Den vanskelige kjærligheten, orker ikke mer, men klarer jeg et liv uten han?

[AnonymBruker]

Traff en mann for tre år siden. 
Jeg var egentlig ikke klar i det hele tatt for å treffe en mann, men falt totalt for han. 
Pga erfaring så var jeg skeptisk og var klar på enkelte ting: Det skulle være 100% slutt med eksen og ikke noe stress der. Han var helt klar på at de kun samarbeidet om barna (som er unge voksne) og det var ikke noe mer. Det var tross alt tre år siden de var gått fra hverandre, så jeg stolte på han. 
Det viste seg å ikke stemme. De var som en familie fortsatt, de bare bodde ikke sammen. 
Så da han traff meg ble det massevis av styr med ekskona. Hun gjorde alt for å ødelegge mellom oss, han var konfliktsky og turte ikke si fra. Jeg så alle røde flagg, men var forelsket og overså flaggene. Vi flyttet sammen for ca ett år siden. Dette har fortsatt helt frem til nå, vi har vært i parterapi der han fikk beskjed om at det var ikke plass til tre i et forhold og at han måtte si fra til eksen. Barna hans vil heller ikke treffe oss noe særlig, de liker ikke meg, de er farget av morens snakk. 
Det har også vært andre tilfeller der han har skuffet meg veldig, ikke stilt opp for meg, ikke sett/hørt meg. 
Han er veldig kjærlig hjemme, klemmer og kysser på meg hele tiden. Men, han er også veldig egoistisk. 
Vi har det topp sammen på f.eks ferie. 
Han er svært raus med gaver, men han kan f.eks ikke snakke om følelser og er ekstremt konfliktsky. 
Vi har et godt sexliv og jeg er veldig fysisk tiltrukket av han. 
Men, tror jeg begynner å innse at han ikke er en mann jeg ønsker. Jeg ønsker en mann som er der for meg, som jeg kan stole 100% på uansett. En jeg kan snakke med når ting ikke er greit uansett hva det gjelder og som støtter og gir meg råd.At vi er et team.  Mulig jeg er altfor kravstor? 
Problemet er at jeg er jo glad i han og er så redd jeg vil angre om jeg bryter med han! På en annen side, så er jeg ikke lykkelig med han og ser ikke for meg en fremtid med han…. 
Det gjør så vondt å bli dradd slik frem og tilbake mellom følelser. 
Vet ikke hva jeg skal gjøre. 
Vi er godt voksne, skal ikke ha barn.  
 

Takk for at du leste❤️

Anonymkode: ff05f...08a

[AnonymBruker]

Ser ikke poenget i å være i et forhold hvor du ikke er lykkelig.

Fungerer ikke forholdet, så bør en prøve å jobbe med det. Jeg forstår det slik at dere allerede har prøvd det. Da ville jeg bare gitt opp. God sex kan du få andre steder. Crazy ekser blir du aldri kvitt...

Anonymkode: dcac9...950

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ser ikke poenget i å være i et forhold hvor du ikke er lykkelig.

Fungerer ikke forholdet, så bør en prøve å jobbe med det. Jeg forstår det slik at dere allerede har prøvd det. Da ville jeg bare gitt opp. God sex kan du få andre steder. Crazy ekser blir du aldri kvitt...

Anonymkode: dcac9...950

Eksen hans har roet seg nå, men alle tillitsbruddene gjennom tiden vi har vært sammen ( ikke bare eksen, andre ting også, men ikke utroskap) har gjort at jeg ikke stoler på han lenger. Han vet om dette, og mener han jobber med det, men jeg ser ingen/veldig lite endring. 

Anonymkode: ff05f...08a

[Nymerïa]

Jeg synes ikke du er for kravstor. At man er på hverandres side er fundamentet i et forhold for mange av oss. Muligens med unntak av barn, men ikke ekser eller andre.

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (5 minutter siden):

Jeg synes ikke du er for kravstor. At man er på hverandres side er fundamentet i et forhold for mange av oss. Muligens med unntak av barn, men ikke ekser eller andre.

Takk. 
Ja, jeg tenker også det. Det har vært mange tilfeller der han har føyd eksen eller gjort bare som han selv ønsker på tross av at han vet at det er vondt for meg. 

Anonymkode: ff05f...08a

[AnonymBruker]

Min erfaring tilsier at lite endrer seg, så du må selv bestemme om feilene hans er noe du kan leve med (og forvente i framtiden), eller om du vil få det bedre uten. Jeg tror det skal mye til før folk endrer seg radikalt.

Dette med eksen og ungene er jo leit, men det er opp til han å være ærlig og ryddig i forhold til det; han burde sagt klart i fra på et tidlig tidspunkt om at han forventet at alle skulle være glad på hans vegne og ta godt imot deg. At han ikke gjorde det og lot det hele nå et ugreit konfliktnivå er sikkert motsatt resultat av det han ønsket, men vitner om en konfliktskyhet som er problematisk. Det burde gå helt fint for både eks og store unger at far er i et fint og stabilt forhold.

Det virker ikke som om dere har problemer som er uløselige - dere har det jo stort sett fint sammen etter hva jeg forstod - men om du stoler på at han ønsker og er villig til å løse problemene er vel det store spørsmålet her..

Anonymkode: 2df94...c1f

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Traff en mann for tre år siden. 
Jeg var egentlig ikke klar i det hele tatt for å treffe en mann, men falt totalt for han. 
Pga erfaring så var jeg skeptisk og var klar på enkelte ting: Det skulle være 100% slutt med eksen og ikke noe stress der. Han var helt klar på at de kun samarbeidet om barna (som er unge voksne) og det var ikke noe mer. Det var tross alt tre år siden de var gått fra hverandre, så jeg stolte på han. 
Det viste seg å ikke stemme. De var som en familie fortsatt, de bare bodde ikke sammen. 
Så da han traff meg ble det massevis av styr med ekskona. Hun gjorde alt for å ødelegge mellom oss, han var konfliktsky og turte ikke si fra. Jeg så alle røde flagg, men var forelsket og overså flaggene. Vi flyttet sammen for ca ett år siden. Dette har fortsatt helt frem til nå, vi har vært i parterapi der han fikk beskjed om at det var ikke plass til tre i et forhold og at han måtte si fra til eksen. Barna hans vil heller ikke treffe oss noe særlig, de liker ikke meg, de er farget av morens snakk. 
Det har også vært andre tilfeller der han har skuffet meg veldig, ikke stilt opp for meg, ikke sett/hørt meg. 
Han er veldig kjærlig hjemme, klemmer og kysser på meg hele tiden. Men, han er også veldig egoistisk. 
Vi har det topp sammen på f.eks ferie. 
Han er svært raus med gaver, men han kan f.eks ikke snakke om følelser og er ekstremt konfliktsky. 
Vi har et godt sexliv og jeg er veldig fysisk tiltrukket av han. 
Men, tror jeg begynner å innse at han ikke er en mann jeg ønsker. Jeg ønsker en mann som er der for meg, som jeg kan stole 100% på uansett. En jeg kan snakke med når ting ikke er greit uansett hva det gjelder og som støtter og gir meg råd.At vi er et team.  Mulig jeg er altfor kravstor? 
Problemet er at jeg er jo glad i han og er så redd jeg vil angre om jeg bryter med han! På en annen side, så er jeg ikke lykkelig med han og ser ikke for meg en fremtid med han…. 
Det gjør så vondt å bli dradd slik frem og tilbake mellom følelser. 
Vet ikke hva jeg skal gjøre. 
Vi er godt voksne, skal ikke ha barn.  
 

Takk for at du leste❤️

Anonymkode: ff05f...08a

Si farvel til mannen nå ...han er ikke din og kommer aldri til å bli det heller...Let opp din egen mann isteden..der du er førstevalget🌹

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Min erfaring tilsier at lite endrer seg, så du må selv bestemme om feilene hans er noe du kan leve med (og forvente i framtiden), eller om du vil få det bedre uten. Jeg tror det skal mye til før folk endrer seg radikalt.

Dette med eksen og ungene er jo leit, men det er opp til han å være ærlig og ryddig i forhold til det; han burde sagt klart i fra på et tidlig tidspunkt om at han forventet at alle skulle være glad på hans vegne og ta godt imot deg. At han ikke gjorde det og lot det hele nå et ugreit konfliktnivå er sikkert motsatt resultat av det han ønsket, men vitner om en konfliktskyhet som er problematisk. Det burde gå helt fint for både eks og store unger at far er i et fint og stabilt forhold.

Det virker ikke som om dere har problemer som er uløselige - dere har det jo stort sett fint sammen etter hva jeg forstod - men om du stoler på at han ønsker og er villig til å løse problemene er vel det store spørsmålet her..

Anonymkode: 2df94...c1f

De er nok ikke uløselige, men har jobbet med dette i snart tre år, men det har vært så mye skuffelser. I saker der det er naturlig at partner støtter opp så har han sviktet totalt. Dette skjønner han ikke før jeg sier det til han, først da går det opp for han at han burde vært der for meg. 

Anonymkode: ff05f...08a

[AnonymBruker]

Det er tillitsbruddet som er verst. Du har mistet tilliten pga alt som har skjedd. Det er vanskelig å få tilliten tilbake. Det samme skjedde meg. Samarbeidet for barna. Var mye sammen med moren. Prioriterte familien fremfor meg. Hadde det fantastisk ilag. Når vi var alene. Men han prioriterte sin x altfor mye. Jeg klarte ikke mer etter 3,5 år.  

Anonymkode: 60852...6a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er tillitsbruddet som er verst. Du har mistet tilliten pga alt som har skjedd. Det er vanskelig å få tilliten tilbake. Det samme skjedde meg. Samarbeidet for barna. Var mye sammen med moren. Prioriterte familien fremfor meg. Hadde det fantastisk ilag. Når vi var alene. Men han prioriterte sin x altfor mye. Jeg klarte ikke mer etter 3,5 år.  

Anonymkode: 60852...6a1

Ja, det er veldig vanskelig. 
Som sagt så har eksen roet seg nå, men tillitsbruddene sitter i. Han prøver nok å jobbe med det, men føler ikke han gjør en innsats. Han prøver helt til han kommer enten han støter på en ubehagelighet som kan bli en konflikt eller at det går utover noe han vil, da sårer han heller meg. 

Anonymkode: ff05f...08a

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det er veldig vanskelig. 
Som sagt så har eksen roet seg nå, men tillitsbruddene sitter i. Han prøver nok å jobbe med det, men føler ikke han gjør en innsats. Han prøver helt til han kommer enten han støter på en ubehagelighet som kan bli en konflikt eller at det går utover noe han vil, da sårer han heller meg. 

Anonymkode: ff05f...08a

Han vil jo bare ha deg så lenge det ikke koster han noe..at han velger å såre deg når han kommer i klemma sier jo alt egentlig..!.

Nå er det jo opp til deg da..å bestemme hvor lenge du vil la deg lure...jeg tipper han forsvinner når han får napp hos en han liker bedre..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Eksen hans har roet seg nå, men alle tillitsbruddene gjennom tiden vi har vært sammen ( ikke bare eksen, andre ting også, men ikke utroskap) har gjort at jeg ikke stoler på han lenger. Han vet om dette, og mener han jobber med det, men jeg ser ingen/veldig lite endring. 

Anonymkode: ff05f...08a

Du må ikke "høre" på hva han sier, men hva han gjør. Er det ingen endring, så er det dette du må leve med om du skal være med denne mannen. Ønsker du det? Nei, han kommer ikke til å endre seg. Det kan godt hende at han VIL endre seg. Men det er ikke tanken som teller, dessverre...

Anonymkode: dcac9...950

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Du må ikke "høre" på hva han sier, men hva han gjør. Er det ingen endring, så er det dette du må leve med om du skal være med denne mannen. Ønsker du det? Nei, han kommer ikke til å endre seg. Det kan godt hende at han VIL endre seg. Men det er ikke tanken som teller, dessverre...

Anonymkode: dcac9...950

Har sagt det til han mange ganger, at jeg er lei av ord og lovnader…jeg vil se handling. 

Anonymkode: ff05f...08a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er tillitsbruddet som er verst. Du har mistet tilliten pga alt som har skjedd. Det er vanskelig å få tilliten tilbake. Det samme skjedde meg. Samarbeidet for barna. Var mye sammen med moren. Prioriterte familien fremfor meg. Hadde det fantastisk ilag. Når vi var alene. Men han prioriterte sin x altfor mye. Jeg klarte ikke mer etter 3,5 år.  

Anonymkode: 60852...6a1

Kom du deg greit videre? Var du fortsatt glad i han da du gikk? 
TS 

Anonymkode: ff05f...08a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Kom du deg greit videre? Var du fortsatt glad i han da du gikk? 
TS 

Anonymkode: ff05f...08a

Ja elsket han over alt på jord. Er ikke helt over. Men jeg var nedprioritert. Hun kom fremfor meg hele tiden. De reiste på ferier ilag, og var sammen i høytider. En dag var det jo bare å innse… men det er helt forferdelig. Vi hadde verdens beste forhold utenom dette. Men hans x tok for mye plass.

Anonymkode: 60852...6a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har sagt det til han mange ganger, at jeg er lei av ord og lovnader…jeg vil se handling. 

Anonymkode: ff05f...08a

Og du har skjønt nå at det aldri kommer til å komme handling? Eller tenker du at etter lovnad nr 36345 så kommer han plutselig til å holde ord?

Anonymkode: dcac9...950

[AnonymBruker]

Mye bedre å være alene enn i et dårlig forhold. Da vet du hva du har å forholde deg til. 

Du fortjener en som kun elsker deg, ikke en med den bagasjen i tillegg. Har kommer ikke til å endre seg, han har det vel ganske greit.

Anonymkode: b641e...753

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Traff en mann for tre år siden. 
Jeg var egentlig ikke klar i det hele tatt for å treffe en mann, men falt totalt for han. 
Pga erfaring så var jeg skeptisk og var klar på enkelte ting: Det skulle være 100% slutt med eksen og ikke noe stress der. Han var helt klar på at de kun samarbeidet om barna (som er unge voksne) og det var ikke noe mer. Det var tross alt tre år siden de var gått fra hverandre, så jeg stolte på han. 
Det viste seg å ikke stemme. De var som en familie fortsatt, de bare bodde ikke sammen. 
Så da han traff meg ble det massevis av styr med ekskona. Hun gjorde alt for å ødelegge mellom oss, han var konfliktsky og turte ikke si fra. Jeg så alle røde flagg, men var forelsket og overså flaggene. Vi flyttet sammen for ca ett år siden. Dette har fortsatt helt frem til nå, vi har vært i parterapi der han fikk beskjed om at det var ikke plass til tre i et forhold og at han måtte si fra til eksen. Barna hans vil heller ikke treffe oss noe særlig, de liker ikke meg, de er farget av morens snakk. 
Det har også vært andre tilfeller der han har skuffet meg veldig, ikke stilt opp for meg, ikke sett/hørt meg. 
Han er veldig kjærlig hjemme, klemmer og kysser på meg hele tiden. Men, han er også veldig egoistisk. 
Vi har det topp sammen på f.eks ferie. 
Han er svært raus med gaver, men han kan f.eks ikke snakke om følelser og er ekstremt konfliktsky. 
Vi har et godt sexliv og jeg er veldig fysisk tiltrukket av han. 
Men, tror jeg begynner å innse at han ikke er en mann jeg ønsker. Jeg ønsker en mann som er der for meg, som jeg kan stole 100% på uansett. En jeg kan snakke med når ting ikke er greit uansett hva det gjelder og som støtter og gir meg råd.At vi er et team.  Mulig jeg er altfor kravstor? 
Problemet er at jeg er jo glad i han og er så redd jeg vil angre om jeg bryter med han! På en annen side, så er jeg ikke lykkelig med han og ser ikke for meg en fremtid med han…. 
Det gjør så vondt å bli dradd slik frem og tilbake mellom følelser. 
Vet ikke hva jeg skal gjøre. 
Vi er godt voksne, skal ikke ha barn.  
 

Takk for at du leste❤️

Anonymkode: ff05f...08a

Kanskje et brudd er det som skal til for å få det du ønsker med han? 

Jeg bare tenker at du setter ned foten, du vil ikke ha det sånn som det er nå. Og hvis du går, så kanskje kan det repareres når han skjønner alvoret. Eller så blir det ikje reparert, men da vet du at du slipper å ha det sånn. 

Høres ut som en litt dumsnill fyr, som blir dratt i alle retninger. Så høres ut som en kjip situasjon for han også, egentlig. Han bør egentlig en tur til familievern kontoret tror jeg etter å ha funnet ut hvordan han skal få sitt privat liv til å fungere

Anonymkode: 441d8...9b0

[AnonymBruker]

Klem til deg! Ikke rart det er vanskelig å avslutte når mannen din har fått deg til å føle deg uviktig i tre år. 
 

Men du ER viktig, du fortjener bedre, og selvfølgelig kan du finne kjærligheten på nytt. Du har til og med lært endel om hva du ikke skal ha på veien. Du har funnet deg kjæreste tidligere, og du vil gjøre det igjen! 

Anonymkode: 122a9...d3a

[AnonymBruker]

Tusen takk for fine ord 🥰 

Jeg vil gjerne gå, men jeg får det ikke til. Jeg dras for og imot hele tiden.  
Tillitsbruddene har stort sett skjedd tidligere, men han hadde en stor tabbe senest i starten på september ang. eksen. 
Terapauten hadde gitt han beskjed om hvordan håndtere en spesifikk situasjon med eksen om den oppstod. Han var enig som bare det. Situasjonen oppstod og han feilet 100% i håndteringen. 
Ble så skuffet, trodde han hadde lært noe i terapi. Han ble helt satt ut da jeg konfronterte han med det, og ga beskjed til eksen at det ikke var greit. Men, skaden var skjedd, hadde jeg tilfeldigvis ikke oppdaget det, så ville jeg aldri fått vite det. 
Men, er så redd jeg vil angre…Er så redd jeg vil angre. Jeg er  jo så glad i han, men han har såret meg dypt så mange ganger. 

Anonymkode: ff05f...08a