Føler meg veldig sviktet

[AnonymBruker]

Litt langt innlegg, håper dere orker å lese.

Jeg mistet nettopp to venninner (de eneste venninnene jeg har her jeg bor) og jeg føler meg veldig nedbrutt av situasjonen.

Jeg flyttet til et nytt sted hvor jeg ikke kjente noen, like før pandemien, og jeg møtte umiddelbart C (første venninnen) via jobb. Vi bor også i nærheten av hverandre og hadde en del til felles så vi ble nære ganske fort. Men like fort merket jeg også at hun hadde en tendens til å være litt egoistisk. (Kommer tilbake til dette senere i innlegget.)
Så møtte jeg T (andre venninnen) noen måneder senere og vi hadde veldig lik barndom (i en ikke positiv forstand) så vi snakket mye om hvordan det har påvirket oss, og hvordan det påvirket relasjoner nå i voksen alder. Vi er alle tre voksne, jeg er 34, C er 30 og T blir 40 snart.

Siden T og jeg ofte snakket om vonde og vanskelige situasjoner, ble det også ofte en del "uttømming" om ting som frustrerte oss med andre. Venner, kjærester, kolleger, familie osv.
Hun hørte på meg, jeg hørte på henne.
Jeg fortalte henne derfor om C og situasjoner hvor jeg følte hun utnyttet meg og var egoistisk.
For å ta ett eksempel, hun ba meg passe hunden hennes som er veldig redd for å være alene. Hunden er også redd hos meg så jeg prøvde å si til C at det var viktig å la hunden komme til meg litt og litt om gangen. C svarte hun var enig og sa at det hun skulle bare ville ta max to timer.
Etter tre timer sender jeg melding og spør om hun nærmer seg, hvor hun da har en ganske frekk holdning, nærmest litt sånn "slapp av, kommer snart" og først etter fire timer kommer hun endelig og henter hunden.
Dette er bare ett av mange eksempler.

Jeg feiret bursdagen min tidligere i år og inviterte både C og T, hvor jeg da introduserte de til hverandre. De kom veldig godt overens, noe jeg syns var hyggelig.

Så for to uker siden hadde jeg en vanskelig og veldig privat situasjon som jeg delte med de begge. Jeg håpet på støtte og de sendte begge litt halvhjertede meldinger til meg. Så dagen etter jeg opplevde noe som de vet at var grusomt for meg, så ser jeg at C har forlatt alle chatter jeg er med i på messenger. Jeg skjønte ingenting og spurte partneren hennes om hun har det bra, hvor han da svarte at T hadde fortalt henne at jeg har snakket dritt om henne. Jeg kjente jeg ble så sint! Jeg har ikke snakket dritt om henne heller, men fortalt om situasjoner hvor hun har oppført seg kjipt.

For det første, hvorfor har T fortalt C noe av det jeg har sagt til henne? Jeg har ikke fortalt noen av hennes venninner det hun i frustrasjon har fortalt meg.
Hvorfor kommer ikke C til meg og spør om det er sant? Gir meg en sjanse til å forklare meg istedet for å passiv aggressivt fjerne seg fra chatter, slik at jeg skal se det og ikke skjønne noenting? 

Pga måten dette ble gjort på og pga tidspunktet så valgte jeg å blokkere de begge. Jeg trenger ikke sånt i livet mitt.
Er dette virkelig vanlig oppførsel i voksen alder? Føler det er veldig ungdomsskole drama?

Anonymkode: 33ca0...7f8

[AnonymBruker]

Får helt ærlig et dårlig inntrykk av deg her. Vær litt mer obs på hvordan du behandler menneskene rundt deg. Hvordan har du egentlig vært en ressurs for C og T? Det virker som om det meste handler om deg i disse relasjonene. 

Anonymkode: bdfbd...182

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Får helt ærlig et dårlig inntrykk av deg her. Vær litt mer obs på hvordan du behandler menneskene rundt deg. Hvordan har du egentlig vært en ressurs for C og T? Det virker som om det meste handler om deg i disse relasjonene. 

Anonymkode: bdfbd...182

Jeg forteller om det som har skjedd hvor det selvsagt handlet om min opplevelse og hvordan jeg følte meg sviktet? 

Jeg var en ressurs for C og T på følgende måter:

For C stilte jeg opp gjentatte ganger. Som barnevakt for hunden. Hun kom til meg gjentatte kvelder fordi hun hadde problemer med svigermoren sin. Jeg var konstant tilgjengelig på tlf, noe hun veldig sjelden var. 

For T var jeg en svært god venninne. Hun hadde store problemer i livet og jeg hørte på henne timesvis og ga henne gode råd. Jeg fikk sjelden det samme tilbake. 

Usikker på hvordan du klarte å snu på dette til å handle om at jeg har oppført meg dårlig? Hilsen TS

Anonymkode: 33ca0...7f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Litt langt innlegg, håper dere orker å lese.

Jeg mistet nettopp to venninner (de eneste venninnene jeg har her jeg bor) og jeg føler meg veldig nedbrutt av situasjonen.

Jeg flyttet til et nytt sted hvor jeg ikke kjente noen, like før pandemien, og jeg møtte umiddelbart C (første venninnen) via jobb. Vi bor også i nærheten av hverandre og hadde en del til felles så vi ble nære ganske fort. Men like fort merket jeg også at hun hadde en tendens til å være litt egoistisk. (Kommer tilbake til dette senere i innlegget.)
Så møtte jeg T (andre venninnen) noen måneder senere og vi hadde veldig lik barndom (i en ikke positiv forstand) så vi snakket mye om hvordan det har påvirket oss, og hvordan det påvirket relasjoner nå i voksen alder. Vi er alle tre voksne, jeg er 34, C er 30 og T blir 40 snart.

Siden T og jeg ofte snakket om vonde og vanskelige situasjoner, ble det også ofte en del "uttømming" om ting som frustrerte oss med andre. Venner, kjærester, kolleger, familie osv.
Hun hørte på meg, jeg hørte på henne.
Jeg fortalte henne derfor om C og situasjoner hvor jeg følte hun utnyttet meg og var egoistisk.
For å ta ett eksempel, hun ba meg passe hunden hennes som er veldig redd for å være alene. Hunden er også redd hos meg så jeg prøvde å si til C at det var viktig å la hunden komme til meg litt og litt om gangen. C svarte hun var enig og sa at det hun skulle bare ville ta max to timer.
Etter tre timer sender jeg melding og spør om hun nærmer seg, hvor hun da har en ganske frekk holdning, nærmest litt sånn "slapp av, kommer snart" og først etter fire timer kommer hun endelig og henter hunden.
Dette er bare ett av mange eksempler.

Jeg feiret bursdagen min tidligere i år og inviterte både C og T, hvor jeg da introduserte de til hverandre. De kom veldig godt overens, noe jeg syns var hyggelig.

Så for to uker siden hadde jeg en vanskelig og veldig privat situasjon som jeg delte med de begge. Jeg håpet på støtte og de sendte begge litt halvhjertede meldinger til meg. Så dagen etter jeg opplevde noe som de vet at var grusomt for meg, så ser jeg at C har forlatt alle chatter jeg er med i på messenger. Jeg skjønte ingenting og spurte partneren hennes om hun har det bra, hvor han da svarte at T hadde fortalt henne at jeg har snakket dritt om henne. Jeg kjente jeg ble så sint! Jeg har ikke snakket dritt om henne heller, men fortalt om situasjoner hvor hun har oppført seg kjipt.

For det første, hvorfor har T fortalt C noe av det jeg har sagt til henne? Jeg har ikke fortalt noen av hennes venninner det hun i frustrasjon har fortalt meg.
Hvorfor kommer ikke C til meg og spør om det er sant? Gir meg en sjanse til å forklare meg istedet for å passiv aggressivt fjerne seg fra chatter, slik at jeg skal se det og ikke skjønne noenting? 

Pga måten dette ble gjort på og pga tidspunktet så valgte jeg å blokkere de begge. Jeg trenger ikke sånt i livet mitt.
Er dette virkelig vanlig oppførsel i voksen alder? Føler det er veldig ungdomsskole drama?

Anonymkode: 33ca0...7f8

Dette kjente jeg meg veldig igjen i! For så og si akkurat det samme skjedde med meg og to «venniner» for et par måneder siden. Forskjellen var at jeg gikk ut av Snapchat gruppen vi hadde, hvorpå de da slettet og blokket meg..

 

Jeg forstår at du gjorde det i affekt, men jeg synes likevel ikke noe om blokkering. Man trenger ikke å ha kontakt selv om man fremdeles er «venner» på sosiale media. Med en gang man blokker er det plutselig ingen vei tilbake, da blir samtalen veldig klein på forhånd hvertfall.. Ikke ta det som kritikk, for jeg forstår som skrevet deg også

 

Føler du at dette er mennesker du ville gitt en ny sjanse? Eller er du ferdig med de, derfor du blokkerte dem?

Anonymkode: a8ed6...e3b

[BobbySocks]

Du snakket dritt om henne. Hun vil ikke ha giftige personer i livet sitt. Slutt å vær en slik megge!

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (2 minutter siden):

Du snakket dritt om henne. Hun vil ikke ha giftige personer i livet sitt. Slutt å vær en slik megge!

Snakket dritt? I slike «trekantvennskap» er det helt vanlig å snakke om den tredje vennen uten at det nødvendigvis skal være dritt?? 

Anonymkode: a8ed6...e3b

[BobbySocks]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Snakket dritt? I slike «trekantvennskap» er det helt vanlig å snakke om den tredje vennen uten at det nødvendigvis skal være dritt?? 

Anonymkode: a8ed6...e3b

Nei, det er IKKE normalt å baksnakke den ene vennen til den andre. Det ser du jo nå konsekvensene av.

[AnonymBruker]

Du burde ha snakket med C om at du opplevde at hun utnyttet deg. Da kunne dere pratet sammen og kanskje løst det. Istedenfor snakket du ned C til T.

TS, når du snakket negativt om C til T, så fikk T et innblikk i hvordan du behandler venner. Om hun er smart, ville hun da ha tenkt "TS snakker ned den andre venninna hennes, så hva stopper henne i å snakke ned meg til andre?" 

Personlig unngår jeg folk som snakker og utleverer andre venner, for da kan jeg ikke stole på at de ikke vil snakke om og utlevere meg til andre. Jeg foretrekker venner som konfronterer meg så vi kan snakke om det, ikke noen som prater med andre om meg. 

Du gjorde en feil her når du snakket om C istedenfor MED C. 

Kjip situasjon, men nå har du lært. 

 

Anonymkode: 6797e...d33

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (4 minutter siden):

Nei, det er IKKE normalt å baksnakke den ene vennen til den andre. Det ser du jo nå konsekvensene av.

Baksnakker? Du må jo kunne lufte ting med venner uten at det skal være baksnakking? 
 

Dersom du mener det er baksnakking er det jo mye som vil kategoriseres som det dersom man kjenner de samme menneskene? Det er ikke baksnakking når man forteller om en situasjon, og ønsker vennen sin oppfatning?

Og hva om ts er redd for konfrontasjon? Og dette er hennes måte å takle på? Slutt med spydigheter og sett deg i andre situasjon…

Anonymkode: a8ed6...e3b

[AnonymBruker]

Jeg håper dere en tenåringer 😅 Selv ville jeg styrt unna sånt drama. Noen næres av det. 

Anonymkode: 5731c...a41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Baksnakker? Du må jo kunne lufte ting med venner uten at det skal være baksnakking? 
 

Dersom du mener det er baksnakking er det jo mye som vil kategoriseres som det dersom man kjenner de samme menneskene? Det er ikke baksnakking når man forteller om en situasjon, og ønsker vennen sin oppfatning?

Og hva om ts er redd for konfrontasjon? Og dette er hennes måte å takle på? Slutt med spydigheter og sett deg i andre situasjon…

Anonymkode: a8ed6...e3b

Selvfølgelig skal man ikke snakke om venner til venner. 

Har man behov for å snakke med noen om en venn, så snakker man med noen som aldri vil møte denne vennen, eller aldri vil bli venn med denne personen, som f.eks et søsken, en mor eller en far. 

Jeg har to venner som ikke snakker sammen. Jeg snakker aldri om den ene vennen til den andre. Om jeg har et problem med ei venninne, så snakker jeg med den aktuelle venninna, så får vi snakket ut om det og løst problemet.

Når TS snakket om C til T, så vil T tenke at "ok, hun snakker ned andre venner. Da er det logisk å tenke at hun også vil snakke ned meg til andre istedenfor å komme til meg om det er et problem" 

Anonymkode: 6797e...d33

[AnonymBruker]

Kvinner ass…

Anonymkode: 0d24c...6a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Snakket dritt? I slike «trekantvennskap» er det helt vanlig å snakke om den tredje vennen uten at det nødvendigvis skal være dritt?? 

Anonymkode: a8ed6...e3b

Nei, det er det ikke. Det man sier bak en persons rygg, er noe man burde kunne si til personen som blir snakket om - ansikt til ansikt. Er det noe jeg misliker med en person, eller er uenig i - så tar jeg det opp med det den det gjelder. Trenger jeg noen innspill, tar jeg hvertfall det ikke opp med en tredje venn. Er det rart det blir trekant drama?

Anonymkode: a75f0...5d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Selvfølgelig skal man ikke snakke om venner til venner. 

Har man behov for å snakke med noen om en venn, så snakker man med noen som aldri vil møte denne vennen, eller aldri vil bli venn med denne personen, som f.eks et søsken, en mor eller en far. 

Anonymkode: 6797e...d33

Signerer denne.

Anonymkode: a75f0...5d9

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, det er det ikke. Det man sier bak en persons rygg, er noe man burde kunne si til personen som blir snakket om - ansikt til ansikt. Er det noe jeg misliker med en person, eller er uenig i - så tar jeg det opp med det den det gjelder. Trenger jeg noen innspill, tar jeg hvertfall det ikke opp med en tredje venn. Er det rart det blir trekant drama?

Anonymkode: a75f0...5d9

Helt enig! 

Jeg hadde reagert helt likt som C, for det du gjorde var baksnakking TS.

Anonymkode: 7e632...1db

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Snakket dritt? I slike «trekantvennskap» er det helt vanlig å snakke om den tredje vennen uten at det nødvendigvis skal være dritt?? 

Anonymkode: a8ed6...e3b

Nei, det er absolutt ikke normalt. Eller, kanskje er det normalt i den forstand at mange gjør det... Men det betyr ikke at det er innafor. Det er respektløst og viser til at man er en dårlig venn. 

Hvis man har noe man behøver å lufte vedrørende en venns oppførsel, så diskuterer man dette direkte med vennen selv. Hvis man har behov for input fra en ekstern tredjepart, så lufter man det for noen som ikke kjenner til vennen det snakkes om! 

Anonymkode: 7e632...1db

[AnonymBruker]

Mange som er moralens vokter her  Gjetter ingen av dere aldri har snakket om andre til andre (just a wild guess) 😛 

Anonymkode: a8ed6...e3b

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Mange som er moralens vokter her  Gjetter ingen av dere aldri har snakket om andre til andre (just a wild guess) 😛 

Anonymkode: a8ed6...e3b

Joda, jeg har gjort det tidligere, da jeg var ung og ikke hadde funnet ut av hva slags menneske jeg ønsket å være enda. 

Fra rundt 25 og oppover kan jeg med hånden på hjertet si at jeg aldri har sagt noe negativt om et annet menneske til andre enn personen det gjelder. Ikke om venner, ikke om familie, ikke om fremmede. Fordi jeg ikke ønsker at barna mine skal vokse opp i en verden hvor det blir sett på som akseptabelt. De lærer av oss, og jeg ønsker å lære dem respekt, kjærlighet og omtenksomhet. 

Baksnakking er ikke noe jeg ser på som vanskelig å unngå hvis man ønsker å la det vær, så jeg forstår ikke hvordan det kan være så uforståelig at man aldri gjør det? 

Anonymkode: 7e632...1db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Joda, jeg har gjort det tidligere, da jeg var ung og ikke hadde funnet ut av hva slags menneske jeg ønsket å være enda. 

Fra rundt 25 og oppover kan jeg med hånden på hjertet si at jeg aldri har sagt noe negativt om et annet menneske til andre enn personen det gjelder. Ikke om venner, ikke om familie, ikke om fremmede. Fordi jeg ikke ønsker at barna mine skal vokse opp i en verden hvor det blir sett på som akseptabelt. De lærer av oss, og jeg ønsker å lære dem respekt, kjærlighet og omtenksomhet. 

Baksnakking er ikke noe jeg ser på som vanskelig å unngå hvis man ønsker å la det vær, så jeg forstår ikke hvordan det kan være så uforståelig at man aldri gjør det? 

Anonymkode: 7e632...1db

Som sagt, moralens vokter….

 

Selv om du ikke sier det fremfor barna dine er det ikke dermed sagt at du aldri «baksnakker» noen på noen som helst vis? 
Altså i dagens «krenka-samfunn» gjør du nok det.. 

 

At du ikke sier det fremfor barna dine skulle bare mangle, ikke noe du bør være stolt over… ? Stoooor klapp på skulderen til deg - ikke…..

Anonymkode: a8ed6...e3b

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Som sagt, moralens vokter….

 

Selv om du ikke sier det fremfor barna dine er det ikke dermed sagt at du aldri «baksnakker» noen på noen som helst vis? 
Altså i dagens «krenka-samfunn» gjør du nok det.. 

 

At du ikke sier det fremfor barna dine skulle bare mangle, ikke noe du bør være stolt over… ? Stoooor klapp på skulderen til deg - ikke…..

Anonymkode: a8ed6...e3b

Jeg snakker jo ikke om kun ting jeg sier eller ikke sier foran barna mine, det har jeg ikke nevnt. Jeg har sagt at jeg ikke ønsker barna mine (eller dine, eller noen andres barn) skal vokse opp i en verden hvor det blir sett på som akseptabelt. De hører langt mer enn vi tror og ønsker, og vi kan ikke bare oppføre oss ordentlig når de hører på - for så å være drittsekker andre ganger. 

Jeg sier jo spesifikt at jeg ikke lenger snakker negativt om mennesker med mindre jeg har noe å si direkte til personen det gjelder. Jeg har tenkt negative ting, absolutt, men jeg holder det for meg selv. 

Det kan du, og alle andre, også velge å gjøre. Vi har alltid et valg. 

Anonymkode: 7e632...1db