Trygg eller relasjonsskadd? For et liv å være mamma...

[AnonymBruker]

Som sikkert veldig mange andre foreldre tviler jeg litt for mye på egen evne til å være en god mamma. Mitt seneste bekymringsmoment er noe så tåpelig som at barnet mitt har hatt en veldig rask og smertefri tilvenning i barnehagen... Jeg vet at relasjonsskadde barn kan bli ukritiske til andre mennesker og oppleves som sosialt trygge selv om de i realiteten bare aldri har opplevd å ha en trygg omsorgsperson og derfor har vent seg til å leve i utrygghet. 

Mitt dumme hode sitter derfor og veier frem og tilbake om barnet mitt er et veldig trygt barn eller et veldig skadet barn. Herlighet så nerver en får av å være mamma. Jeg har aldri hverken ropt, vært brå eller hardthent med barnet mitt. Jeg har alltid bekreftet følelsene hennes og snakket henne gjennom dem. Aldri latt henne gråte alene.

 Jeg kan jo ikke fatte at hun skal være noe annet enn trygg, men jeg stusser jo når hun hverken vier meg et blikk når jeg sier hadet, og bare gir meg et kjapt smil og en leke når jeg kommer og henter, før hun fortsetter med sitt. 

Noen med samme erfaring som er tryggere på seg selv enn meg?😅

Anonymkode: 1e16a...958

[Era Vulgaris]

Jeg kan "berolige" deg med at reaksjonen på å starte i barnehage, og være borte fra mamma, kan komme lenge etter oppstart. Noen får en reaksjon med en gang, noen etter en måned, og noen etter et halvt år. Det man kan være ganske sikker på, er at det kommer en reaksjon på et eller annet tidspunkt, det gjør det for de aller fleste.

Når barnet skjønner at "oi, skal jeg være her hver dag", da kommer det som regel en reaksjon. Det kan ta tid for noen. Ut over det, tenker jeg du kan ta det helt med ro, og være trygg på at du har et tillitsfullt og trygt barn. I mellomtiden opparbeider barnet seg erfaringen at mamma går, men hun kommer alltid tilbake. Det er også en del av tilvenningen.

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet? Mange 1-1, 5 åringer er for små til å forstå hva som skjer når foreldre drar fra bhg. 

Det er litt "ute av syne ute av sinn". Det kan være at når barnet blir 2-3 år, at barnet kan plutselig reagere, fordi barnet forstår mer. 

Ikke alle barn trenger å være redde andre mennesker, de kan likevel være trygge og i riktig utvikling. Husk, barn er ikke en felles masse. Barn er ulike typer, og kan reagere ulikt. 

Det er det som er så farlig med disse "teoriene". Det majoriteten gjør, blir fasiten. Alle utenfor kastes i kategorien utviklingshemmet, relasjonsskadd, forsinket utvikling, diagnose-barn,alkohol syndrome.... Og så videre.

Det trenger ikke å være det, overhodet, altså! 

 

Anonymkode: 489fc...e2d

[AnonymBruker]

Tusen takk for hyggelige svar!

Da kanskje jeg får en reaksjon en eller annen gang i fremtiden da, selv om jeg jo håper hun bare har det bra og derfor ikke bryr seg så mye om jeg går😆

Hun er 20 mnd og går 3 dager i uka nå.

Ts

Anonymkode: 1e16a...958

[Gjest WhisperingWind]

Min unge var klistremerkebaby. Alltid på meg. 

Men han har aldri vært redd for fremmede. Spesielt svære skjeggete menn som gjerne ser ut som drapsdømte Hells Angels medlemmer 😂 

I barnehagen sov han på madrass på gulvet på dag 3 omringet av barn tross at han ALDRI hadde sovet andre steder enn hjemme før. 

Jeg har oppdratt han til å være tøff, selvstendig og trygg. Når han nektet at pappa skulle gjøre ting så meldte jeg meg ut og lot pappa gjøre alt så han ikke skulle kun være på meg. 

Jeg utfordret han på hans premisser og oppfordret han til å bli tøff og tørre å teste nye ting. Og ja, av og til går det til helvete, men da prøver vi igjen. 

Så min unge er fremdeles en mammadalt. Men han er også trygg, uredd, selvstendig og ikke redd for å prøve nye ting. 

Ta det som et kompliment at ungen din tar utfordringer på strak arm og stoler på folk. 

Vær mer bekymret om ungen aldri viser følelser, ikke gråter, er ekstremt innesluttet etc. 

Du vet innerst inne om du er en god mor. Om du er kjærlig, støttende, konsekvent og "ser" barnet ❤️

[AnonymBruker]

Herregud, det er da helt normalt. Har tatt i mot en haug av barn i barnehagen. Alltid skal man ha noe å suttre over.

Anonymkode: 9427e...3fb

[AnonymBruker]

Det høres ut som du har et trygt barn, med en trygg tilknytning til foreldrene sine, som kanskje er en sosial og robust type.

Det handler også en del om personlighet, noen barn blir raskere trygge enn andre. Som flere sier, er det ikke uvanlig at en reaksjon kommer ganske lenge etter oppstart. Det gjorde det med vår første. Etter å ha vandret smilende inn i barnehagen noen måneder, var det plutselig gråt og fortvilelse en morgen jeg sa hadet. Men det er også noen sunne, trygge barn som aldri har noen tydelig reaksjon.

Jeg jobber i barnehage selv, og vi har også observert og undret oss over det som står i artikkelen jeg linker til. Kanskje det kan være til hjelp for deg å lese den også  

https://www.barnehage.no/korona-tilvenning/koronabarna-er-tilsynelatende-roligere-og-mer-harmoniske/222159?fbclid=IwAR3RDkG6EwIFu-Cq12C6BbHgGZyLenR5xUAkTgJ8koLxfIBgN5Ha-03MFoU

Anonymkode: 2c07a...adc

[AnonymBruker]

Vår var helt uproblematisk første året i barnehagen da hun var, men utover året etter, da hun var 2-3 kom reaksjonene og nå er barnehage vanskelig. Det er visst helt typisk  

 

Jeg er selv lærer og har hatt elever som virker trygge og glade, men har relasjonsforstyrrelser. Dette har da vært snakk om barnevernsbarn som har opplevd tung omsorgssvikt og vold. Du høres ut som en helt tipp topp trygg mamma

Anonymkode: 1f73d...f64

[AnonymBruker]

Bare å nyte. Vil råde deg til å senke skuldrene.  Du er mer enn god nok, faktisk helt perfekt, for barnet ditt. Hun lever livets glade dager i barnehagen og har det strålende. Framkommer ingen opplysninger som skulle tilsi at hun er utrygg. Relasjonsskadde barn får ikke det som du forteller at du gir til ditt barn, validering av følelser, aldri gråter alene osv. Dette kan du ta helt med ro, og det tror jeg innerst inne at du vet. Stol på det.

Anonymkode: 157be...d83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Herregud, det er da helt normalt. Har tatt i mot en haug av barn i barnehagen. Alltid skal man ha noe å suttre over.

Anonymkode: 9427e...3fb

Håper du ikke har foreldresamtaler med den holdningen. 

Anonymkode: 8a139...e8e