Mine foreldre, jeg er så glad for at jeg har dem ennå.

[Majott]

De er snart 80 og 87 år gamle, klarer seg godt hjemme hos seg selv, vasker, ordner, baker, lager middag, passer oldebarn osv.

Jeg er så glad for at jeg fortsatt har dem, men jeg ser jo at det ikke er mange flere år nå.

Jeg gruer meg sånn til de ikke er mer. De har vært så viktige for meg, så snille, så tvers igjennom gode. Man snakker om "hel ved", og det har mine foreldre så absolutt vært. De har alltid vært der uansett, og vært de som alltid støttet, og alltid var der. 

De har gitt meg så mye gjennom oppvekst og voksenliv. Ikke økonomisk, men de har alltid vært der for meg. De har satt oss barna først, og etterhvert både barnebarn og oldebarn. De har lært oss alle så mye. 

Jeg nyter tida jeg har med dem, dessverre bor jeg langt unna, men vi ringes nesten hver dag. Og da prater vi mye om både fortid og nåtid, minner fra oppvekst og deres fortid, men også om nyheter, og deres og mitt hverdagsliv.

De lever her og nå de da, og de er fullt opptatt hver dag med diverse gjøremål, ettersom de har flere eiendommer som de ser til, og det er arbeid å gjøre både her og der. Men de liker å snakke om sitt yrkesliv, og min og min søsters barndom. Vi snakker også om hva som skjer politisk, og hva som ellers skjer nært og fjernt i verden. De er oppdatert på det meste,

De var godt utdannet begge to, og var i full jobb begge allerede på 60-tallet, Vi søstre vokste opp på 70-og 80-tallet. 

Jeg har fortalt dem hvor mye de har betydd for meg gjennom hele livet, og hvor viktig det er for meg at jeg hadde en så god barndom. Jeg forteller dem minner jeg har om barndommen min, som de kanskje ikke husker, men som det er godt å minnes. 

Jeg synes det er viktig at de vet hvor mye de betyr for meg, og også har betydd tidligere i livet mitt. 

 

 

[AnonymBruker]

Du er heldig❤️ 

Anonymkode: cdfc1...e47

[Majott]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du er heldig❤️ 

Anonymkode: cdfc1...e47

Jeg vet, og jeg vil jo at det alltid skal være sånn. Men det blir det jo ikke.

[AnonymBruker]

Ok.

Anonymkode: 39c16...9f8

[AnonymBruker]

Så godt å lese at du verdsetter dem 💕 Selv er jeg såvidt passert 30, og mor til 3 under 6. Mista pappa til kreft for et par år siden, og det ser mørkt ut for mammas kreftdiagnose nå.

 

Vi har vært heldige å ha et veldig godt forhold til foreldrene våre hele livet, men det er smertelig vondt at de ikke får se barnebarna vokse opp.

Jeg blir oppriktig glad for å lese om mennesker som har eller har hatt en god relasjon til foreldrene sine! Det er en bagasje gull verdt å ha med seg gjennom hele livet 💕

 

Nyt tiden mens du har dem, og sett pris på styrken og varmen de har gitt deg når de er borte ❤

Anonymkode: 595ac...ab9

[Ulrikke]

Jeg tror jeg vet litt om hvordan du føler det.... Mine foreldre er noen år yngre, men min far har akkurat blitt syk, og det var litt sånn "realiteten rett i fleisen" hvor man virkelig innser at det ikke blir som det er for evig....

Man får nyte det så lenge de er her! Klem til deg!

[AnonymBruker]

Ja, du er heldig, og det er flott at du viser at du setter pris på dem mens de er i live  

Jeg hadde et svært nært og godt forhold til mine foreldre, og vi var sammen omtrent daglig i alle år. Min mor døde dessverre alt for tidlig, hun var bare 60 år, og jeg kommer nok aldri helt over det tapet. Sorgen blekner, men savnet forsvinner aldri. Min far døde da han var 81, og han var min klippe i livet. Men selv om det ble tomt da han døde, så var det samtidig godt at han slapp mer smerte og sykdom, og fikk hvile. 

 

Anonymkode: bc848...4e2

[AnonymBruker]

Majott skrev (7 minutter siden):

De er snart 80 og 87 år gamle, klarer seg godt hjemme hos seg selv, vasker, ordner, baker, lager middag, passer oldebarn osv.

Jeg er så glad for at jeg fortsatt har dem, men jeg ser jo at det ikke er mange flere år nå.

Jeg gruer meg sånn til de ikke er mer. De har vært så viktige for meg, så snille, så tvers igjennom gode. Man snakker om "hel ved", og det har mine foreldre så absolutt vært. De har alltid vært der uansett, og vært de som alltid støttet, og alltid var der. 

De har gitt meg så mye gjennom oppvekst og voksenliv. Ikke økonomisk, men de har alltid vært der for meg. De har satt oss barna først, og etterhvert både barnebarn og oldebarn. De har lært oss alle så mye. 

Jeg nyter tida jeg har med dem, dessverre bor jeg langt unna, men vi ringes nesten hver dag. Og da prater vi mye om både fortid og nåtid, minner fra oppvekst og deres fortid, men også om nyheter, og deres og mitt hverdagsliv.

De lever her og nå de da, og de er fullt opptatt hver dag med diverse gjøremål, ettersom de har flere eiendommer som de ser til, og det er arbeid å gjøre både her og der. Men de liker å snakke om sitt yrkesliv, og min og min søsters barndom. Vi snakker også om hva som skjer politisk, og hva som ellers skjer nært og fjernt i verden. De er oppdatert på det meste,

De var godt utdannet begge to, og var i full jobb begge allerede på 60-tallet, Vi søstre vokste opp på 70-og 80-tallet. 

Jeg har fortalt dem hvor mye de har betydd for meg gjennom hele livet, og hvor viktig det er for meg at jeg hadde en så god barndom. Jeg forteller dem minner jeg har om barndommen min, som de kanskje ikke husker, men som det er godt å minnes. 

Jeg synes det er viktig at de vet hvor mye de betyr for meg, og også har betydd tidligere i livet mitt. 

 

 

Så godt å lese ❤️ Man leser altfor mange som ikke verdsetter sine foreldre og har dårlig forhold til dem . 

Anonymkode: c285a...94c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ok.

Anonymkode: 39c16...9f8

Du liker bedre å gasse deg i negative ting du eller? Fint når vi kan lese om positive ting og syns jeg, for det finns masse av det og. 

Anonymkode: c285a...94c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du liker bedre å gasse deg i negative ting du eller? Fint når vi kan lese om positive ting og syns jeg, for det finns masse av det og. 

Anonymkode: c285a...94c

Har ingenting i dette underforumet å gjøre.

Anonymkode: 39c16...9f8

[Nymerïa]

Jeg har dessverre ikke faren min lenger, og savner han enormt. Jeg angrer på alle de tingene jeg ikke fikk spurt han om. Det er sikkert vanskelig å forutse men jeg anbefaler å tenke gjennom hva du lurer på om livet deres eller slekta. Og se på gamle bilder og noter ned navn bakpå, jeg sitter med en hel haug med bilder av folk jeg ikke aner hvem er. Jeg skulle faktisk ha gitt en del for å vite livshistoriene deres.

[AnonymBruker]

❤

Anonymkode: 9d694...57c

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (3 minutter siden):

Jeg har dessverre ikke faren min lenger, og savner han enormt. Jeg angrer på alle de tingene jeg ikke fikk spurt han om. Det er sikkert vanskelig å forutse men jeg anbefaler å tenke gjennom hva du lurer på om livet deres eller slekta. Og se på gamle bilder og noter ned navn bakpå, jeg sitter med en hel haug med bilder av folk jeg ikke aner hvem er. Jeg skulle faktisk ha gitt en del for å vite livshistoriene deres.

Dette er så sant!
Jeg fikk interesse for slektsgransking, mye fordi ingen viste særlig mye om slekten min på fars side. Vi levde i troen på at den og den var mine oldeforeldre, men ingen visste sikkert. Jeg fant ut hvem både oldeforeldre og tippoldeforeldre på den siden var, og faren min ble så rørt og beveget da han fikk vite dette. Slekt og røtter er viktig!

Anonymkode: bc848...4e2

[Majott]

NymeriaRhoynar skrev (28 minutter siden):

Jeg har dessverre ikke faren min lenger, og savner han enormt. Jeg angrer på alle de tingene jeg ikke fikk spurt han om. Det er sikkert vanskelig å forutse men jeg anbefaler å tenke gjennom hva du lurer på om livet deres eller slekta. Og se på gamle bilder og noter ned navn bakpå, jeg sitter med en hel haug med bilder av folk jeg ikke aner hvem er. Jeg skulle faktisk ha gitt en del for å vite livshistoriene deres.

Jeg har allerede gjort det, jeg tenkte at jeg måtte gjøre det tidlig.

Min far var en av de som ble evakuert fra Finnmark under krigen, og jeg har fått han til å skrive om det, så vi har hans minner fra det. 

Jeg lurer ikke på så mye nå, heldigvis. For jeg har fått snakket om det meste, også med hans søsken. Så jeg kjenner hans historie godt. Og jeg og flere andre har holdt på med slektsgransking. så vi vet slekt langt tilbake.

Jeg må også si at jeg er lei meg for at du mistet din far så tidlig.<3

Det er et veldig godt råd da! Spør om slekta, og det man lurer på. Altfor mye går tapt når en eldre dør, enten det er en far en besteforeldre eller en tante/onkel. Det er mange historier der som man ikke får vite om sin far eller slektning. 

Nymeria, hvis du tenker på bilder, så se om din slekt kommer fra et bestemt sted, og se om det er en gruppe der på fb, som poster gamle bilder. Der kan du kanskje finne noen svar. Der er det ofte gamle bilder med navn. Se også på folketellinger osv, og kirkebøker. Der fant jeg mye fra mine forfedre.

 

Endret 26. oktober 2021 av Majott

[flusa]

❤❤

[Majott]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ja, du er heldig, og det er flott at du viser at du setter pris på dem mens de er i live  

Jeg hadde et svært nært og godt forhold til mine foreldre, og vi var sammen omtrent daglig i alle år. Min mor døde dessverre alt for tidlig, hun var bare 60 år, og jeg kommer nok aldri helt over det tapet. Sorgen blekner, men savnet forsvinner aldri. Min far døde da han var 81, og han var min klippe i livet. Men selv om det ble tomt da han døde, så var det samtidig godt at han slapp mer smerte og sykdom, og fikk hvile. 

 

Anonymkode: bc848...4e2

Vondt å høre at din mor gikk bort så altfor tidlig. Det er også veldig vondt å miste far, men om han led av smerte og sykdom, så var han nok klar for det. ❤️

 

[AnonymBruker]

Jeg er også glad jeg har pappaen min, han er veldig snill. Betaler det jeg ikke har råd til selv. 

Anonymkode: e177c...249

[Silla123]

Du er heldig. Jeg mistet pappa i fjor, og mamma i år. Jeg er bare 26 år. Misunner folk som snakker om besteforeldre som kan hente i barnehagen, besøker osv, da jeg savner det til 1-åringen min.

Ta vare på dem mens du har dem, livet er kort ❤️

[AnonymBruker]

Du er heldig. Jeg har også foreldre som kan beskrives slik du har gjort,de er bare noen år yngre. De har alltid vært der for oss og barnebarna. Men de er syke begge to,kjemper veldig lenge med diverse sykdommer. Uansett de er alltid der for barnebarna. Det gjør meg både glad og trist når jeg tenker på dem. Glad fordi jeg har hatt dem og trist å tenke at de kanskje ikke blir så lenge med oss. 

Anonymkode: 99614...161

[AnonymBruker]

Selv har jeg bare mamma igjen, pappa døde av kreft for noen år siden. Her har vi også hatt en fantastisk barndom med utrolig gode foreldre.

Anonymkode: 83dbf...082