Barn og hva mor og far bestemmer

[AnonymBruker]

Jeg syns det var vanskelig å skrive overskrift, så beklager om den ble litt feil/rar.

 

Vi har kommet inn i en situasjonen hvor barnet sjelden hører på avgjørelser far tar, uten å avklare det med mor i tillegg. F.eks hvis far sier til barnet at sånn og sånn er greit/ikke greit, så går barnet å avklarer dette med mor før barnet tar beskjeden til følge.

Hvordan skal vi få snudd dette, slik at avgjørelser tatt av far står seg uten at barnet føler mor må ha siste ordet? Vi ønsker ikke at mor sier til barnet at det må høre på far uten å sjekke med mor, for da er det jo mor som fortsatt bestemmer. 

Hvordan  kan dette løses på en naturlig måte? 😊

Anonymkode: 4dcdb...3b8

[Hactar]

Hvis mor vet at far allerede har svart, kan hun jo si, "hva sa far?", og vise til at det er det som gjelder.

Om barnet spør mor først, kan mor av og til la være å ta avgjørelsen og heller be barnet spørre far. For eksempel hvis det gjelder å få lov til å gjøre ditten eller datten, når det er far som skal være hjemme og ansvarlig den aktuelle tiden.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan det er hos dere, men jeg måtte gå litt i meg selv og begynne selv å følge mer det som far "bestemmer". Det var altfor mye andre veien. Når det er større avgjørelser så diskuterer vi jo og blir enige, men det ble ofte slik jeg ville til slutt. Småting tar man avgjørelser på der og da, men jeg kunne finne på å overkjøre ham om jeg ikke var enig.

Barnet trengte å se i praksis at far også bestemmer, ikke bare bli fortalt det. Barnet viser far mye mer respekt etter at jeg også begynte å gjøre det.

Anonymkode: 5769d...8ba

[AnonymBruker]

Da svarer mor at det far sa er riktig. 

Barna gjør det samme her. Går mer på at de trur de får viljen hos den andre. Noe som ikke er tilfelle. Så jeg sier at pappa har helt rett. Hjelper ikke å komme til meg. Når jeg veit hva de vil før de spør sier jeg at dette er har faren allerede bestemt. Gå til han hvis dere er misfornøyd. Jeg har ingenting mer å si.

Anonymkode: 2ebfd...6d5

[AnonymBruker]

Er det når de får nei av far de sjekker hos mor? For isåfall er det jo bare for å se om man får lov likevel, ganske naturlig å prøve begge foreldrene 😄 Da må mor bare støtte hva enn far sa (og ta det opp med ham om hun er uenig da). Akkurat den er vel vanskelig å få slutt på annet enn å være veldig konsekvent så de til slutt ikke gidder. 

Om det er alle avgjørelser positive også så tenker jeg at i en periode til det sitter så må jo mor bare spørre om de har spurt far allerede, og om de ikke har gjort det ta en avgjørelse men hvis de har gjort det spørre hva han sa og si at det gjelder. Spør de alltid mor først kan man rute til far noen ganger om man ønsker at det blir mer likt. Må sikkert bare gjøres over tid da. Det har kanskje blitt sånn fordi de har fått tilsnakk av mor pga noe de fikk lov til av far feks..? Da må man jo passe på det da at man sjekker om det har blitt hørt med den andre forelderen før man sier at noe ikke er lov feks?

Anonymkode: 3874e...a0a

[AnonymBruker]

Er det ofte forskjellig svar fra mor og far bør jo foreldrene snakke sammen og bli mer enige Eller man kan sjekke med hverandre før man svarer barna (med mindre det er veldig små ting)

Anonymkode: 3874e...a0a