Redd for å føde

[AnonymBruker]

Hjelp! Plutselig begynt å kjenne på litt redsel for å føde, hva kan jeg gjøre? Er i uke 26 så er jo no way back...

Anonymkode: f6023...ee4

[AnonymBruker]

Snakke med helsepersonell om det, helst noen du oppfatter som sympatiske - enten det er jordmor på helsestasjon, fastlege eller noen på sykehuset.

Jeg tror egentlig det er lurt å unngå å lese så mye om fødsler og fødselsangst på nettfora også. Det er veldig mye rart innimellom de konstruktive innleggene, som fort kan både øke angst og gi en underlige forestillinger. 

Anonymkode: 7e24c...c74

[AnonymBruker]

Jeg var dritredd. Det hjalp litt å se på utvalgte bilder fra fødsler. F.eks evarosebirth på instagram. Så sterke og harmoniske bilder! Grudde meg fortsatt veldig, men fikk liksom et inntrykk av at det er kraftfullt også.

Anonymkode: 05bf5...eda

[tussi84]

Jeg var også redd før fødsel. Og det er nok veldig mange.

For min del da så var jeg sikker på at jeg ikke kom til å overleve, og at smertene var uoverkommelig. 

Det som skjedde var at smertene ikke var uoverkommelig. Jeg hadde bedøvelser i form av epidural, og derfor var det bare vondt inne i mellom. Skikkelig Tannverk er verre, om du har hatt det noen gang. Og en annen ting du glemmer hvor vondt du hadde det når barnet er ute. Jeg husker ikke mer enn hvor jeg hadde vondt enn når jeg skal beskrive smertene, hvor vondt det var har jeg glemt. Og som du ser jeg døde ikke..

Fødselen kommer til å bedre enn du tror. Du er i de beste hender. Lytt til kroppen, og til jordmor så går dette kjempefint. 

[AnonymBruker]

TS her. 
Takk for alle svar! Skal til jordmor denne uken å da skal jeg mote meg opp til å si det!

Anonymkode: f6023...ee4

[Gjest 123 eller noe]

Må ikke være redd for å si det til jordmor, det er best å få snakket om det.  Er i uke 26 også, og begynner å grue meg litt selv. Jeg vet jo det går bra, jeg har jo gjort det før - det er vel derfor jeg gruer meg litt ekstra fordi jeg husker det var ganske vondt. Men ikke så gale at jeg ikke ville gjøre det en gang til, og i tillegg ikke ble skremt til å ønske meg keisersnitt. Så det går nok bra. Jeg spiste som en gris forrige svangerskap og gikk opp 30 kg som gikk rett i babyen i tillegg, nå er jeg akkurat på gjennomsnittet på kurven og det er babyen også.. så jeg tror det blir lettere denne ganga også. Ikke vær redd for å si ja takk til epidural heller, jeg skal ha den på 5 cm åpning, som jeg fikk anbefalt av jordmor - ikke ligge 2 dager og vri meg i smerter og rier uten søvn fordi jeg var sta og ville føde uten

[AnonymBruker]

Alle fødsler er forskjellige, og jeg husker jeg gruet meg helt ekstremt med begge barna mine. Med første husker jeg at jeg angret mens jeg lå på føden for nå måtte baby ut uansett og det var ingen vei tilbake. 

Jeg fikk epidural og fødsel gikk som en lek! Følte hverken rier, revning eller klipping. Til tross for dette gruet jeg meg veldig til fødsel nr to.  Fikk epidural da også og fødselen gikk som en lek for nr to også 😊

Kunne lett ha fødet et barn til imorgen med den føde erfaringen jeg har. 

Men som sagt så er jo alle fødsler ulike, og jeg så for meg et smertehelvette, men så var det ikke så ille som jeg forestilte meg. 

Når du har komt til uke 37 så tror jeg du er såpass lei av å være gravid og tung at du gleder deg til å føde 😄

Anonymkode: 4c2af...352

[AnonymBruker]

Det gjør vondt, men er absolutt overkommelig 😊 tenk på alle som har født før deg, mange får til og med flere barn, så dette kommer du igjennom 🙂 men snakk med jordmor og ikke vær redd for å stille dumme spørsmål. Ikke les om skrekkhistorier, de er tross alt i mindretall.

Anonymkode: 05e0a...c2c

[AnonymBruker]

1) Finn ut hva med fødselen som skremmer deg

2) dersom det er smerter; krev epidural. Du har rett på smertelindring så dersom anestesi eller andre skulle mene det er for sent eller et eller annet sånn, så krever du spinal-bedøvelse. Velg i tillegg pudendal-blokkade, det hjelper veldig godt på smerten i skjeden når ungen skal presses ut. Jeg hadde epidural med begge men kun pudendal med andremann. Var veldig stor forskjell! 
 

3) snakk om det, ikke bare med helsepersonell, men også med din partner. Man kan tro at man kjenner hverandre så man ikke trenger å prate om det men i en travel hverdag så kan ting bli tatt av det ene og andre. Jeg satt meg ned å snakket med mannen min om hva jeg var redd for og må si det hjalp veldig mye.. bare å vite at han visste , også hjelper det å sette ord på ting. 
 

4) skriv fødebrev. Trenger ikke være så langt, men der kan man få frem essensen på hva man ønsker i fødselen . Da blir det lettere for jordmor osv å kommunisere og skjønne akkurat deg og dine behov. 
 

5) les deg opp på anaotmi og hvilke fødestilling som er hensiktsmessige. Med førstemann lå jeg på rygg hele fødselen fordi jordmødrene antagelig syns det var enklest på den måten.. men skjønner jo nå hvorfor den fødselen ble såpass lang og vond. 

Anonymkode: daa52...cf3