Mista følelser eller?

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg skal starte.

men de siste ukene/månedene, har jeg vært utrolig usikker på forholdet/samboeren min.

Vi har vært sammen i 11 år, og har to barn sammen, hvor barn nr 2. ble født for snaue 3 mnd siden. etter at lille kom har jeg ikke hatt noe form for sex lyst. Samboer begynte å mase etter 5 uker, og jeg har blitt med et par ganger bare for å gi etter og gi han det han vil ha. Etter disse stundene har jeg følt meg tom og rar.. veldig ubehagelig egentlig. 
I det daglige er han veldig glad i å kose plutselig nå som det er mangel på sex, noe jeg finner ubehagelig. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg takler ikke at han tar på meg lenger. Føler ubehag og vil bare gå. Spesielt da han ikke hører på meg sa jeg sier nei. Iblandt går han så langt, tross av at jeg sier nei at jeg blir sint, men han hører fortsatt ikke. Fortsetter bare å klå på meg helt til jeg går fra det jeg driver med og han.. 

i siste sv.skapet var det også sex litt motvillig fra min side, jeg hadde et hardt svangerskap, hvor det ble mye krangling da jeg måtte ta meg av barnet vi hadde fra før alene + husarbeid.  Jeg slet med mye bekkenløsning også, men virket ikke som det hadde så mye å si.. 

det har generelt vært lite respekt opp gjennom årene, men aldri så ille som etter vi fikk barn. 
 

etter fødselen har jeg også tatt meg i at jeg kan bli litt småkvalm av å se han naken.. har tenkt det kan være hormonelt? Men jeg vet ikke. Har aldri opplevd dette før.. 

 

samtidig hvis jeg tenker på å dra fra han tenker jeg på alle de fine stundene og fremtiden jeg går glipp av.

jeg har også et problem som kanskje går ut på at jeg er litt eiesyk? Er redd for å slå opp og han skal finne seg noen andre enn meg, og at vi evt skulle møttes senere og jeg ikke skulle taklet det? Sånn det er nå, har vi ikke vært med andre. Er dette en normal tanke da man tenker på å dra fra en? Går det over? 
 

har vært en del deprimert i det siste i tillegg, så er veldig mye oppi det her. Ofte tenker jeg og håper han skal gjøre noe ille mot meg (utroskap, slå til meg etc.) bare så jeg skal ha en god grunn for å dra.

 

jeg vet ikke hva som er galt med meg og tankene mine. Men håper kanskje noen kan gi sine meninger..? Uten å være alt for frekke.. 

jeg trenger ikke høre på hvor dum jeg var fir at jeg fikk barn med han osv. barna er her nå. 

Anonymkode: 6d403...aa4

[LiljaMarie]

Kan det være depresjon som bidrar til disse følelsene? Jeg ville funnet ut av det først. 

[AnonymBruker]

Jeg har i åresvis håpet at han skal slå meg så jeg har en krystallklar grunn til å gå - men til slutt måtte jeg innse at jeg kan gå selv om det ikke blir så ille så lenge jeg er trygg på at det er det jeg vil.

Trekk pusten dypt og se for deg følgende: Du er skilt og alene med barna, alt det praktiske har ordnet seg og alle har vendt seg til den mye situasjonen. Hvordan føles det?

og motsatt; trekk pusten og tenk på at du blir i ekteskapet - hvordan føles det?

Anonymkode: d9aef...975

[AnonymBruker]

Kjenner igjen noe av det du skriver. Tenker at det at du har måtte ta ansvar for så mye alene og at han ikke har tatt hensyn til at du har det vanskelig har gjort at du opplever deg sviktet av ham. Å kjenne på følelser bunnet i svik er vanskelig, og det kan føre til at du på sikt mister følelser -i hvert fall når han ikke gjør noe for å veie opp for det som har skjedd.

Tenker også at du/dere er i en skjørbar situasjon nå med ny baby, så kanskje mye virker vanskeligere enn det det er?

Vanskelig å si. Selv begynte jeg å kjenne på noe liknende da baby var rundt 6 mnd og selv med parterapi og mye jobbing endte vi opp som skilt 1,5 år senere...

Anonymkode: dc1f9...699