Mor ødelegger for et godt forhold mellom meg og min stedatter. Nytteløst😢

[AnonymBruker]

Hei. Skriver i fortvilelse mens stedatter på 8 er på skolen. Saken er at vi har hatt et veldig Berg og dalbane forhold. Men den siste tiden har det gått kjempefint, og siden juni har det ikke vært ett eneste problem mellom oss. Vi har kjent hverandre i to år. 
Igår kveld gikk vi tur med hunden, der hun tydelig forsnakket seg. Hun sier at «mamma sier at jeg ikke får snakke med deg om private ting.»
Jeg svarer «Å, hva slags private ting tenker hun på da? Noen ting kan du snakke med meg om, og andre ting snakker du med mamma om. Det bestemmer du.»  Hun forteller at moren har sagt at jeg ikke er til å stole på, siden jeg ikke er en ordentlig forelder. At jeg ikke kan ting barn tenker på, så det vil være vanskelig for meg å gi ett godt svar. Kjente dette såret meg kraftig, for jeg og hun har hatt mange samtaler om ting som har plagdes, som tydelig har gitt henne ro etterpå. Dette vet hun jo. Jeg svarte «det er ingen som kan bestemme hvem du vil snakke med, det viktigste er at du snakker med en som du er trygg på. Er du trygg på meg?» hun sier ja. Også blir hun veldig stresset og vil bare gå hjem, uten å si ett ord. 
Før sommeren var det flere episoder med kommentarer fra mor gjennom barnets munn. 
«mamma sier du bare later som du har brudd i ryggen»

«mamma sier du er altfor ung til å være sammen med pappa» (jeg er 26, han 35)

«mamma sier du må betale for meg også» 

dette er småting, ord som er sagt. Har enda ikke gått igjennom handlinger som har vært gjort mot meg, samboer og barn. Men det er så lett gjenkjennelig, at jeg vil ikke skrive her. For å si det kort: mor svikter barnet sitt på det psykiske plan. 
Samboer har prøvd å snakke med henne før sommeren. Da skjerpet det seg. Han har prøvd å ringt og sendt mld ang. flere ting, men får ikke svar. 
Er det noe mer han kan gjøre? Mekling, men sist han bestilte, møtte hun ikke opp.
Det er så sårt at det egentlige gode forholde mellom meg og barnet blir forstyrret, hun trekker seg unna en god stund etter hun forteller om kommentarene til mor. 

Anonymkode: 7a7d5...1e4

[Kenelz]

Han må ta alt over på melding, KUN melding og fortsatt få til en mekling. 

Møter ikke hun opp så sender han en skriftlig melding igjen og spør hvorfor hun ikke gjorde det. 

At hun ikke er samarbeidsvillig er en viktig bevis, og siden dette går utover psyken til en stakkars 8 åring så hadde jeg som foreldre mest sannsynlig tatt det til retten. 

Far må snakke med datteren sin og betrygge at når hun er hos far så gjelder det andre «regler». Han skal betrygge hun at du er til å stole på og er en god stemor. 

Kommer det opp noe der mor har baksnakket deg til sin datter så må din mann sende MELDING om det og spør grunnen. Hun trenger ikke å svare, men dere har i det minste meldingsbevis for dette. Lyger mor og forteller at datteren lyger så må far svare tilbake med at de må på mekling for å få ordnet opp i det og at han skal bestille time nå. 

[AnonymBruker]

Opplever litt det samme. Her er jenta 12 og forsnakker seg mindre, men det kommer innimellom små kommentarer hvor hun helt tydelig avslører at hun "ikke har lov" å like meg. 

Tenker dette er mer dårlig gjort mor barnet enn mot meg. Som hos deg, tror jeg jenta egentlig har lyst til å like meg. Men istedet for å få en voksenperson til som kan støtte, fører dette til en vrien lojalitetskonflikt for barnet. 

Jeg har derfor valgt å ikke pirke i det på samme måten som du gjorde. Jeg har hatt lyst, men valgt å ikke gjøre det i frykt for at det da blir enda mer forvirrende og vanskelig for barnet. 

 

Anonymkode: 1a0cb...b08

[lillevill]

Kanskje "er du trygg på meg" var litt much der og da for en på 8 ? hun forstår jo ikke hva det egentlig betyr. det hadde ikke min på 9 forstått ihvertfall. Det hadde vært nok med "åja, men du bestemmer hvem du vil fortelle ting til. en ting er sikkert og det er at jeg lytter." feks. 

Høres ut som det er litt stress for den jenta å forholde seg til alt det moren finner på. 

[AnonymBruker]

Må bare si at jeg synes ikke du har gjort noe feil ts! 

Det er kjempevanskelig, og du blir uansett den slemme her. 

Håper noen kommer inn med gode råd. 

Anonymkode: 1a0cb...b08

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en litt lignende situasjon som deg med at mor gjorde alt hun kunne for å motarbeide forholdet mellom meg og stedatteren min. Hun svarte meg kun med enstavelsesord, så aldri på meg og ville kun ha alenetid med pappaen når hun var hos oss. Hun var 7 år når vi traff hverandre. Det tok gode seks år før hun begynte å åpne seg for meg og i dag har vi ett godt forhold. Det var utrolig tungt å stå i og jeg vurderte mange ganger å gå fra mannen min da situasjonen føltes uholdbar både for meg og stedatteren min. Jeg snakket vanlig med henne selv om hun ikke svarte tilbake noe særlig og tok vare på henne på alle måter jeg kunne. Til slutt aksepterte hun meg. Hun ble fortalt mange ting om meg, som at jeg var grunnen til at foreldrene ikke var sammen lenger ( selv om vi traff hverandre over ett år etter at de ble skilt), at jeg egentlig ønsket at hun ikke eksisterte osv. Du må bare fortsette å være deg selv med henne, gi henne tid og omsorg. Selv om det er vanskelig for henne så virker det da som om hun stoler litt på deg og trives med deg. Her tenker jeg at tiden vil gjøre at ting går seg mer til. I mellomtiden bør far fortsette å innkalle til familievernkontoret og høre med de hva han kan gjøre videre om hun fortsetter å ikke møte opp.

Anonymkode: c1aba...497