å jobbe extra 2 dager i uken med en jobb han kanske ikke elsker så høyt. For å kunne spare Litt penger. Og jeg vet ikke Hvordan ett forhold med barn inkluderat kommer å fungere Hvis en av oss kun jobber helger… 

Anonymkode: 7df13...962

[AnonymBruker]

Det smarteste og minst vanskelige totalt sett, selv om du må gjennom en kjærlighetssorg, er nok å gå fra ham. Du har forsøkt lenge nok å endre ham, og ingen mennesker endrer seg uten egen vilje og motivasjon. At du ønsker det er ikke nok. 

Jeg valgte likevel selv å bli med en slik type mann, og det er et alternativ, dersom du klarer å akseptere at han er slik. Vil fortsette å være slik. 

Jeg gjorde det, men da med forståelse for at jeg aldri ville få økonomisk drahjelp til noe i livet. Jeg måtte kjøpe bolig, jeg måtte kjøpe bil, jeg måtte betale for barna som etterhvert kom, og så videre. 

Uforståelig for mange, men jeg valgte å se det slik at jeg elsket akkurat den mannen, og ville ha ham. Da måtte jeg akseptere at han var som han var, og klare alt økonomisk selv. 

20 år senere sitter jeg med flott hus, bil og hytte, alt mitt, og jeg er fremdeles gift med denne mannen. Det har vært tøft til tider, ja egentlig i mange år, men jeg klarte det. Min mann har knapt forandret seg, og tjener fremdeles lite, men jeg har jo klart alt likevel. 

Min løsning og valg er uforståelig for en del, men mange venninner som før synes det var merkelig og trist å måtte stå alene om alt misunner meg nå litt at jeg eier alt. Jeg trenger ikke være redd for skilsmisse, som dem. Skulle det skje mister jeg ingenting. 

Likevel, om du ikke klarer å leve med at han er slik, og han ikke bidrar på andre måter, er en ressurs for deg på andre måter, så er det ikke verdt det. Det går altså, ikke å forandre noen, men å leve med slikt, men da må du være innstilt på akkurat det. 

Jeg hadde ikke valgt dette dersom mannen heller ikke var en ressurs for meg på andre måter. 

Anonymkode: 275eb...527

[AnonymBruker]

Helt ærlig; når du stiller dette spørsmålet så tenker jeg at du har tenkt på dette en god stund, og for meg virker det som du har allerede begynt sorgprosessen mtp å gjøre det slutt med han. Stemmer det? 
 

Når man stiller et slikt spørsmål så tenker jeg det beste er å gå fra vedkommende. Det er trist, men underbevisstheten din sier gjerne at det er det som er lurest? Ja han er sikkert verdens herligste person, men kommer han til å endre seg? Du sier han rydder lite og gamer mye. Jeg hadde aldri orket en slik mann som jeg måtte gå og vere mamma for. 
 

Om du vil prøve litt lenger kan dere jo prøve å bo sammen og se hvordan det fungerer, om han vil endre seg da.

Anonymkode: 353aa...4e0

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. Min kjereste jobber på helgene og kun helger. Det utgjør en lønn på 8000 Etter skatt. Han vill ikke ta vilken jobb som helst uten er meget kresen. Jeg har pusha han till å søke en jobb ved siden av, og forklart til han Hvis man ikke jobber Og tjener mer penger så kommer vi aldri kunne kjøpe en lelighet, skaffe barn eller kunne spare penger å finne på gøy ting. Og han tar det seriøst og sier att han ska fixe dette. Og jeg stoler jo på han og elsker han så høyt. Men jeg har ikke sett så mye forandring seneste året. Og han har tatt Noen extra jobb men han Slutter like fort fordi hn ikke liker jobben. Han låner ofte penger for å kunne betale husleie og mat av foreldrene sine. Og jeg har kjopt masse ting som klær og mat till han. Jeg filer det er håpløst fordi iblant føles det ut som jeg er sammen med ett voxent barn. Jeg jobber Og tjener en del penger, jeg har ikke ett eneste lån Og jeg har snart spart ihop till egenkapital før å kunne kjøpe en lelighet. Men han har ikke noe som helst. Vi begge er 30 år. Hva ska jeg gjore? Slå opp? 😪

Anonymkode: 7df13...962

Ja.

[AnonymBruker]

Som en ovwr skriver så går det an å leve sånn, men hvis du allerede har begynt å tvile og irritere deg over dette så skjønner jeg ikke hvordan det skal gå fri fremtiden 😬

Anonymkode: 1a6f0...3ff

[Alivamale]

Hva bruker han tiden på de fem andre dagene i uken?

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei. Min kjereste jobber på helgene og kun helger. Det utgjør en lønn på 8000 Etter skatt. Han vill ikke ta vilken jobb som helst uten er meget kresen. Jeg har pusha han till å søke en jobb ved siden av, og forklart til han Hvis man ikke jobber Og tjener mer penger så kommer vi aldri kunne kjøpe en lelighet, skaffe barn eller kunne spare penger å finne på gøy ting. Og han tar det seriøst og sier att han ska fixe dette. Og jeg stoler jo på han og elsker han så høyt. Men jeg har ikke sett så mye forandring seneste året. Og han har tatt Noen extra jobb men han Slutter like fort fordi hn ikke liker jobben. Han låner ofte penger for å kunne betale husleie og mat av foreldrene sine. Og jeg har kjopt masse ting som klær og mat till han. Jeg filer det er håpløst fordi iblant føles det ut som jeg er sammen med ett voxent barn. Jeg jobber Og tjener en del penger, jeg har ikke ett eneste lån Og jeg har snart spart ihop till egenkapital før å kunne kjøpe en lelighet. Men han har ikke noe som helst. Vi begge er 30 år. Hva ska jeg gjore? Slå opp? 😪

Anonymkode: 7df13...962

At du i det hele tatt vurderer å skaffe barn med en sånn slabbedask er totalt uforståelig for meg...

Gi ham foten i ræva neste gang du ser ham og skaff deg en skikkelig mann..det har en fornuftig jente som du fortjent...denne gutten bare utnytter deg!

 

[AnonymBruker]

Dette må være en totalt initiativløs og uambisiøs mann som ikke vil det beste for dere og fremtidig familie. Han bør minst tjene 30K etter skatt for å få hjulene til å gå rundt, om ikke du tjener 40 alene.

Med en sånn holdning har ikke forholdet en fremtid, så gå før det er for seint.

Anonymkode: 65dfc...175

[AnonymBruker]

ABM skrev (3 timer siden):

At du i det hele tatt vurderer å skaffe barn med en sånn slabbedask er totalt uforståelig for meg...

Gi ham foten i ræva neste gang du ser ham og skaff deg en skikkelig mann..det har en fornuftig jente som du fortjent...denne gutten bare utnytter deg!

 

Enig her. Både du og foreldrene gjør han en bjørnetjeneste. Han må bli tvunget til å ta ansvar for sitt eget liv, ellers kommer han aldri til å bli bedre. Du må ikke finne på å få barn med en sånn mann. Skjønner helt ærlig ikke at du gidder i det heletatt.

Anonymkode: 8fdd0...169

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Enig her. Både du og foreldrene gjør han en bjørnetjeneste. Han må bli tvunget til å ta ansvar for sitt eget liv, ellers kommer han aldri til å bli bedre. Du må ikke finne på å få barn med en sånn mann. Skjønner helt ærlig ikke at du gidder i det heletatt.

Anonymkode: 8fdd0...169

Ts her. For att jeg elsker han så otroligt mye. Jeg har allrede dårlig samvite før att jeg skrev tråden her inne. Men jeg måtte lufte meg å snakke med Noen som ikke er en kjent. Som jeg skrev så prøver han jo. Han skaffer seg en extrajobb og jobber kanske 1 måned og sen starter han med egenmeldinger, og tillslutt vill han slutte. Han blir ”syk” av å jobbe med ting han ikke liker. Og jeg kan jo skjønne det, hade jeg kunna bytte jobber bara så der så hade jeg og gjort det. Men jeg har en sorts arbeidsmorale som sier - ikke slutt en jobb med mindre du har fixet deg en ny. Og Hvis jeg har slutta en jobb så har jeg skaffet og jobbet hardt for å få en ny inom 1 månads ramme. Jeg sparer penger i buffert og kan egt jobbe med Litt Hva som helst fordi jeg er redd for å haven på gata eller måtte låne penger av nære å kjere. Han gamer mye. Og jeg har lissom gutt han som forslag å starte med streaming eller e-sport. Og han sier bara att han har tenkt tanken men att det nokk er for seint å starte med det. Tanken på å slå opp med kjeresten min gjor fryntligt vondt. Jeg har fått en del tips nå her inne om å enten acceptere den ekonomiske forsjellen eller forskare. Og jeg må rett og slett bara ta ett beslutt. Ellers så er han veldigt morsom, søt, snill, pen. Men jeg vet ikke Hvis jeg gidder å mamma over han mer. Eller vare urulig på hans vegner. Så jeg har slutat Litt med det, og tenker att han får klare seg sjøl. Også har jeg sagt till han att Hvis han ikke fixer opp i ekonomin og Slutter å låne penger till Leie å allt så gidder jeg ikke å fortsette. Så jeg får kanske gi det Litt till tid. Men nå va det kanske 9 mnd sist jeg sa det… 

Anonymkode: 7df13...962

[AnonymBruker]

Han gidder ikke å finne seg jobb fordi foreldrene hans gir han penger og du gir han klær og mat. Slutter dere med det, så må han tjene penger han som alle andre. Nå får han alt gratis.

Anonymkode: 1b5aa...6ab

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg.

Det er jo absolutt en negativ kvalitet at han ikke jobber. Spesielt om dette bare er en nedprioritering fra hans side. Og det må være sårende for deg. Har du prøvd å rote i det? Kan det ligge noe under? Noen har sykelig motivasjonssvikt og er rastløse, for eksempel om man ikke er nevrotypisk. Eller er det noe med rus? Har han ok helse? 

Om han skal forandre seg må han finne motivasjon. Du kan snakke med ham. Se om det er noe han er motivert for. Hva slags type liv ser han for seg? Kanskje du kan motivere der? At om dere ønsker å ha eget sted for eksempel, eller barn, så er det bedre. Eller hva med å kunne ha råd til å reise? Kjøpe datamaskin? Båt? Men motivasjonen må i siste instans komme innenifra. 

Jeg tenker ikke du nødvendigvis skal slå opp. Å elske noen er stort. Og om han er perfekt på alle andre måter, kan jeg forstå deg. Men kan du leve med dette? Du kan håpe han skal forandre seg, men du burde ikke forvente det. Tvert i mot. Om du føler det er ulevelig å ha en framtid med ham sånn som det er nå, ville jeg avsluttet det.

Anonymkode: 33bd2...1dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Han gidder ikke å finne seg jobb fordi foreldrene hans gir han penger og du gir han klær og mat. Slutter dere med det, så må han tjene penger han som alle andre. Nå får han alt gratis.

Anonymkode: 1b5aa...6ab

Det er ikke mye han får av meg. Alltså Hvis ikke jeg kjøper fredagstaco Fex. Så kan han lett leve på nuddler eller brøskive med ost eller egt hele dagene. Og klær han bryr seg ikke. Er jo jeg som kjøpte Noen nye klær fordi han har gått rundt med bukse med hull i. Er ikke mye jeg har kjøpt asså. Men ja jeg kan slutte å gjore dette og hans foreldrer og. Men da har han jo nav han kan gå till. Det er ikke en kresen type som sagt….

Anonymkode: 7df13...962

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg forstår deg.

Det er jo absolutt en negativ kvalitet at han ikke jobber. Spesielt om dette bare er en nedprioritering fra hans side. Og det må være sårende for deg. Har du prøvd å rote i det? Kan det ligge noe under? Noen har sykelig motivasjonssvikt og er rastløse, for eksempel om man ikke er nevrotypisk. Eller er det noe med rus? Har han ok helse? 

Om han skal forandre seg må han finne motivasjon. Du kan snakke med ham. Se om det er noe han er motivert for. Hva slags type liv ser han for seg? Kanskje du kan motivere der? At om dere ønsker å ha eget sted for eksempel, eller barn, så er det bedre. Eller hva med å kunne ha råd til å reise? Kjøpe datamaskin? Båt? Men motivasjonen må i siste instans komme innenifra. 

Jeg tenker ikke du nødvendigvis skal slå opp. Å elske noen er stort. Og om han er perfekt på alle andre måter, kan jeg forstå deg. Men kan du leve med dette? Du kan håpe han skal forandre seg, men du burde ikke forvente det. Tvert i mot. Om du føler det er ulevelig å ha en framtid med ham sånn som det er nå, ville jeg avsluttet det.

Anonymkode: 33bd2...1dd

Tack för svar. Han har adhd det er det eneste jeg vet om.. Og jeg prøver å motivere han og han sier selv att jeg er Flink på å motivere han. Men jeg vet lissom ikke om jeg kommer å orke å støtte å motivere og vara som en mentor for han for resten av livet… jeg har meg selv å tenke på åsså, og kan trenge støtte innimellom også. Eller rett og slett avlastning Hvis man Fex bor sammen. Men jeg ska ta å snakke med han igjen…. 

Anonymkode: 7df13...962

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hei. Min kjereste jobber på helgene og kun helger. Det utgjør en lønn på 8000 Etter skatt. Han vill ikke ta vilken jobb som helst uten er meget kresen. Jeg har pusha han till å søke en jobb ved siden av, og forklart til han Hvis man ikke jobber Og tjener mer penger så kommer vi aldri kunne kjøpe en lelighet, skaffe barn eller kunne spare penger å finne på gøy ting. Og han tar det seriøst og sier att han ska fixe dette. Og jeg stoler jo på han og elsker han så høyt. Men jeg har ikke sett så mye forandring seneste året. Og han har tatt Noen extra jobb men han Slutter like fort fordi hn ikke liker jobben. Han låner ofte penger for å kunne betale husleie og mat av foreldrene sine. Og jeg har kjopt masse ting som klær og mat till han. Jeg filer det er håpløst fordi iblant føles det ut som jeg er sammen med ett voxent barn. Jeg jobber Og tjener en del penger, jeg har ikke ett eneste lån Og jeg har snart spart ihop till egenkapital før å kunne kjøpe en lelighet. Men han har ikke noe som helst. Vi begge er 30 år. Hva ska jeg gjore? Slå opp? 😪

Anonymkode: 7df13...962

Løp mens du kan. Du vil ikke få barn med han og du ender raskt med alt økonomisk ansvar for dere begge om dere kjøper leilighet. Det at han raskt gir opp, er kresen  og raskt slutter i jobben om han møter litt motstand eller utfordringer tyder på dårlig tilpasningsevne og vilje til å gjøre det som trengs. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Tack för svar. Han har adhd det er det eneste jeg vet om.. Og jeg prøver å motivere han og han sier selv att jeg er Flink på å motivere han. Men jeg vet lissom ikke om jeg kommer å orke å støtte å motivere og vara som en mentor for han for resten av livet… jeg har meg selv å tenke på åsså, og kan trenge støtte innimellom også. Eller rett og slett avlastning Hvis man Fex bor sammen. Men jeg ska ta å snakke med han igjen…. 

Anonymkode: 7df13...962

Ah, ADHD forklarer mye. Jeg har det selv. Da kan motivasjon og rastløshet være vanskelig. Siden moren har en del penger kanskje hun kunne sponsa han en spesialist på ADHD og arbeidsliv? Men dette blir nok privat og kan koste en del. Jeg har selv fått hjelp når det gjaldt ADHD og forhold. Det var skikkelig nyttig. Fikk mange nye verktøy og ny innsikt. 

Jeg tror at om han har ADHD så er det best å finne en jobb man virkelig elsker. Mange kan være veldig dyktige i det de gjør når de først kommer i gang. Men kan på mange måter hende at en "vanskelig jobb" er lettere for ham en en typisk deltidsjobb. Kan hende han trenger mye utfordringer. 

Men du skal ikke være mammaen hans eller mentoren hans. Du burde slutte med det, ellers blir det en vane som kan vare hele livet. 

Kunne dere eventuelt flyttet et billig sted? Tenkt anderledes rundt det med økonomi?

Anonymkode: 33bd2...1dd

[AnonymBruker]

De jeg vet om som har ADHD og får til å jobbe fulltid har mer prosjektbaserte jobber. Som for eksempel designer eller eiendomsmegler. Da er det prosjekter man kan legge all energi og fokus i over en kort periode. 

Anonymkode: 33bd2...1dd