Tror du at du kan bli gammel sammen med nåværende partner?

[AnonymBruker]

Dette spørsmålet stiller jeg meg ofte for tiden. Vi har vært sammen i 16 år og vi begynner å vokse fra hverandre. 
Vi setter pris på ulike ting, og vi snakker kun om overflatiske og praktiske gjøremål.

Ungene begynner å bli store og vi er ferdig med småbarnsstresset. Er det 40-årskrisa som kommer snikende når forholdet begynner å bli kjedelig og lite interresant? 
Jeg kjenner på et behov for å utforske om livet kan by på mer enn dette.

Eller må jeg godta at dette er sjølve livet? 

Anonymkode: cce30...66d

[Diezel]

Det er vel vanlig i den perioden å tenke over hvor man er og hva man vil.. høres ut som om du trenger et friskt pust uansett.. Kan parterapi være en ide? Alt for mange venter til det er for sent med å gå i terapi sammen - se på det som en service på parforholdet for å hindre at det blir havari

[Tenkmedhodet]

Overhodet ikke. Om det kommer noen under her å påstår det motsatte så er nok sjangsen stor for at alternativet deres hadde vært et liv i ensomheten, og et tafatt og kjedelig parforhold da er å foretrekke.

 

Mennesker som har muligheten til å finne seg noen andre kommer alltid til å kjede seg i et forhold etterhvert som tiden går. Og godt er det. Sånn er det bare! 

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 18 år, og føler egentlig på det motsatte. At vi aldri har vært samstemt, og sikre på oss som par inn i alderdommen. For meg er det viktig akseptere at forholdet er litt "flatt" i perioder, det vil si at man nærmest går gjennom hverdagen som gode venner som samarbeider godt, slik du beskriver. Men det viktigste er at man også finner de periodene der man kjenner på kjærligheten. Vi har alltid vært flinke til å dele en flaske vin og snakke, gå ut og spise, dra på en SPA-helg eller utenlandstur, og prioritere hverandre. Og jeg er sikker på at nettopp det at vi er glad i denne tosomheten, og deler mange interesser, vil gi oss mye når livet ellers roer seg. 

Og helt ærlig. Selv om jeg har savnet spenningen ved å være nyforelsket, og har hatt muligheter, så orker jeg bare ikke... Jeg har venninner som er på annengangsmarkedet. Og det er så mye tull, og dårlig materiale der ute. Og finner de noen de virkelig klaffer med så går det 3-4 år, så er de tilbake i samme tralten som de var med eksen. 

Anonymkode: 4f3ae...c37

[Gjest Smeltemann]

På spørsmålet ditt. Ja jeg og min partner vil bli gamle sammen. Om ikke en av oss skulle falle ifra.

[AnonymBruker]

Vi skal bli gamle sammen ja, det har vi bestemt oss for. Uansett hva som skjer. 

Anonymkode: c5632...f42

[AnonymBruker]

Definitivt.  

Vi har vært sammen i 16 år, og har det knallbra. Jeg får fremdeles sommerfugler i magen innimellom.  😊

Vi var bestevenner før vi ble kjærester,  og jeg tror kanskje det hjelper. Det at vennskapet er fundamentet vårt. For da gjør det kanskje ikke så mye at sexlivet i perioder er litt fraværende pga travle jobber og tre tette barn. Vi er flinke til å være gode med hverandre i hverdagen og har mye nærhet. 

Og så er vi så heldig skrudd sammen begge to at vi blir genuint glade av kjærlighetserklæringer som å lage kaffe til hverandre, eller setninger som "legg deg på sofaen du, jeg rydder middagen i dag".  Og det at vi ikke er så kravstore for hva som er ømhet, tenker jeg er en fordel for varigheten av vårt samliv. 

(Jeg har venninner som krever store handlinger og store blomsterbuketter og generelt en hverdag verdig en amerikansk rom.kom. og da er det ikke lett alltid å leve sammen).

Anonymkode: 51691...7a0

[AnonymBruker]

Jeg tror det skal mye til for at vi klarer et helt liv sammen. Jeg elsker han, men han er ikke typen til å holde forhold livet ut. Da må han hele veien være med på å jobbe med oss, så får se hvor lenge det holder. 

Anonymkode: 56326...e67

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Dette spørsmålet stiller jeg meg ofte for tiden. Vi har vært sammen i 16 år og vi begynner å vokse fra hverandre. 
Vi setter pris på ulike ting, og vi snakker kun om overflatiske og praktiske gjøremål.

Ungene begynner å bli store og vi er ferdig med småbarnsstresset. Er det 40-årskrisa som kommer snikende når forholdet begynner å bli kjedelig og lite interresant? 
Jeg kjenner på et behov for å utforske om livet kan by på mer enn dette.

Eller må jeg godta at dette er sjølve livet? 

Anonymkode: cce30...66d

Vi er på en litt annen plass enn dere da vi har baby og barn i barnehagealder, men vi har vært sammen i over 12 år. Kanskje ting endrer seg når vi får mer tid til å tenke, men forløbig så har vi det bra og tror vi kommer til å være sammen livet ut. Vi snakker kanskje litt vel mye om tiden etter småbarnsfasen, den tiden der vi kan gå en kveldstur sammen uten at en må være hjemme og sitte barnevakt. Om den tiden der vi kan reise litt igjen uten å måtte ha med oss masse bleier. Den tiden det blir lettere å gå ut på restaurant eller ta en kort helgetur uten barna for å ha litt egentid igjen. Men vi får se om 5-10 år når vi kommer så langt

Anonymkode: 3993a...092

[exictence]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette spørsmålet stiller jeg meg ofte for tiden. Vi har vært sammen i 16 år og vi begynner å vokse fra hverandre. 
Vi setter pris på ulike ting, og vi snakker kun om overflatiske og praktiske gjøremål.

Ungene begynner å bli store og vi er ferdig med småbarnsstresset. Er det 40-årskrisa som kommer snikende når forholdet begynner å bli kjedelig og lite interresant? 
Jeg kjenner på et behov for å utforske om livet kan by på mer enn dette.

Eller må jeg godta at dette er sjølve livet? 

Anonymkode: cce30...66d

Nå vet jeg selvfølgelig for lite om dere. I noen tilfeller er det absolutt best å leve hver for seg. Men hvis dere har gode stunder sammen og har det fint nok, er ikke lykken bedre et annet sted.

Lykken jages som en blind, men lykken finnes kun i ditt eget sinn.

 

[AnonymBruker]

Har vært sammen i 20+ år, men selv om ting fortsatt fungerer godt og forholdet er vennskapelig og respektfullt, tror jeg ikke det kommer til å vare livet ut. Nå som det siste av barna våre snart flytter ut, ønsker jeg å prøve singellivet, der jeg kan reise, studere og utforske mine egne interesser uten å måtte ta så mye hensyn til andre.

Anonymkode: 6065f...e65

[AnonymBruker]

Nei. Vi har vært sammen siden russetiden, og fikk barn nokså seint så vi har vært sammen i "en mannssalder", men holder nå sammen kun på grunn av barna. Han er blitt en treig, kjedelig og småfeit gubbe, men han er verdens beste far.

Anonymkode: c4e16...139