Når alle rundt deg venter barn

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren har lenge drømt om å bli foreldre, og om ca 1,5 år til når jeg er ferdig med studiene så vil vi starte å prøve. 

Samtidig blir så mange rundt oss gravide nå,  venner,  familie og nå svigersøster. Kjenner på en enorm glede for dem, samtidig som at jeg er trist fordi det føles ut som en evighet til det er våres tur.. 

1,5 år er jo ikke lenge til men når alle rundt deg opplever det som du så inderlig vil oppnå om halvannet år så føles det plutselig som en evighet til, og jeg kjenner at disse følelsene preger meg mye for tida.

Noen som kjenner seg igjen og som vil komme med noen råd/tips for å takle denne tiden/følelsene? 

 

Anonymkode: 6492d...570

[AnonymBruker]

Velkjent Prøv å tenke at ventetiden og arbeidet du gjør nå legger grunnlaget for å gi barnet et godt liv.

Anonymkode: e954f...61f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Velkjent Prøv å tenke at ventetiden og arbeidet du gjør nå legger grunnlaget for å gi barnet et godt liv.

Anonymkode: e954f...61f

Det var en veldig fin tanke. Det skal jeg gjøre  Tusen takk ❤️ 

Anonymkode: 6492d...570

[AnonymBruker]

Der har jeg vært. Gjennom 9 prøverørsforsøk opplevde jeg at alle nærmeste venninner, begge søsken, og begge svigersøsken, fikk 1-3 barn. Og da mener jeg alle.

Det som hjalp meg var å tenke på de som hadde det verre. Da jeg også hadde bekjente som mistet barn i to ulike aldre. Da var det lett å tenke at egen sorg tross alt ikke var så stor. 

Anonymkode: fd144...1a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Der har jeg vært. Gjennom 9 prøverørsforsøk opplevde jeg at alle nærmeste venninner, begge søsken, og begge svigersøsken, fikk 1-3 barn. Og da mener jeg alle.

Det som hjalp meg var å tenke på de som hadde det verre. Da jeg også hadde bekjente som mistet barn i to ulike aldre. Da var det lett å tenke at egen sorg tross alt ikke var så stor. 

Anonymkode: fd144...1a3

Uff, ja det er helt sant. Forferdelig det mange går gjennom.  Det er vanskelig å sette seg inn i. Har jo aldri prøvd før eller vært gravid før, så her er det kun tålmodigheten og ventetiden som gjør vondt..  Håper du har det fint ❤️ 

Anonymkode: 6492d...570

[AnonymBruker]

Hvis alle vennene dine får barn nå og du skal vente 1,5-2 år så vil jo de kanskje begynne på nr 2 når du er gravid med førstemann - så da har du uansett venninner du kan ha permisjon med og som har jevnaldrende barn

En annen litt bspnn praktisk fordel med at alle får barn nå er at du kanskje får arve en del - jeg har ihvertfall gitt alt vi brukte til våre barn videre til venninner. I tillegg kan du få tips om produkter som andre har testet ut for deg

Og, ja, jeg vet det høres klisje ut - men pass på å nyt tiden uten barn! Få unna alt dere har lyst å gjøre som er vanskelig å få til med barn - ikke minst kvalitetstid med hverandre - å dra ut begge to på kvelden er plutselig kjempevanskelig! 

Anonymkode: 711ab...ee6

[AnonymBruker]

Fokuser på alle de positive sidene ved å ikke ha barn, masse egentid, ingen forpliktelser ut over jobb/studier, du og kjæresten kan gå ut på byen, dra på fylla, reise (etter økonomi) osv uten å styre med en unge. Kan sove lenge på morningen, drive med hobbyer osv  Man er sjeldnere syk også uten småbarn, undervurdert perk av å ikke ha barn 😄 

Anonymkode: db711...d49

[AnonymBruker]

Da er jeg glad jeg slipper barn, 90% prakk med barn, det er som å skaffe seg hund. Men en hund har du ikke så lenge som et barn.

Anonymkode: 31a46...72c

[AnonymBruker]

Du kan fint få barn som student om mannen har jobb og dere klarer dere fint økonomisk😊

Jeg gjorde det, aldri angret 😊

Anonymkode: 66979...5a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kan fint få barn som student om mannen har jobb og dere klarer dere fint økonomisk😊

Jeg gjorde det, aldri angret 😊

Anonymkode: 66979...5a1

Ja, samboeren har fast jobb og god inntekt, så vi skulle nok klart oss fint.   Han er i tillegg noen år eldre enn meg så han kjenner jo på at det snart er på tide å starte. Men begge er liksom innstilt på at jeg må bli ferdig med studiene først, eller i det minste komme så langt i løpet at jeg ikke får barnet mens jeg enda studerer.. 

Anonymkode: 6492d...570

[AnonymBruker]

Fokuser på det fine ved å ikke ha barn. Masse egentid, kjærestetid, dere kan reise og være spontane. Deres tid kommer, og det du gjør nå vil gjøre permisjon og småbarnstid så mye lettere og bekymringsløst! 

Jeg er litt på andre siden. Jeg har en femåring og stresser ikke med nr. 2. Jeg varierer veldig om jeg vil eller ikke vil ha nr 2. Mannen min (ikke barnefar) har ingen unger og opplever at kompisene formerer seg én etter én. Jeg forstår fortvilelsen din og at hver uke føles som et år, for jeg ser på min mann hvor sårt det er når nok en kompis annonserer at han skal bli far. Men prøv å fokuser på alle godene dere har nå, for ingen kan forklare hvor lite tid til kjærlighet og seg selv man får etter barn. Det er virkelig en prøvelse for forholdet. Og jeg er ikke i tvil om at dere fikser det, men du har ett år igjen til å gjøre akkurat hva du vil! Prøv og nyt det. Kveldene hvor dere må ligge på sofaen fra kl 19 fordi ungen har lagt seg, kommer tidsnok ❤️ 

Anonymkode: 902b6...1ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, samboeren har fast jobb og god inntekt, så vi skulle nok klart oss fint.   Han er i tillegg noen år eldre enn meg så han kjenner jo på at det snart er på tide å starte. Men begge er liksom innstilt på at jeg må bli ferdig med studiene først, eller i det minste komme så langt i løpet at jeg ikke får barnet mens jeg enda studerer.. 

Anonymkode: 6492d...570

Mitt poeng var i hvert fall at en aldri vet hvor lang tid det tar, og det er normalt å måtte prøve en stund. Ville ikke vente med å bli ferdig å studere, når det strengt tatt ikke var nødvendig, for så å eventuelt finne ut etter det at det ville ta tid. Da tror jeg nemlig at jeg hadde blitt gal!

Anonymkode: 66979...5a1