Hvorfor er det så ekstremt vanskelig for visse å gi et komplement?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt noen slike venninner. Oftest føler jeg at det er kvinner som er slik med andre kvinner.
At de ikke klarer å gi et kompliment eller heie på hverandre. 
Føler at mange kvinner bare vil konkurrere med hverandre og ikke klarer å rose andre uten å føle at de selv da blir dårligere. 

Har flere ganger opplevd å være stolt over noe jeg har laget eller fått til og fortalt det til noen slike venninner som bare kommer med en halvveis uinteressert kommentar som kan oppfattes ganske overlegen. 

Jeg synes dette er så utrolig synd. Kunne ønske at folk bare kunne dele glede. 
Jeg har ingen problem med å skryte av og heie på andre, men det frister å slutte med det til de personene som ikke egentlig gjør det tilbake.

Anonymkode: 30e23...693

[AnonymBruker]

Kan ikke svare for alle, men i mitt tilfelle er det fordi jeg hater å få komplimenter selv. Da faller det ikke særlig naturlig for meg å gi komplimenter heller.

Anonymkode: 18083...9a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan ikke svare for alle, men i mitt tilfelle er det fordi jeg hater å få komplimenter selv. Da faller det ikke særlig naturlig for meg å gi komplimenter heller.

Anonymkode: 18083...9a7

Føler det samme! 

Er veldig vanskelig å ta i mot komplimenter. Og når du ikke har hatt en oppvekst med mye komplimenter, er ikke det en naturlig del. Derfor. 

Dårlig selvbilde er også en grunn. Ikke nødvendigvis noe vondt ment å ikke gi komplimenter, snarere tvert imot.. 

 

Anonymkode: 226e4...bb4

[AnonymBruker]

Hva er det som gjør at dere ikke liker å få komplimenter da? 

Det finnes jo sikkert flere grunner. Jeg har jo også opplevd de som jeg virkelig tror egentlig er eldig usikre og egentlig bare er sjalu. Men det er jo langt i fra alle. 

Kanskje vi er veldig forskjellige da. Jeg føler ikke jeg har noe problem med å ta imot komplimenter og jeg er veldig raus med komplimenter når jeg synes noen er flinke eller ser fin ut osv. Men kanskje det ikke faller alle så naturlig å si det fine de tenker rett ut.

Anonymkode: 30e23...693

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva er det som gjør at dere ikke liker å få komplimenter da? 

Det finnes jo sikkert flere grunner. Jeg har jo også opplevd de som jeg virkelig tror egentlig er eldig usikre og egentlig bare er sjalu. Men det er jo langt i fra alle. 

Kanskje vi er veldig forskjellige da. Jeg føler ikke jeg har noe problem med å ta imot komplimenter og jeg er veldig raus med komplimenter når jeg synes noen er flinke eller ser fin ut osv. Men kanskje det ikke faller alle så naturlig å si det fine de tenker rett ut.

Anonymkode: 30e23...693

Sjalusi handler det ikke om for min del i alle fall.

Er sikkert fordi jeg er sjenert av natur, og har dårlig selvtillit og selvbilde. Jeg gir veldig mange komplimenter inni hodet mitt, men det blir liksom aldri til at jeg sier det høyt til de det gjelder. 
 Det er nok som du sier; alle er forskjellige 🙂

Anonymkode: 18083...9a7

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så viktig for deg å få komplimenter? Jeg gir kompliment når jeg mener det, men ikke for alt mulig rart. Er ikke så glad i å få komplimenter heller, det føles liksom litt påtatt. 

Det er noe annet å ikke få støtte av sine venner da, støtte er viktig. 

Anonymkode: b5bd9...86b

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad på andres vegne og stiller gjerne spørsmål for at de skal kunne dele mer og for å vise interesse. Men kommer ikke alltid på hva jeg skal si av kompliment annet enn "åh så bra" og så smiler jeg. Har ikke behov for komplimenter selv heller.

Tror det handler mer om "love languages". Kanskje du kan observere om venninnene dine viser at de er glad i deg på en av de andre formene?

Anonymkode: db419...327

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvorfor er det så viktig for deg å få komplimenter? Jeg gir kompliment når jeg mener det, men ikke for alt mulig rart. Er ikke så glad i å få komplimenter heller, det føles liksom litt påtatt. 

Det er noe annet å ikke få støtte av sine venner da, støtte er viktig. 

Anonymkode: b5bd9...86b

Det er vel mer støtte jeg tenker på da. Jeg bryr meg ikke så mye om å få komplimenter fra fremmede, men jeg tenker mest på venner som unngår å gi ros til hverandre når det egentlig passer seg veldig og nesten blir merkelig å ikke si noe fint. Vanskelig å forklare hvilke situasjoner det er. 

Tror kanskje jeg er sensitiv på det også fordi jeg har hatt flere dårlige venner i oppveksten som virkelig ikke har unnet meg noe som de selv ikke fikk (for eksempel en venninne som ba meg om å takke nei til en skole jeg kom inn på, bare fordi hun ikke kom inn og hun følte seg så dårlig). Har opplevd mye sånn smått også (jeg fikk en 5-er og vennen fikk en 4-er på prøven og resten av skoledagen måtte jeg bruke på å muntre henne opp. Eller da en fyr sjekket opp meg og ikke henne, så gikk hele kvelden til at hun var lei seg. 

Anonymkode: 30e23...693

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er vel mer støtte jeg tenker på da. Jeg bryr meg ikke så mye om å få komplimenter fra fremmede, men jeg tenker mest på venner som unngår å gi ros til hverandre når det egentlig passer seg veldig og nesten blir merkelig å ikke si noe fint. Vanskelig å forklare hvilke situasjoner det er. 

Tror kanskje jeg er sensitiv på det også fordi jeg har hatt flere dårlige venner i oppveksten som virkelig ikke har unnet meg noe som de selv ikke fikk (for eksempel en venninne som ba meg om å takke nei til en skole jeg kom inn på, bare fordi hun ikke kom inn og hun følte seg så dårlig). Har opplevd mye sånn smått også (jeg fikk en 5-er og vennen fikk en 4-er på prøven og resten av skoledagen måtte jeg bruke på å muntre henne opp. Eller da en fyr sjekket opp meg og ikke henne, så gikk hele kvelden til at hun var lei seg. 

Anonymkode: 30e23...693

Skjønner deg veldig godt i at negative opplevelser som det du oppgir får konsekvenser for nye vennskap i ettertid. Jeg har også opplevd lignende hendelser i barndommen. Det som hjalp meg var bl.a. å lære å godkjenne meg selv. Jeg trenger ikke lengre at andre gir meg ros og støtte fordi jeg vet hvem jeg er, hva jeg vil og gir meg selv "belønning" for det jeg oppnår. Jeg innser at dette er min oppgave. Ros fra venner er en bonus, ikke noe jeg blir skuffet over å ikke få.

Noe annet er forskjellsbehandling og enveis dersom de selv uttrykker at de f.eks. trenger støtte, men aldri gir tilbake. I de tilfellene er de nok ikke så gode venner.

Anonymkode: db419...327

[AnonymBruker]

Jeg driver med kunst.
 

Da opplever jeg hvordan vennene er, og ellers også stemmer det hvordan de ser på meg på. Det forsterkes gjennom hvordan de reagerer på mine bilder 

Noen vil kjøpe kunsten, andre vil gjerne få gratis, mens noen bryr seg null.

De som ikke bryr seg, ser knapt på kunsten, validerer den ikke og begynner heller å snakke om en annen venninne de har som er «virkelig god» i kunst. Og ikke ett ord om mine verk. Så skifter de tema til å snakke om musikken sin istedet. 
 

Mens jeg har venninner som elsker kunsten min og skryter den opp i skyene. Pluss noen midt på, men som forelsker seg i ett bestemt bilde og vil kjøpe.
 

Noen «ser» ikke verdien til andre. De mumler bare et «ok» og fortsetter å snakke om seg og musikken sin… Det er helt tydelig at vedkommende ikke liker det jeg lager men generelt er vedkommende nedlatende og skal være ovenpå og jeg får vibber om at vedkommende ikke liker MEG mer enn nødvendig heller, når ikke vedkommende engang klarer å si NOE fint om kunsten som ellers blir validert og skrytt av, av totalt fremmede omkring.  Altså, folk som ikke klarer å si noe fint til andre, er litt avstumpet følelsesmessig opplever jeg. Null innlevelse ellers i livet også. 
 

 

Anonymkode: 1da96...1c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg driver med kunst.
 

Da opplever jeg hvordan vennene er, og ellers også stemmer det hvordan de ser på meg på. Det forsterkes gjennom hvordan de reagerer på mine bilder 

Noen vil kjøpe kunsten, andre vil gjerne få gratis, mens noen bryr seg null.

De som ikke bryr seg, ser knapt på kunsten, validerer den ikke og begynner heller å snakke om en annen venninne de har som er «virkelig god» i kunst. Og ikke ett ord om mine verk. Så skifter de tema til å snakke om musikken sin istedet. 
 

Mens jeg har venninner som elsker kunsten min og skryter den opp i skyene. Pluss noen midt på, men som forelsker seg i ett bestemt bilde og vil kjøpe.
 

Noen «ser» ikke verdien til andre. De mumler bare et «ok» og fortsetter å snakke om seg og musikken sin… Det er helt tydelig at vedkommende ikke liker det jeg lager men generelt er vedkommende nedlatende og skal være ovenpå og jeg får vibber om at vedkommende ikke liker MEG mer enn nødvendig heller, når ikke vedkommende engang klarer å si NOE fint om kunsten som ellers blir validert og skrytt av, av totalt fremmede omkring.  Altså, folk som ikke klarer å si noe fint til andre, er litt avstumpet følelsesmessig opplever jeg. Null innlevelse ellers i livet også. 
 

 

Anonymkode: 1da96...1c8

Kunst er subjektivt som så mye annet av interesser og stil. Basert kun på om venner skryter av din personlige stil og interesse, vil ikke det si at de ikke liker og trives med deg basert på andre kvaliteter du har. Vil du heller at folk skal være uekte og si de liker noe når det ikke gjør det?

Anonymkode: db419...327

[SmuleSMitt]

Det er vanskelig for folk som ikke har det bra med seg selv og som føler seg som småfolk, å validere andre. Helt umulig for sånne usikre folk å gi komplimenter til andre, eller takke for noe. Det får de til å føle seg enda mindre enn hva de allerede føler seg.

Hvis de gir noe positivt til deg, i form av å virkelig se og anerkjenne din egenverdi, så føler de seg truet av deg. De velger å ikke anerkjenne deg, for da kan de tillate seg  føle seg større/bedre enn deg. 

Å ignorere dine styrker, prestasjoner og suksesser er èn ting. Ved å ikke gi deg oppmerksomhet på det du har fått til, det som er bra ved livet ditt, så har de på en måte ikke gjort noe galt fra eller til. De kommer på en måte unna med det, og du har ingen direkte påskudd for å trekke deg unna de. Du har ikke noe konkret du kan sette fingeren på. Bare den ekle følelsen av at du ikke blir sett og anerkjent som et menneske som får til noe. 

Andre med disse personlighetstrekkene vil derimot ta den enda lenger, med små stikk, nedlatende bemerkninger, påpeke dine "feil og mangler" gang på gang, tåkelegge dine erfaringer og meninger osv. 

Folk som ikke klarer å anerkjenne sine medmennesker er lite å samle på. De er småfolk som bør få marinere i sin egen avføring. 

[AnonymBruker]

On 10/25/2021 at 1:04 PM, AnonymBruker said:

Kan ikke svare for alle, men i mitt tilfelle er det fordi jeg hater å få komplimenter selv. Da faller det ikke særlig naturlig for meg å gi komplimenter heller.

Anonymkode: 18083...9a7

Du burde prøve å gi flere komplimenter, slik at hele konseptet blir mindre skummelt. Jeg ble mye bedre til å ta i mot komplimenter etter at jeg bestemte meg for å bli flinkere til å gi. Jeg tenker jo hyggelige ting om andre hele tiden, forskjellen nå er bare at jeg åpner kjeften og sier det høyt.

Anonymkode: fb482...1b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kunst er subjektivt som så mye annet av interesser og stil. Basert kun på om venner skryter av din personlige stil og interesse, vil ikke det si at de ikke liker og trives med deg basert på andre kvaliteter du har. Vil du heller at folk skal være uekte og si de liker noe når det ikke gjør det?

Anonymkode: db419...327

Selvfølgelig. Men er normalt å si noe fint til noe som er teknisk bra lagd. I det minste: «dette har du jobbet med» trenger ikke å si «så vakkert!» forventer ingenting, men denne personen har aldri vært noen som gir komplimenter i noen sammenhenger og som lytter kun for å lytte ferdig så han kan slippe til i samtalen og fortsette å snakke om seg og sitt. Den type menneske som også rakker ned på deg, er spydig og kommer med litt småstygge nedlatende kommentarer som normale mennesker aldri gjør. Du kunne ha malt det sixtinske kapell som michelangelo og han ville bare ha snøftet til det, for så å fremheve andres kunst i samme slengen som ikke er på samme nivå i det hele tatt. Greit at han ikke har peiling, men det er noe med holdningen. Vanskelig å gi ifra seg ekte godhet, tydeligvis, fordi det ikke er ekte men kun overflatisk. 

Anonymkode: 1da96...1c8

[AnonymBruker]

Jeg tror folk som ikke klarer å gi andre komplimenter på en måte tror at de selv gjør seg mindre ved å si noe fint om andre.

Skjønner virkelig ikke hvorfor, det koster så lite og kan bety så mye.

Anonymkode: e1bab...a4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror folk som ikke klarer å gi andre komplimenter på en måte tror at de selv gjør seg mindre ved å si noe fint om andre.

Skjønner virkelig ikke hvorfor, det koster så lite og kan bety så mye.

Anonymkode: e1bab...a4b

Nettopp dette! Kjenner igjen det, MÅ alltid være bedre, og tror de vet bedre enn alle andre selv om de ikke har peiling. Man blir sliten av sånne. Veldig drained.

Anonymkode: 1da96...1c8

[AnonymBruker]

Det faller meg ikke naturlig. Er ikke oppvokst med komplimenter heller, sikkert derfor. 
Men jeg tenker positive ting da, jeg bare sier det ikke høyt. Ikke med vilje, det bare slår meg ikke. 
eksempel, en kollega hadde på seg et veldig fint antrekk her om dagen. Jeg tenkte «wow, så flott hun var i dag». Så går det en times tid og jeg tenker « det burde jeg jo sagt til henne», men siden hun kom for en time siden, og jeg ikke sa det da, tenker jeg at da er det kleint og rart å plutselig nevne det ut av det blå.

Er likdom ikke komfortabel med komplimenter. Men prøver å bli bedre da. 

Anonymkode: b2f23...43f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det faller meg ikke naturlig. Er ikke oppvokst med komplimenter heller, sikkert derfor. 
Men jeg tenker positive ting da, jeg bare sier det ikke høyt. Ikke med vilje, det bare slår meg ikke. 
eksempel, en kollega hadde på seg et veldig fint antrekk her om dagen. Jeg tenkte «wow, så flott hun var i dag». Så går det en times tid og jeg tenker « det burde jeg jo sagt til henne», men siden hun kom for en time siden, og jeg ikke sa det da, tenker jeg at da er det kleint og rart å plutselig nevne det ut av det blå.

Er likdom ikke komfortabel med komplimenter. Men prøver å bli bedre da. 

Anonymkode: b2f23...43f

Syns det er noe rart med folk som ikke er komfortabel med å gi komplimenter. Du kunne lett ha sagt: i dag var du flott! I forbifarten! Er ikke vanskelig å gjøre andre glad…

Anonymkode: 1da96...1c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tror folk som ikke klarer å gi andre komplimenter på en måte tror at de selv gjør seg mindre ved å si noe fint om andre.

Skjønner virkelig ikke hvorfor, det koster så lite og kan bety så mye.

Anonymkode: e1bab...a4b

Det finnes jo også nok av de som mener at andre skal bekrefte dem for hver minste lille ting. Jeg vil heller ha få ektefølte komplimenter enn masse slike overfladiske greier man ikke nødvendigvis mener. Man bør ikke gi vennene sine verdi over hvor ofte de gir komplimenter, men heller kvaliteten av de. 

Anonymkode: b5bd9...86b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det finnes jo også nok av de som mener at andre skal bekrefte dem for hver minste lille ting. Jeg vil heller ha få ektefølte komplimenter enn masse slike overfladiske greier man ikke nødvendigvis mener. Man bør ikke gi vennene sine verdi over hvor ofte de gir komplimenter, men heller kvaliteten av de. 

Anonymkode: b5bd9...86b

Jeg bryr meg generelt døyten om de aller fleste andre mennesker, hvordan de ser ut og hva de gjør osv, men har skjønt at det er sosialt uakseptabelt, så derfor gir jeg komplimenter der det er forventet, men innerst inne mener jeg det ikke.

Anonymkode: 007b9...142