Nå flytter han fra barna

[AnonymBruker]

Og han, eller jeg, blir den store, stygge ulven.

Vi har vært sammen i over ti år. Før vi i det hele tatt traff hverandre, hadde han og barnemor vært skilt nesten tre. Det hindret ikke barnemor i å lage så mye helvete hun bare klarte. Hun lot være å levere ungene, og lot være å hente. Hun ringte timer før hun skulle noe hun hadde visst om lenge, slik at far måtte ta over barna. Hun valset ut og inn av vårt hus som det passet henne, for hun visste at vi ikke ville lage noe opptrinn foran ungene. I samtaler med FVK var hun enig i at hun ikke skulle gjøre det, men i praksis bare kjørte hun på.

Jeg var lenge ganske stille. Tenkte at det går seg til. Nå, mange år senere, ser jeg at det ikke gjorde det. Og nå gidder jeg ikke mer!

Jeg har fått meg jobb 70 mil herfra. Jeg diskuterte ikke med mannen om jeg skulle søke, og har ikke diskutert med han om jeg skal si ja. Men jeg har for noen dager siden informert han om at jeg flytter i mars. Det er ikke noe å diskutere. Jeg er lei av å måtte forstå at hensynet til barna veier tyngre enn å konfrontere mor.

Mannen sier han blir med. Det er selvsagt opp til han. Han har allerede ordnet avtale med megler og huset blir solgt. De yngste barna er 12 og 15 nå.

Han blir ulven. Eller jeg. I mors fortelling om dette i alle fall. Men sannheten er en annen.

 

Anonymkode: 05084...8a4

[AnonymBruker]

Nja. Sannheten er jo at han flytter fra barna. 

 

Anonymkode: 3153e...008

[AnonymBruker]

Men det er 13 år siden han var sammen med barnas mor, og yngste er 12? Skilt før fødsel? 

Anonymkode: 3153e...008

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men det er 13 år siden han var sammen med barnas mor, og yngste er 12? Skilt før fødsel? 

Anonymkode: 3153e...008

Ja

Anonymkode: 05084...8a4

[AnonymBruker]

Spesielt å flytte fra barna sine

Anonymkode: e49fe...c2b

[AnonymBruker]

Nja, han er jo ikkje skyld fri når han flytter fra barna pga ny dame. 

Anonymkode: 86bb5...6f4

[AnonymBruker]

For en kvalm mann du har.

Anonymkode: 92e03...3a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nja, han er jo ikkje skyld fri når han flytter fra barna pga ny dame. 

Anonymkode: 86bb5...6f4

Etter 10 år er hun vel ikke "ny dame"?!!

TS: Uakseptabel oppførsel fra barnas mor. Og enda verre: hvorfor har ikke din mann satt ned foten? Jeg hadde flyttet alene. 

Antar dere ikke har felles barn. 

Anonymkode: 8710e...d2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Etter 10 år er hun vel ikke "ny dame"?!!

TS: Uakseptabel oppførsel fra barnas mor. Og enda verre: hvorfor har ikke din mann satt ned foten? Jeg hadde flyttet alene. 

Antar dere ikke har felles barn. 

Anonymkode: 8710e...d2a

Ingen felles barn.
Jeg skjønner hva du mener. Jeg har lyst til å flytte alene, og jeg har sagt til han at det kan godt hende han flytter for ingenting. Det er for lite, for sent.
Men samtidig er jeg ikke klar for å slippe han helt, og min tanke var at jeg flytter, og besøker han en gang i måneden eller så. Sjekke om det er noe å berge.
Men jeg kommer ikke til å hindre han i å flytte.

ts

Anonymkode: 05084...8a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ingen felles barn.
Jeg skjønner hva du mener. Jeg har lyst til å flytte alene, og jeg har sagt til han at det kan godt hende han flytter for ingenting. Det er for lite, for sent.
Men samtidig er jeg ikke klar for å slippe han helt, og min tanke var at jeg flytter, og besøker han en gang i måneden eller så. Sjekke om det er noe å berge.
Men jeg kommer ikke til å hindre han i å flytte.

ts

Anonymkode: 05084...8a4

Hvordan kan du respektere en mann som hverken klarer å stå opp for seg selv (og dere begge to), og heller ikke velger å sette barna sine først? Forståelig at du flytter, uforståelig at han flytter etter. For meg hadde det vært helt dødfødt uansett, og hvis du evt føler på noe av det samme hadde det nok vært fint for barnas del om han ble tydelig informert om det, så har de kanskje en sjans til å bli valgt likevel... 

Anonymkode: 1214f...17e

[AnonymBruker]

I denne historien finnes det to ulver og en dott. Og to uskyldige barn.

Anonymkode: f3690...088

[AnonymBruker]

Hva sier ungene selv da? Ifølge loven så er de gamle nok til å velge hvilken forelder de vil bo hos.

Anonymkode: 707e3...fe7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ingen felles barn.
Jeg skjønner hva du mener. Jeg har lyst til å flytte alene, og jeg har sagt til han at det kan godt hende han flytter for ingenting. Det er for lite, for sent.
Men samtidig er jeg ikke klar for å slippe han helt, og min tanke var at jeg flytter, og besøker han en gang i måneden eller så. Sjekke om det er noe å berge.
Men jeg kommer ikke til å hindre han i å flytte.

ts

Anonymkode: 05084...8a4

Ja, det blir jo hans tap isåfall. Høres ut som han har skjønt han har dritt skikkelig på draget og nå gjør alt for å berge forholdet. Når han prioriterer DEG over barna høres det jo sånn ut. 

Selvsagt kan du ikke nekte han å flytte. Jeg tror allikevel jeg hadde funnet min egen leilighet, så måtte han bo alene. 

Når det sagt: Barna på 12 og 15 kan:

1) Velge selv hvor de vil bo mest.

2) Fint pendle til forelder nr 2 i skoleferier etc. (Høres ut som det er verdens undergang at en forelder velger å flytte).

Godt du tar ansvar og flytter fra dette galskapet, denne ex-kona høres psyk og kontrollerende ut. 

Anonymkode: 8710e...d2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan kan du respektere en mann som hverken klarer å stå opp for seg selv (og dere begge to), og heller ikke velger å sette barna sine først? Forståelig at du flytter, uforståelig at han flytter etter. For meg hadde det vært helt dødfødt uansett, og hvis du evt føler på noe av det samme hadde det nok vært fint for barnas del om han ble tydelig informert om det, så har de kanskje en sjans til å bli valgt likevel... 

Anonymkode: 1214f...17e

Jeg trodde på han når han sa at alt ble gjort for barnas beste. At det ikke var noe poeng å krangle med mor om det ene eller andre, for det ville gå utover barna. Jeg trodde oppriktig på det.

Så går årene og jeg blir mer og mer sliten av det. Lei av at ting "oppstår" midt i andre ting vi har planlagt, eller er på, men så "må" han ta seg av barna. For det er til barnas beste at de ikke vet at mor har ditcha de og presset de på far.

Jeg vet ikke om vi kan redde forholdet. Og jeg føler på at det ikke er mitt problem. Jeg har funnet meg i alt mulig rart, nå gjør jeg det ikke lenger. Hva de andre gjør får være opp til de.
 

ts

Anonymkode: 05084...8a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva sier ungene selv da? Ifølge loven så er de gamle nok til å velge hvilken forelder de vil bo hos.

Anonymkode: 707e3...fe7

De vet ikke noe om dette ennå.

Anonymkode: 05084...8a4

[AnonymBruker]

Så ikke bare er han konfliktsky som bare rakkern og lar moren holde på som hun vil, men han tenker også å flytte fra barna? Skikkelig kjernekar! 💪🏼
 

 

Anonymkode: 88bf9...a14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Etter 10 år er hun vel ikke "ny dame"?!!

TS: Uakseptabel oppførsel fra barnas mor. Og enda verre: hvorfor har ikke din mann satt ned foten? Jeg hadde flyttet alene. 

Antar dere ikke har felles barn. 

Anonymkode: 8710e...d2a

Ja, men husk på at slike saker har flere sider før du dømmer. Hadde du hørt morens versjon hadde du nok sett saken annerledes.
 

Mannen flytter fra barna, og det må være veldig sårt for dem. Dere straffer barna for konflikten dere har pågående, så jeg skjønner jo at far blir den stygge ulven her. Du har jo ikke tvingt han til å bli med, så sånn sett har jo ikke du noe skyld i hans valg. Du har selvsagt rett i å ta valg som er riktig for deg, men mannen din burde først og fremst satt barnas behov først. 

Anonymkode: 902e9...570

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

De vet ikke noe om dette ennå.

Anonymkode: 05084...8a4

Hva gjør du om de velger å flytte med far da?

Anonymkode: 150e2...a20

[AnonymBruker]

Håper jo virkelig du er kvinne nok til å fortelle far at han ikke får sove i din nye leilighet! At du ikke kommer Til å lage plass til han der! At du gjør det i god tid før han selger sitt hus.

Anonymkode: 45e71...b3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ingen felles barn.
Jeg skjønner hva du mener. Jeg har lyst til å flytte alene, og jeg har sagt til han at det kan godt hende han flytter for ingenting. Det er for lite, for sent.
Men samtidig er jeg ikke klar for å slippe han helt, og min tanke var at jeg flytter, og besøker han en gang i måneden eller så. Sjekke om det er noe å berge.
Men jeg kommer ikke til å hindre han i å flytte.

ts

Anonymkode: 05084...8a4

Du burde absolutt finne ut hva du egentlig vil med han. Han er jo en dott. Burde du ikke heller bare la han fare så kan han hanskes opp med bm på egen hånd, men fortsatt ha samvær med ungene? Om han flytter 70 mil, blir samvær vanskelig. Du vil jo ikke engang være med han ser det ut som.
 

Han mister min respekt når han så lett pakker sakene og drar fra ungene sine. 

Anonymkode: bcdf9...0d2